Amras og Ireth, Forræderen del 4

Esmerelda satte i et hyl i det hun så oss komme. Hun var på vei inn døren hjemme i det vi tok opp innkjørselen hos Amras.
- AMRAS! IRETH! Hun tidde et øyeblikk. – MARKO! Hylte hun ekstra høyt. Marko så opp. Et smil for over leppene hans.
- Esmerelda! Han gikk i møte med den lykkelige alven. Hun kastet seg mot han. Og i det kroppene støttet mot hverandre gikk to alver i gresset med et dempet dunk. Jeg ristet på hodet i sjokk.
- Er de to kjærester eller noe slik?
- Nei, de er… Amras tidde. Ansiktet ble innbitt.
- De er hva? Spurte jeg.

I mens krøp Esmerelda og Marko fortumlet vekk fra hverandre.
- du er hjemme igjen! Hvisket hun glad. Marko smilte.
- Ja.. men ikke lenge..
- Ikke?! Jeg så skuffelsen i Esmereldas øyne.
- Beklager! Hvisket Marko. Esmerelda smilte sårt.

Marko ble godt tatt imot. Det kunne nesten virke som om han var en savnet sønn. Amberlia var overlykkelig over at Marko var i huset. Hun stilte han mange spørsmål og var som en mor for han. Det virket som om at Marko følte seg litt utilpasshet. Jeg merket meg også at det ikke var noen far i huset. Eller tok jeg feil?

Eohir og Esmerelda liknet ikke mye på hverandre merket jeg meg. Amras liknet ikke på noen i familien. Jeg merket meg også at Marko og Emserelda kunne likne litt på hverandre. Men jeg var nok på jordet.

Jeg satte meg på sengekanten. Amras så på meg og satte seg ved siden av meg.
- er det noe galt? Spurte han og strøk en hårlokk vekk fra ansiktet mitt.
- Nei! Jeg blunket og vendte hodet mot han. – hva skulle være galt?
- Du virker så stille og tankefull!
- Gjør jeg?! Jeg smilte lurt. – mange tanker svirrer rundt i hodet mitt.
- I ditt søte hode! Amras smilte. Jeg lo lett. Latteren min for ut i rommet. Fylte det. Amras smilte kjekt mot meg. – du har så søt latter. Jeg stanset og le og så overrasket på han.
- Nei! Fniste jeg.
- Å jo da du! Han kysset meg på kinnet. – jeg synes d har det! Jeg fikk selvfølgelig et hysterisk latteranfall. Jeg la meg bakover på sengen og lo så tårene begynte å strømme nedover kinnene. Amras satte seg på kne i sengen. Han krøp forsiktig et steg. La en hånd på den ene siden av hodet mitt og den andre på andre siden. Han sto bøyd over meg. Med et lurt smil.
- Hva tenker du på? Lo jeg.
- Hvor ufattelig vakker du er! Strålte han og bøyde seg ned og kysset meg.

I det leppene våre berørte hverandre gikk døren opp med et brak. Esmerelda kom brasende inn på rommet.
- jeg visste det! Jeg bare visste det! Ropte hun og så på oss. Amras hoppet ut av sengen.
- Hva da? Spurte han uskyldig.
- At dere kom til å bli sammen! Strålete Esmerelda.
- Er vi det? Nå spilte Amras dum. – jeg bare drepte et insekt på leppene hennes! Jeg sprutet ut i latter.
- DUST! Hylte jeg. Esmerelda lo også.
- Jeg er glad for det! Virkelig! Hun la en hånd på Amras sine skuldre. – da slipper du…
- Esme! Jeg skal fortelle henne ting etter hvert! Rolig nå! Hvisket han.
- Okei.. men du bør fortelle henne hva du er… og om familen! Jeg hjelper gjerne! Sa hun rolig.
- Takk.. jeg.. tar det senere! Mumlet Amras til svar.
- Okei da! Esmerelda smilte mot meg. – pass på Amras! Lo hun og gikk ut av rommet.

Amras satte seg på sengekanten han så på meg.
- hva var det, Esme mente? Datt det ut av meg. Jeg satte meg opp.
- at.. jeg burde fortelle deg… hvem jeg er! Hvisket han.
- Åh! Men du.. uansett hva du er… er jeg..
- Ireth! Ikke si noe ennå… men du får ikke avbryte oppdraget for det du får vite! Lover du det? Amras tok begge hendene mine og så meg dypt inn i øynene.
- Amras! Hvisket jeg. – jeg lover… jeg lover!
- Okei. Han smilte og kysset meg lett på pannen. Amras slapp hendene mine . jeg dro dem til meg og en skriftrull falt ut av den ene kjoleamren.
- Den, hadde jeg glemt! Hvisket jeg. Amras bøyde seg ned og tok den opp til meg.
- Skal du lese den nå?
- Jeg vil vite mye.. vil du fortelle meg hvem du er? Spurte jeg.
- Jeg elsker deg! Ja selvsagt!
- Okei.. da gjør jeg det du vil!
- Jeg kan fortelle hvem jeg er da! Om du vil vite det nå! Amras så alvorlig på meg.
- Fortell!

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
O.o
Hvem er Amras??? Og hvorfor ble Marko mottatt med åpne armer??
Håper vi får svar i neste del^^
Elsker denne serien!! Jeg kan seriøst ikke få nok av den xD <33
Gleder meg til neste del^^
Stemme på deg ;)
Stooooooooooooooor klem fra Therese^^ <33

25/02/2009 20:15

 
    Blueberry
Uuuuuuuh, HVA skal Amras fortelle?! :O
Jeg har en Ide om hva det kan være, men jeg står over gjettingen (a)
ELSKER denne serien!!! :D <3
Pliiiis, kjære Mystery, la neste del komme fort!? :]
Stoooooooor klem og stemme fra Vinden <333

25/02/2009 20:19

 
    Eiketreet
*ikke ha tid til å kommentere men gjøre det likevel*
JEG HAR EN MISTANKE MEN JEG SIER NO WORD FOR JEG VIL LESE NÅ!!!!
elsk<3

25/02/2009 22:19

 
    emmern
leser videre med en gang for nå blir det spennende (selv om jeg lenge har hatt en anelse om hvem han er, så nå blir det spennende og se hva som skjer. :P). du er kjempe flink Mystery!

klem Emilie^^

01/03/2009 19:38

 
    lilly rose
mhm...

Fint skrevet.

Tankestemme.

Klem viola.

14/03/2009 10:17

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.