julegavetekst til stifx93

Helten?


Solen stiger atter en gang over den vesle byen Nuskra. Et gyllent lys bader den lille landsbyen. Men selv ved dette gode været kan ingen være glade. En voldsom krig er brutt ut. Det er en ond og mektig trollmann med navn Wurka. Han leder krigen. Folk har i lange tider visst at dette ville hende, og de vet at en dag vil en person beseire Wurka.

Han stryker den skjellete halsen. Ser inn i de mørke øynene. Dragen smiler så hele den skarpe tanngarden vises. Det er hundre år siden Wurka kom til makten. Nå hadde Denial trent i femten år. Han skulle sammen med en magiker beseire Wurka. Hans dragetrener Urab, sa at han ikke visste hvem som var magikeren, men at det var en person med mektige evner.

Denial satte seg opp på dragens rygg i salen Urab hadde sydd til han. Solen skinte og fikk Miraz til å glitre i grønt. ( Miraz er dragen). Hun summet fornøyd og lettet når Denial ba henne om det.

Uten av at Denial sa noe, valgte Miraz og lande. Hun landet i skogen og så seg rundt. Denial ville opp i luften. Han hadde ikke bedt Miraz lande. Da som fra ingensteds kom en jente ridende på en hvit hest. Håret hennes var langt og hvitt. Øynene var brune og mørke. Hun var solbrun og hadde en lang hvit kjole. Hun var en utrolig vakker skapning. Hun stanset hesten og hoppet av den.
- Denial! Sa hun med en mild og bestemt stemme.
- hvem er du? Spurte han forskrekket.
- Nerinda. Hvisket hun. - din nye følgesvenn. Denial hikstet etter luft og stirret på jenten. Hun så ikke ut som noen magiker, eller kriger.
- jaså?
- ja det er sant. Som om at hun skulle bevise det. Kastet hun et kraftig lys til vers. Miraz hoppet bakover og knurret høyt. Denial kunne ikke tro henne. Hun var.. Mektig.

Denial var overrasket over Nerinda og Limar. ( Limar var altså hesten hennes) de hadde stor fart og virket ikke som de ble noe sliten.

Med stor fart og nøye planlegging kom de til slottet. Det var mørkt og skogen hvilte i sorg. Skogen var preget av redsel. Nerinda la en hånd på et tre. Øynene hennes fyltes med tårer. Denial så rart på henne.
- skogen lider under Wurkas onde energi. Vi må drepe han. Fort. Nå. Hvisket hun. Dental kunne ikke forstå hva det var med henne. Hun oppførte seg merkelig.
- skogen? Snakker du liksom til trærne også nå? Nerinda sendte han et drepende blikk. Denial lo lett. Hun var en fantastisk skapning. Dental kunne av og til se på henne.
- noen har evner til å snakke med busker og slikt, men.. Denial? Hva ser du slikt på? Nerinda satte hendene på hoftene og så rart på han.
- d.. deg! Sa han eplekjekt. Nerinda ristet på hodet.
- så synd. Jeg er ikke interessert. Finn noen på din egen alder! Hvisket hun.
- men..
- hysj! La oss dra nå! Med et umenneskelig hopp satt hun på Limar sin rygg. Limar vrinsket og begynte å trippe innover skogen. Denial så etter henne. Mirza kom og stakk snuten inn i maven hans.
- Hun er ikke verdt bryet… stemmen til Miraz kom trengende inn i hodet hans.
- Men.. Hun er noe, noe mystisk…
- Denial! Nå må vi konsentrere oss om Wurka! Du vil vel ikke la Nerinda ri alene til slottet?
- nei! La oss seire! han klattrett opp på Miraz som summet fornøyd.

Sverdene klinget. Miraz brølte høyt i smerte i det en pil borret seg igjennom den ene vingene hennes. Denial snudde seg fort og så det røde seige blodet dryppe. Han kjente en smerte hogg til i siden. Et sverd ble hevet over hodet av en soldat. Blod dryppet fra et stygt kutt, Denial hadde fått. Et høyt hyl flerret luften. Nerinda kom svevende fra ingensteds. Hun hylte og slo et hvitt lys i bakken. Soldatene falt døde om.
- er alt i orden? Hvisket hun hest.
- ja.. Denial forsøkte å smile, men det ble bare en grimase i smerte.
- uforsiktige guttunge! Du.. Hun tidde og la en hånd på kuttet Denial hadde fått i siden. Dental kjente den lette berøringen og en vond varme springe igjennom seg. Han hylte i smerte. - hysj! Nerinda så skremt på han. Denial tidde og bet tenne sammen i smerte. Nerinda fjernet hendene. Denial forsto at hun hadde leget såret. Han ville gi henne noe som takk, men hva? Han hadde villet kysse henne, men Nerinda var en slik skjør skapning.
- takk! Hvisket han. Nerinda smilte og begynte å lege Miraz.
Da hun var ferdig så hun engstelig på Denial.
- en hel tropp kommer.. Jeg kan ta og drepe dem, men slike kraftige lynslag bruker mye av min energi! Jeg lot Limar bli i skogen. Han er trygg der.
- du behøver ikke! Hvisket Denial. Nerinda smilte.
- jo.. Helten min, nå skal jeg gjøre det for deg! Sa hun ømt. - lykke til! Hun snudde seg og begynte å løpe mot slottet.
- Nerinda?! Denial følte at Nerinda var i et ømt punkt og kanskje kunne vinnes av han. - om jeg vinner, vinner jeg deg også? Nerinda stanset. Hun ble helt stiv i ryggen. Sakte snudde hun seg.
- jeg.. Jeg.. Det kan jeg ikke svare på! Hun snudde seg igjen og løp. Denial svelget. Han hoppet på Miraz i det et kraftig lysglimt, tett fulgt av et til flerret luften. Miraz lettet og de fløy lett mot slottet.
Denial så Nirenda sende et til lysglimt. Hun var sterk.

