julegavetekst til Aptoria

drøm eller virkelighet?

Stjernene blinket på den mørke himmelen. En stor mektig drage lå i snøen. Blanke glittende tårer rant fra dens vakre kinn. Naturen var preget av sorg. Ulvene ulte høyt i sorg. Og noen snøtigere var ikke mektige, eller skumle. De var svake og hjelpeløse. Ingenting var riktig lenger. Dragen lå for sin død. Bare et menneske kunne redde den. Mirianda.

Hun stirret ut i luften. Store snøkrystaller dalte ned fra himmelen. Hun gikk og kjente snøen knase under bena sine. Hun gikk forsiktig. En brå lyd stanset henne. Hun så seg skeptisk rundt. Det var noe stort som beveget seg mellom trærne. Brått hoppet en stor snøtiger fram fra mellom trærne. Den knurret og flekket tenner. Hun rygget et skremt steg bak. Snøtigeren hadde blåe øyne som stirret på henne. Et høyt ul lød, og i neste sekund kom en stor ulv med en gutt på ryggen. Gutten stirret med smale øyne på henne. Snøtigeren gikk noen steg nærmere og øynene mildnet.
- hvem er dere? Stammen hun.
- jeg er Morona, ulven er Wolfie, og Tigeren er Lilleje. Er du Mirianda? Gutten så snill ut. Hun rygget bak og rygget rett i stammen av et tre.
- eh.. Okei.. Ja mitt navn er Mirianda! Hvordan det? Gutten smilte.
- sett deg opp på Lilleje sin rygg. Du må bli med oss! Stemmen hans var truende og bestemt. Mirianda så det tryggest i å adlyde gutten. Hun smøg seg forsiktig opp på tigerens rygg. Hun klamret seg til pelsen. - da drar vi! Ulven begynte å løpe. Tigerne fulgte etter. Hun klamret seg til pelsen og la seg mot tigerens rygg.

Mirianda stirret skrekkslagen rundt seg. Midt under et stort tre lå en drage. Hun merket hvordan naturene var preget av sorg. Hvordan livet holdt på å renne ut av dragen. Hun hoppet forsiktig av tigeren. Gutten kom og tok hånden hennes. Han dro henne med bort til dragen.
- vær så snill og prøv å redde henne. Hvisket han.
- hva skal jeg kunne gjøre? Hun stirret på gutten og så på dragen.
- legg din hånd på den. Mirianda knelte ved dragens side og la begge hendene på den. Hun fikk sjokk. Men varme fra det hindsidige sprang fram. Dragen brølte. Et mystisk lys flerret skogen. Det sved i øynene. Hun hylte og ville ta vekk hendene , men kunne ikke. Det begynte å svarte for øynene hennes. Hun merket hjertetakten til dragen. Den økte. Lyset sluttet og hun falt bakover i snøen. Dragen reiste seg. Naturen ble preget av glede. Det brøt ut glede. Gutten kom og hjalp henne på bena.
- er dragen frisk?
- jeg kjente hjertetaktene øke…
- du er et vandrende mirakel.. Han ga henne en klem, og tok av seg et smykke, han hektet det rundt henne.



Mirianda våknet i sengen sin. Hun kunne ikke huske noe. Hodet verket. For en merkelig drøm hun hadde hatt. Hun hadde ridd på en snøtiger, og heelet en drage. Hun satte seg opp. Hun tok handen til halsen og kjente et smykke. Hadde det vært en drøm, eller hadde det vært virkelighet?

 

GOD JUL <3

Mysterygirl   Nordland

 

    Aptoria
NAWWWW! Tusen takk snille, snille, snille du skjønne vesen, flinke Mystery:D!!!! ELSKER, ELSKER den og DRAGE, SNØTIGER, ULV<3<3<3<3!!!!!!!!!! ELSK på navnene også og Mirianda er kjempe fint:D!

JULESTEMME
TANKESTEMME
HJERTESTEMME
ØNSKESTEMME
OG ALLE MULIGE STEMMER<3<3<3<3<3<3

STOOOOOR juleklem fra Aptoria<3<3<3<3!!!!

GOD JUL<3<3<3<3!!!!!

24/12/2008 15:13

 
    Mysterygirl
Glad for at du likte teksten=)<3<3

forsøkte å få med alle ønskene i alle tekstene=)=) <3

takk for superduper kommentar og STEMMER =D<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

STOR etter juls klem fra Mystery

28/12/2008 15:03

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.