julegave til Furunål, furu, Rigga, Rigmor

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg, Rigmor mi… du betyr så utrolig mye, og jeg vet jeg kan stole 110% på deg. Noe jeg også gjør. Jeg har forsøkt og skrive mest mulig av ønskene dine inn i teksten, og få det til å likne mest mulig på det du liker :P

Et mareritt i en drøm

Han stirret seg selv inn i speilet. Hva hadde hendt? Hvorfor så han slik ut? Det gikk et grøss igjennom han. Han kunne ennå kjenne den søte smaken av blod. Hvorfor likte han blod?
Innerst inne viste han det, og redselen for å drepe vokste. Tenk om han skulle komme i skade for å drepe jenten han likte.

Hun gikk forsiktig framover. Snøen knitret under bena på henne. Hun kikket fort på klokken. Hun skulle vært hjemme for lenge siden og fått trent hestene, men hun hadde fått sjansen til å snakke med Johnna. Han betyd så ufattelig mye for henne. Det som hadde skjedd i dag, var verdt tiden hennes.

Nora så inn i Johnna sine vakre varme øyne. De var mørkere enn vanlige gutters øyne. Håret hadde et rødlig skjær, huden var blek. han var høy og han var utrolig sterk. Johnna var utrolig kjekk syntes Nora. Hun så dypt inn i øynene hans og kjente hjertet smelte. Han strøk henne forsiktig over kinnet og smilte svakt.
- du er vakker! Hvisket han.
- takk. Du er perfekt! Svarte hun fort og ønsket han skulle kysse henne. Johnna oppfylte ønsket og kysset henne.

Hun så inn i hestens vakre mørke øyne. De lyste av tillit mot henne.
- du er en vakker godgutt du! Hvisket hun og strøk hesten over den myke mulen. Hun elsket og kose med den rødbrune vallaken sin. Det var en lyngshest med navnet Storm. Nora elsket virkelig denne hesten. Han var gammel, men utrolig god. Hun lengtet etter en ridetur.

Storms steg var uvanlig lange og energiske. Han skrittet fort og trakk ivrig i bittet. Nora lo og ga litt etter på tøylene. Storm økte farten og trippet bortover. Det knaste i snøen under hovene. Gatelysene lyste opp veien. Og en lang strekning kom til syne. Nora sjenkler Storm, som med en gang slo over i rask hurtig galopp. Nora reiste seg opp og sto i salen. Hovene dundret bortover og en lett sky av damp sto om hestens nese. Hun følte det som om at de fløy, når Storm ga alt. Straks kom de til plassen der gatelysene sluttet. Nora visste ikke om hun skulle tørre ri inn i mørket, eller snu. Storm virket ikke som om at han brydde seg om mørket. Nora smilte av de spissede, bustete ørene. Hun slakket ned til skritt og skrittet inn i mørket.

Johnna så skremt inn i speilet. Øynene var mørkere, og huden blekere. Han hadde ikke noen huggtenner. Han visste at han var vampyr. Det hadde han vært lenge nå. Men kreftene hadde ikke dukket opp før inntil for noen uker siden. Johnna trengte ikke så mye blod. En merkelig følelse grep om han. Han stirret inn i speilet. Nora skrittet Storm inn i mørket. Johnna kunne se noe mørkt bevege seg mellom trærne. Nora var i fare. Han hveste til speilbildet og løp ut.

Nora kjente et grøss gå nedover ryggraden sin. Det var mørkt. Mørkere enn hun hadde trodd. Veien var vanskelig og skille fra grøften. Hun kunne ikke se mye. Trærne strakte seg mot en stjerneklar himmel. Noen så ut som om at de var klare til å kaste seg over henne. Rive henne og ponnien hennes i filler. Hun så mot himmelen. Den var full av stjerner og månen var full. Men hvorfor var det så mørkt da?
Nora så ned. Vanligvis så hun hesten sin i detaljer på en slik natt, men nå så hun ikke mye, ponnien var helt mørk og svart. Nora grøsset på nytt.
Storm spisset ørene og løftet hodet. Han så seg rundt og stanset. Kroppen skalv under henne. Han snøftet redd.
KNEKK, KNAS,KNAS
Nora gispet redd etter luft og trakk i bittet, men hesten var som stivnet. En mørk skikkelse beveget seg fort ut på veien. Storm hylte i redsel og reiste seg på bakbena. Han fektet vilt med hovene. Nora kom i ubalanse og falt av den paniske hesten. Storm virvlet rundt og spant snø i fjeset på Nora. Han galopperte panisk av sted. Hovslagene var som ekko i det fjerne og for i takt med hjerteslagene. Nora kastet et skremt blikk på skikkelsen. Det så ut som et menneske. En ond latter hørtes. Som ga ekko i fjellene og fikk det til å gå kaldt helt inn til Noras bein.