Denial hevet sverdet. Wurka var en stygg man. Han hadde hvitt langt skjegg, lange ører, gule rotteaktige øyne og en stor kuppel på ryggen. Wurka hindret et av Denial slag. Og hogg mot Denial som lett hoppet unna. De holdt på og hogg og hoppet i nesten ti minutter, før Wurka fikk laget en stygg lenge på Denial høyre arm. Denial hylte i smerte.
Nerinda som kom vaklende ble grepet av noen menn. Denial stirret på henne. Hun var blek og så nesten død ut.
- hvem er denne piken? Spurte en mann. Wurka snudde seg og smilte ondskapsfullt.
- Nerinda! Min kjære datter! Hvisket han. Denial mistet sverdet. Wurka merket ikke det.
- datter? Hvisket han for seg selv. Nerinda så sur ut og fikk fargen sakte tilbake.
- Wurka! Hveste hun.
- for en hyggelig hilsen lille prinsesse! Lo han.
- ditt monster!
- slik hilser man ikke sin far!
- du er et monster! Min far skulle vært snill! Og ikke et slikt djevelsk beist! Hun spyttet etter faren.
- drittunge! Men det skal du ha! Du er vakker.. Du skal bli tvunget til å bli min dronning!
- nei! Da dør jeg heller! Hun gjorde et kast med hodet og det lynt i øynene. Neste sekund glimtet det rundt henne og de to som holdt henne falt om. Nerinda vaklet og ble fort blek.
- du er svak jente!
- det er jeg ikke. Nerinda tok sats og løp mot faren. To menn grep hard om henne. Hun ble slynget i bakken. Hun krympet seg i smerte og det rant rødt seigt blod fra pannen hennes. Hun forsøkte reise seg. Mennene reiste henne. Hun kjempet i mot, men var for svak.
- dumme jente! Drep henne! Pin henne! Sa Wurka og gliste ondskapsfullt. Denial grep sverdet sitt. Et sverd var lagt mot halsen til Nerinda og skar forsiktig der. En liten stripe kunne synes på halsen og det kom pipplende blod fram. Nå hadde Denial fått nok. Han hevet sverdet. Løp bort og hogg hodet av Wurka før noen rakk og registrere noe. Blodet sprutet og hodet falt i bakken, rett før kroppen gjorde det. Nerinda fikk en brå farge i ansiktet og øynene lyste.
- han er død! Hvisket hun. Mennene slapp henne.
- ja! Denial følte kvalmen bre seg i kroppen sin. Han hadde halshogd en mann. Men det skulle vise seg og være verdt det, for Nerinda tok hodet hans mellom hendene og kysset han fort på leppene. Før hun rygget og smilte lurt.
- sa jo at du var helten min! hvisket hun. - lyset vil smile. Skogen vil leve. Sorgen vil forsvinne. Alt takket være Denial! Denial smilte, men han følte seg ikke som noen helt. Han hadde… han hadde. Han hadde gjort mye. Han hadde fått et kyss av Nerinda. Han hadde halshugd Wurka, han hadde fullført oppdraget. Halve oppdraget. Neste oppdrag ville være å vinne Nerinda sitt hjerte.

 

GOD JUL :)

Mysterygirl   Nordland

 

    stifx93
Tusen takk for julegaveteksten:) den var veldig
bra og spennende:) jeg stemmer.
Jeg har tenkt å lage en julegavetekst til deg
også, men den blir litt forsinket, så det kan ta
litt tid før den kommer.
Håper det går greit :)

24/12/2008 15:37

 
    Mysterygirl
TUSEN TAKK=)
GLAD du likte det=)=)

åå det gleder jeg meg til=D
den er grei den, alt kan jo bli litt forsinket:P:)

25/12/2008 00:53

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.