julegavetekst til LinnEik

Quiera, den forsvunnende alv?


Himmelen var mørk og dekket av skyer. Man kunne skimte månen som lyste bak. Om skyene forsvant ville en magisk vinterverden komme til syne, i det en magisk dimensjon til en annen verden ville åpne seg. En verden med magiske ulver med blå glitrende øyne, store grønne, blå, svarte, hvite, lilla og røde drager. Hvite enhjørninger og pegasuser. Dansende alver, syngende nymfer, fløytespillende troll, lekende tusser, mystiske huldrer, Søte Dvergjomfruer, et lykkelig land. Et land som fantes i drømmer, et land folk ikke trodde eksisterte. Landet var ikke i samme dimensjon som den på jorden. Man syntes naturen var vakker på jorden, men den kunne ikke sammenliknes med naturen i Maaran. Nå søkte Maaran etter sin neste leder. Den lille alviske prinsessen som hadde forsvunnet.

Quiera satt lent inntil et tre. Hun hadde rømt fra barnehjemmet. Hun bar en tynn hvit kjole og en tykk kappe av ull. Hun tullet den varme ullpappen rundt seg. Forsøkte å hindre den bitende kulden i å spise seg. Det var skyer på himmelen og snøfnugg kom dalende fra den. Hun presset seg mot et stort og mektig tre. Hun satt stille og lyttet ut i natten. Alt var stille. Quiera så seg rundt. De grønne øynene så granskende mot etter truende skygger. Hun var vel trygg med dette store treet? Det virket så rolig, så avslappende. Om sommeren hadde bladene hatt en liten glans av sølv i seg. Øynene begynte sakte og gli igjen. knirk. det var noe som beveget seg. Quiera satt anspent mot treet og så seg redd rundt. Et par blanke blå øyne kunne skimtes mellom trær. De kom mot henne. Som om at noen hadde viftet med en tryllestav forsvant skyene. Månen lyste opp verden. Et knurr kunne høres. Månen fikk snøen til å glise som mange krystaller. En hvit, edel ulv kom gående ut på lysningen. Den var unaturlig stor, og pelsen var unormal hvit. Øynene var blåe og snille. Quiera reiste seg forsiktig.
- hvem er du? Spurte hun forsiktig. Ulven åpnet kjeften i et sprøtt, nesten liknende smil. Halen sveivet fra side til side. Quiera smilte. Ulven kom gående noen steg og stakk snuten sin inn i den tynne magen. Den snuste litt på henne før det glittret som i tusen stjerner, i ulvens blå øyne. Den la hodet bakover og ulte mot sky. En skygge kom fra ingensteds. SWOSJ, SWOSJ, sa det. Quiera lente seg mot den ulende ulven og begravde de kalde fingrene inn i den varme pelsen. Hun gjemte fjeset også i den. Det ble kraftig lufttrykk rundt henne og ulven.
                             Quiera så opp. Et stort mektig dyr sto noen meter unna. Halsen var lang full av pigger som stakk opp bak. Det glittret grønt i tusenvis av skjell. Hodet var edelt og grasiøst. Øynene var store, mørke og tillitsfulle. Den strakte det store hodet mot Quiera og åpnet munnen. Hun presset seg skremt mot ulven. Munnen var full av tenner. Ulven var like rolig. Det store vesenets øyne var så snille at Quiera roet seg fort. Dyret stakk snuten inn i magen hennes. En stor snute. Quiera strakte forsiktig ut en hånd. Det lyste opp. Fra skogen kunne det høres latter og sang. Det store visne treet fikk blader, som glinset i sølv. Ulven gliste så tennene ble blottet.
- Hopp opp på meg!
- Hvem er du?
- Quainnera, jeg er en drage
. Quiera gikk forsiktig bort til dragens side. Den la seg ned. Men fremdeles var det for høyt opp. Ulven tok plutselig tak i kjolen. Quiera gispet etter luft i det ulven reiste seg på bakbena og løftet henne opp på dragens rygg. Dragen reiste seg sakte opp på alle fire bena. Den strakte halsen i sky. Ulven hylte høyt og skingrende. Quiera la seg flatt mot dragens skjellete rygg. Hun klamret seg fast til en pigg. Dragene sank litt sammen. Den slo ut med vingene med et SWOSJ, så var den i luften. Quera lå med øynene knepet igjen noen sekunder før hun så opp. Det lyste fra det store treet. Ulevens hyl kunne høres. Dragen snurret og økte farten. Den laget en summende lyd i halsen. Quiera smilte og satte seg mer opp. De fløy mot månen. Dragen snudde med et og brølte. En potal åpnet seg med treets rot. Ulven stanset og ule og løp inn i portalen. Dragen la halsen ned og så målebevist mot portalen. Den begynte og stupe nedover. Quiera klamret seg fast til den og kjemte lufttrykket. Hun lukket øynene.