Johnna så den paniske Storm rase forbi. Det hvite kunne sees i hestens øyne. Johnaa kjente redselen vokse. Om noen skjedde Nora ville han aldri kunne tilgi seg selv.

- blod! Hvisket en hes og ufyselig stemme. Nora kunne skimte et par skarpe huggtenner og øynene var ekle rød. Hun kjente hjertet dunke hardt i redsel.
- hva er du slags skapning? Hvisket hun skremt.
- ditt mareritt. Jeg er vampyr, men kom i skade for å drikke en ond alvs blod, og jeg har fått ulveblod i årene, men det var ikke normal ulv, men varulv. Han lo en ufyselig latter før han fortsatte. - så jeg.. Jeg elsker blod! Jeg er sulten. skikkelsen kom nærmere. Han gikk sakte og rolig. Nora kjempet seg på bena. Hun stirret skremt på skapningen, før hun bråsnudde og begynte å løpe. Da var han over henne. Hun kunne kjenne klørne rive seg inn i skuldrene. Smerten hogg til. Hun falt i bakken. Han var tung over henne. Hun kunne se villheten i øynene og kjeften var åpen. Han løftet en hånd.
- jeg kan gjøre det fort og gi deg minst mulig smerte, eller jeg kan pine deg! Jeg er såå sulten! Han lo. Nora kunne kjenne en råtten ånde slå mot seg.
- fort, og smertefritt! Hvisket hun stille. Hånden ble hevet og månen lyste på klørne. Nora lukket øynene og ventet på å dø, men ingen smerte hugg til og den tunge skikkelsen ble fjernet fra henne. Et høyt ul lød. Et stønn lød og lyder som om at noen kjempet kunne høres. Hun åpnet forsiktig øynene og satte seg opp. To mørke skikkelser kjempet.
Et høyt ul lød. Noen, eller noe kom løpende igjennom skogen. Det lød et ul på nytt, og nå kunne man høre at det var mange som løp. Den minste av de to skikkelsene ble slynget i et tre. Et triumferende snerr lød. Nora forsto at den største var den som hadde forsøkt å drepe henne. Den skikkelsen som hadde truffet treet reiste seg forsiktig. Han, eller hun så mot henne.
- nora?! Er du okei? Stemmen var kjent og varmet hjertet hennes.
- Johnna?! Hvisket hun. Den onde kastet seg fram og over Johnna. De rullet rundt. Nora kom seg på bena i full fart. - JOHNNA!!! Skrek hun. Hun hoppet ut i grøften og knakk en grein. Hun løp mot de kjempende skikkelsene. Månen ble dekket av en stor mørk sky. Et snerr lød ikke langt unna. En uvanlig stor ulv kom rasende igjennom skogen. Det lynte i øynene. Den så på Nora og deretter løp den mot de kjempende skikkelsene. Når den passerte Nora, ble hun slått hardt mot et tre. Alt svartnet fro henne.

Forsiktig åpnet Nora øynene. En jente med spisse ører og et bekymret utrykk i øynene satt over henne.
- er du okei? Spurte en magisk syngende stemme. Nora nikket svakt.
- Johnna?! Hvisket hun. Jenten så på henne.
- kanskje vi klarer å redde han. Vi skal forsøke å heele han med magi, men går ikke det, skal vi gi han magisk vann. Hvisket hun.
- hva er du? Spurte Nora. Forvirringen sto skrevet i ansiktet hennes.
- en alv! Hvisket jenten. Nora ble stille og satte seg opp. Alt ble stille rundt dem. Foruten om en taktfast tygging et lite stykke unna. Skyen som hadde dekket månen forsvant og hun kunne se ulven sitte bøyd over noe. Nora reiste seg forsiktig. Hun var redd det var Johnna som lå der. Hun gikk forsiktig bort mot ulven. Den så opp på henne. Øynene var gule. Munnen var rød, en grusom ekkel rødfarge. Det hang noen innvoller ut fra mellom tennene. Snøen var ekkel rød. Nora gispet etter luft og alven tok fort tak i henne og dro henne vekk.
- d..d.. d var ikke Johnna? Hvisket Nora skrekkslagen. Alven ristet på hodet.
- det var Slurka. Han har vært etterlyst og jaktet på av oss alver i evigheter. Alven smilte vennlig og dro Nora bort til stedet hvor to andre alvejenter satt ved Johnna. Nora så seg rundt og merket at det krydde av alver. En høy mørk skikkelse kom gående mellom dem. Han dyttet vekk en av de søte alvejentene som satt ved Johnna og knelte.
- Johnna! Hvisket han. Nora svelget. Johnna beveget seg ikke.
- han trenger blod! Eller utav deres magiske vann! Hveste mannen. En alvejente kom løpende med en liten flaske med lyseblått og klart vann. Hun knelte ved Johnna sitt hode og åpnet flasken. Forsiktig åpnet hun munnene hans og begynte å helle vann i den. Johnna sperret opp øynene og hostet. Han satte seg opp, mens han hostet. Nora kjente redselen renne vekk. Hun visste hun ikke burde gjøre det, men hun kastet seg uansett om Johnna sin hals. Hun klemte han hard. Johnna klemte henne tilbake.
- hvem er denne dødelige? Hvisket mannen.
- tror det er Johnna sin kjæreste.. Hun ble angrepet av Slurka.
- hmm.. Johnna er vampyr. Nora hørte ordene og rev seg vekk fra Johnna. Hun reiste seg skrekkslagen og rygget rett i en alv.
- er det sant? Hvisket hun. Johnna kom seg på bena. Han så brydd ut.
- ja… men…
- tenk om… du kunne finne på å drepe meg! Redselen sto skrevet i Nora sitt ansikt. - men.. Du har ikke hoggtenner!
- nei, vampyrer har ikke det. Vi har ekstra skarpe negler, så vi river et lite hull i huden og drikker blod, deretter ordner vi slik at man ikke merker noe. Vi drikker ikke nok til å drepe noen. Det behøver vi ikke! Jeg ville aldri godtatt at du ble drept.
- men.. Nora tenkte seg om. - vampyrer er ensomme.
- nei, vi.. Vi har hverandre, men ellers ja.
- da vil jeg bli vampyr! Nora smilte og gikk bort til Johnna. Som så temmelig sjokkert ut.
- det.. Det tror ikke jeg er lurt. Hunnvampyrer blir vanligvis ikke godtatt så lett. Johnna så på den andre mannen.
- finnes det ingen annen utvei. Nora hørtes trist ut.
- nei!
- jo! Den andre mannen brøt inn. - hunnvampyrer godtaes, men fremdeles er Nora for ung, men hun er ikke for ung til å bli en såkalt “ ond alv”. sa han og smilte mot Nora. Johnna så uforstått på han.
- ond alv? Spurte han. Nora så seg rundt og merket at alvene smilte.
- en ond alv, er en alv, som er bitt av vampyr. De får ikke det hvite håret, men mørkt hår og går godt overens med vampyrer. Selv om man ikke skulle tro det, er det mange vampyrer som lever sammen med alver. Alver som får sort hår blir kaldt ondt alv, fordi de må ha litt blod i månen av et menneske. Det er alt, på den måten vil Nora kunne leve sammen med deg Johnna! Nora smilte. Hun kunne ikke tro det hun hørte. Om hun ble en ond alv, ville hun kunne leve sammen med Johnna. Dette kunne hun bare ikke gå glipp av.
- jeg kan godt bli ond alv! Sa hun fort. Johnna smilte lett. Han virket tvilende.
- er det så lurt og la henne bli ond alv, herr Gromber? Spurte Johnna og så på mannen, som nikket.
- ja. For da kan hun leve normalt, litt lengre ører, mer lilla øyne og svart, lilla hår. Litt lettere og raskere til bens, mye mer smidig og trenger tre dråper blod i månen for å holde seg i livet.
- okei! Johnna smilte.
- hvordan blir jeg alv? Hvisket Nora. En ung alv kom gående mot dem. Hun holdt en flaske med grønt vann.
- drikk tre slurker av dette! Hvisket hun, tok av lokket på flasken og rakte det til Nora. Nora tok flasken og begynte å drikke. Det smakte søtt og syrlig og Nora måtte virkelig begrense seg, for tre slurker virket for lite, men var nok. Hun rakte alven flasken i det hun kjente en ubehagelig smerte krype igjennom seg.