Quiera så seg rundt. Bakken var dekket av snø, men likevel sto trærne med masse blader på. En kvinne med langt, gult hår, og en blå kjole kom gående mot dem. Hun var tynn og liknet en jomfru fra magiske eventyr, men denne kvinnen var ekte. Quiera stirret overrasket på henne. Hun liknet det man kaldte for huldra i norske eventyr.
- hei Quainnera! Skippy! Sa hun lykkelig og strøk ulven kjærlig over hodet. - du er jenten med treet? Jeg er Huldra. Ei huldra jente, men jeg er ikke farlig! Sa hun. Quiera hadde falt av dragen om ikke den brått hev seg rundt og slo snuten i henne. - kom! Sa Huldra og gikk. Noen jenter og gutter spratt rundt, kjolene var hvite og så lette ut. Ørene var lengre enn normalt. Alver! tenkte Quiera. Noen troll kom gående mot dem. De spilte fløyte, mens noen skapninger lekte seg i trærne. Quiera kjente dem med en gang igjen som tusser. Noen kvinner med ganske så konkave ansikt, og tettsittende kjoler kom gående. Noen var høye, og det dryppet fra håret deres. De sang nydelig. Nymfesang. Noen søte kvinner løp over veien. Håret deres var blondt. Dvergjomfruer! Quiera kunne ikke tro sine egen øyne. I luften fløy drager i all slags farger. Alt var så eventyrisk. Hun kunne ikke tro det fantes en verden som dette.

Det var kveld. Det lyste i stearinlys som sto i snøen. De oransje flammene speilet seg i de blanke øynene til alle. All slags skapninger var samlet i en lysning. Quiera satt inntil Skippy og Quainnera. I denne verden var ingenting kaldt. Alle levde i harmoni. Huldra gikk fram midt i lysningen stanset hun.
- ryktene som synges om i denne skogen er sanne. Vi har en misstanke om at den tapte alvejenten vi har sørget over, er funnet igjen. Quiera, kom opp hit! Sa hun. Quiera reiste seg forsiktig. Hun gikk bort til Huldra som sto der og smilte. Det glinset i det gule håret hennes, de blå øynene glittret, kjolen var lett på kroppen hennes. Hun var en så vakker huldra jente. Quiera følte seg som en fille ved siden av Huldra.
- fullfører hun nordlysdansen, så er hun vår alvejente. Den savnede. Hun skal danse med Xander. Sa Huldra og så smilende og glad på Quiera, i det, det brøt applaus ut. Hun bøyde seg ned og så inn i Quiera sine grønne øyne. - la Skippy lede deg til pallaset, der vil noen nymfer, alver, dverger, og tusser fikse deg. Hvisket hun. Skippy kom labbende til dem. De blå øynene så inn i Huldra sine. Quiera så på dem. Det var som om at det gikk en magisk tråd mellom dem. Skippy så vekk og på Quiera. Hun gikk lett og snudde seg med ryggen mot Quiera.
- hva mener du? Spurte hun forvirret og så på ulven, og deretter på Huldra.
- du skal ri henne til pallaset. Huldra smilte. Quiera så på ulven, så tok hun et godt tak i pelsen og hoppet opp på ulven.

Det lyste opp. Som et magisk lys. Pallaset var et stort tre, med blar, som lyste i gull, og sølv. Quiera ble revet av Skippys rygg. En vakker mørkøyd, svarthåret nymfe leide henne røft inn en dør.
- vi har dårlig tid! Sa hun fort og la til. - la oss begynne nå!
Nymfene begynte og synge, og fikse på håret. Tusser i klær av blar, gress, bark, blomster begynte og fikse med blomster. Dvergene og alvene fikset klærne, mens nymfene ordnet håret.
                         Quiera ble ført ut en dør av en hvithåret alv. Hun så seg usikkert rundt. Alven, som var litt høyere så på henne, men fagre, kloke brune øyne. Hun plystret høyt, og hovslag kunne høres. en flott skapning kom til syne. Den tok snart formen til en hvit enhjørning, med de mørkeste, mest intelligent øynene Quiera hadde sett på et hestedyr. Den stanset med god kontroll. Sto der hvit, mektig, edel og flott. Kroppen var spinkel, og man kunne se, den liknet en araber. Den var veltrent og slapt for å løpe. Quiera strakte fram hånden og hesten senket hodet.
- du må komme med ære til festplassen! Sa alven og smilte. Quiera så vantro på alven.
- ri?
- ja!
- men i disse klærne? Quiera var kledd i en sølvglitrende tunika, de lange mørke håret hang løst nedover skuldrene hennes. En krans av blomster var på hodet, og et par lette sko i sølv glittret på bena hennes.
- opp på enhjørningen! Den heter forresten Mirando. Han er en av de mest spesielle enhjørningene. Om du er den savnede alven så er Mirando din. Sa hun og smilte varm. Quiera følte at alven var snill. Hun håpet de ville bli gode venner en dag. Lett hoppet hun opp på Mirando.
- så fin gutt du er! Hvisket hun. Mirando la ørene bakover og lyttet til stemmen hennes. Hun tok et grep om manen og la bena lett inntil enhjørningens sider. Mirando virvlet rundt og satte av gårde inn i skogen med en enorm fart. Quiera hadde ridd en del hester på jorden, men aldri opplevd slik en fart. Denne farten var utrolig. Hun holdt et tak i manen og følte hun hørte til enhjørningen. Det var så vidt hovene berørte bakken. Det begynte og svi på skulderen. Det glittret i gull rundt henne og Mirando.

Mirando travet lett inn i lysningen. Quiera satt lett på ryggen hans. Det lyste mer i lysningen nå. Månen skinte og farget snøen i lysende, glitrende blått. En pegasus sto med en vakker alv sin side. Alven smilte. Hun gikk inn i en ring av lys.
- velkommen Quiera og Mirando. Sa hun med klokkeklar stemme. Quiera steg av Mirando og neide for alven, som smilte. - du behøver ikke neie for meg min kjære. Er du klar for et magisk eventyr? Spurte hun. Quiera svelget og nikket. Huldra kom ut i lysningen.
- det er dronning alven, er du den tapte alven, er du hennes datter. Hvisket hun og trakk seg tilbake.
- se på himmelen, Quiera! Hva ser du? Spurte Dronningen. Quiera så opp.
- en vakker himmel, med mange glitrende stjerne og en stor lys magisk måne. Nordlyset mangler! Sa hun og så på dronningen som smilte.
- ja. Se så! Er du en alv når du lander, er du min datter. Dronningen slo ut med armene. Mirando vrinsket høyt. Skippy begynte og ule, og Quainnera laget en høy summende lyd. Andre drager summet. Andre ulver ulte. Mirando var den eneste enhjørningen som vrinsket av mange. En vakker alvegutt kom gående mot Quiera. Han var høy, hadde mørkt hår som henne og vakre brune øyne. Quiera ble varm i kinnene. Han var utrolig. Hun neide for han og han tok begge hendene hennes i sine. Quiera trodde hun skulle falle der og da. Han var så vakker.
- Quiera? Jeg er Xander! Sa han med en stemme som var til å smelte av.
- Åh. Jeg.. Wow. Var alt hun fikk fram. Et grønt lys snurret rundt dem. Bakken forsvant under dem, nymfene begynte og synge og trollene spille på fløytene sine og Xander begynte og føre an til dans. snart var stjerne store glinsende kuler de danset forbi. Langt der nede var bakken, lysningen, og alt det magiske. Bakken de trådde på var nordlyset. De danset i takt med det. Rundt månen. Quiera var ør. Hun følte det som hun fløy, som hun svevde. Hun følte hun ble lettere i bena, og beveget seg umenneskelig fort.