Når Nora var blitt en alv, ble hun hypnotisert av Johnna. Hun merket ikke at han slikket henne på halsen. Hun merket ikke den skarpe neglen som rev hull i en åre og i huden. Hun merket ikke at Johnna la munnen mot halsen hennes og begynte å slurpe i seg blod. Han rev seg løs fra halsen hennes og leppene hans, var farget rødt av hennes blod. Johnna bet seg selv i fingeren og noe av hans blod piplet fram. Han kastet et nervøst blikk på herr Gromber.
- legg din finger, ditt blod mot halsen hennes, og la deres blod møtes. Hold henne hypnotisert. Da føler hun mindre smerte. Gromber smilte oppmuntrende. Han var en snill vampyr som sin sønn. Johnna svelget nervøst og la fingeren forsiktig mot det lille såret i Noras hals. Det gikk et rykk igjennom henne. Johnna kunne kjenne at hele kroppen hennes skalv.

Nora stirret inn i speilet hjemme. Hun kunne ikke tro det. Huden hennes var blek. hun hadde jo vært en av de bruneste i klassen. Nå var hun blek som et lik. Øynene hadde en vakker mørk lilla farge, og håret var svart med mye lilla skjær i. ørene var lengre og spissere. Nora syntes hun så vakrere ut nå. Hun var glad hun kunne leve delvis som normalt, og kunne leve sammen med Johnna var jo det beste da. Før hadde hun aldri hørt om onde alver, men hun var jo ikke ond. Hun hadde trodd vampyrer var slemme og onde skapninger. Johnna og herr Gromber var jo også snille. Hun svelget nervøst og gikk ned og ut. Snart kom en mørk skikkelse løpende. Hun smilte mot Johnna. Han skule ta henne med seg, for i kveld, skulle hun drikke blod. Drikke blod for første gang.

GOD JUL <33 <3

Mysterygirl   Nordland

 

    lilly rose
Denne var veldig fin vampyrer er alltid bra og å lese om=P. Men får jeg pirke på en ting du har kun en lite feil det står: Han skule ta henne med seg for i kvel, han skulle mente du vel? Jaja likevel slurve feil gjøre jo alle, skader ikke det. Jeg synes teksten din var bra spennede, og jeg hadde ikke forvent den slutten. Jeg synes beskrivelsene dine var veldig fine og sammenlignene var fine og alt med teksten var bra synes nå jeg. Jeg har ikke så mye mer å si hadde den jule gaven vært til meg hadde jeg vært super super mega glad. Jeg håper Furnål liker den, jeg likte den i alle fall.

Du får en stemme av meg, hvis jeg kunne gitt flere hadde jeg gitt 6000000000000000000 stemmer<3.


Hundre klemmer fra Viola<3

25/12/2008 17:45

 
    Mysterygirl
glad du likte tekstem mi kjære Furu:D:D<33<3

verden hadde ikke vært noe for meg uten deg;D skal lese teksten fra deg;D

Nora vil kunne fortsette og ri storm og leve som normalt:)<3 derfor jeg lot henne bli en ond alv;D<3

ja hentet litt innspirasjon fra Darren Shan:)
hehe.. Oddbjørn hadde anbefalt at jeg sku lese den litt før du jor det x)
hehe:P

det e jo klart æ stole på dæ:)) du e den æ stole mest på:))<3<3<3<333<3
æ savne trioen vi var i:'(
skal kanskje skrive en historie om den x'D

åsså har man '' the secret world'' x'D om du husker?
overkøye og nederkøye, lys, muligens mye på gulvet? x'D
møtet med å dly over gjerdet?

skal skrive historien om den verden x'D

æ skal lese din julegavetekst;D<333

hehe okei:P vet du er allergisk der ja x'D

GLAD I DÆÆ <3<3<3<3<3<333
STOOOOOOOOOOOOOOOOOOR KLEEEEM <3<3<3<3<333333

26/12/2008 17:28

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.