Quiera og Xander danset i evigheter til musikken fra naturen. Sakte danset de seg ned til bakken. Quiera kunne ikke tro de nye opplevelsene. Det brøt ut applaus. Dronningen smilte bred og tårer randt fra øynene hennes.
- se på henne! Sa Huldra med lys stemme. Quainnera summet fornøyd. Mirando vrinsket høyt og reiste seg på bakbena. Huldra løp ut i lyningen med et speil av is. Quiera stirret inn i det. Ørene var lengre, som alve ører, øynene glittret mer i grønt og matchet Quainnera sine skjell. Hun liknet en alv.
- min datter! Sa dronningen høyt. Quiera kjente tårene begynne og renne nedover kinnen. Hun hadde levd på jorden så lenge hun kunne huske, på et barnehjem, nå var hun i en annen verden og fant moren.
- du er nydelig! Hvisket Huldra. Xander strøk henne over kinnet.
- en utrolig vakker alv! Min prinsesse! Sa han.
                       I neste øyeblikk var hun i dronningens armer. Hun holdt på å bli kvalt, men det var en god følelse. For hun hadde en mor. Dronningen gikk et steg bak og betraktet Quiera.
- du nydelige lille datteren min. Mirando er din enhjørning. Du vil få en pegasus med navn Peggy og Quainnera er din drage. etter hvert vil en hvit ulv dukke opp og knytte seg til deg. Sa hun lavt.
- DEN TAPTE ALVEN ER FUNNET! Ropte dronningen. Det brøt ut applaus.

Quiera begynte et nytt liv. Maaran var det perfekte sted for henne. Hun fikk en god venn i Huldra. Mirando, Peggy, Quainnera, Winnem ( ulven hun ble knyttet til). Nymfer, tusser, troll, alver, dverger ble hun gode venner med. Quiera skulle bli dronningen av Maaran en dag, og trengte en konge. Xander og Quiera fant tonen med hverandre med en gang, og ble ganske så fort et par.
Lykken var bare til glede for Quiera i Maaran.




GOD JUL <3

Mysterygirl   Nordland

 

    Eiketreet
Huldrer<3<3<3 Tusser<3<3<3 Troll<3<3<3 MIRANDO<3<3<3 Nordlys<3<3<3
Mystery mi, jeg er så utrolig glad nå<3<3<3<3<3<3 beklager virkelig at jeg glemte å lese den, og nå kan jeg ikke stemme heller... buhu..
men den var nyydelig, absolutt nydelig, og navnene.. du er så innmari flink til å finne på navn!
Tusen millioner trillioner billioner zillioner fantastillioner takk<3<3<3<3<3<3<3<3<3
Quiera=)
Gla i deg<3
KLEM <33

18/02/2009 23:32

 
    Mysterygirl
AWWWWWWWWWWWWWWWWWWWWWWWw:D:D
Linnea :D <3333<3
jeg er utrolig glad for at du leste det^^
jeg er GLad du likte det^^ <3
Navnene er jeg fornøyd med, og denne kommentaren varmer mitt hjerte^^ <33

du er også flink til å finne navn, og du er utrolig flink til å skrive^^ <3

Glad i deg også ^^ <3
klem <3

18/02/2009 23:36

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.