Amras og Ireth, Forræderen del 7

Luften var kald og frisk. Slo mot meg. Løftet og slapp håret mitt mot ryggen. Jeg sto og balanserte lett i salen. Rimash trakk ivrig i bittet og galopperte på for full musikk. Hovene traff så vidt bakken. Med en ubeskrivelig styrke og fart førte Rimash meg lenger og lenger mot det ukjente og lenger og lenger vekk fra mine venner.

Litt lenger fram skinte det som i sølv i den hvite kroppen til Mirando, og jeg kunne se konturene av Marko som sto lett og balanserte i salen på den flotte hvite hesten sin. Amras og Nimleh var noen mørke skikkelser som beveget seg framfor oss. I en brå sving lyste Nimleh sitt ansikt opp. Det skinte klart i det hvite blesset i noen sekunder før de var noen mørke skikkelser og jeg måtte klamre meg godt fast til Rimash for å klare svingen. ( vi fulgte en sti igjennom skogen. Vi kunne ikke rid på siden av hverandre, måtte ri på rekke.

Neseborene var utspilte og halsen fuktig av svette. Ørene lå bakover mot nakken. Med lette steg travet Rimash etter de andre hestene. Jeg so fremdeles i salen. Jeg ønsket ikke å ri lett, eller å sitte ned i salen i arbeidstrav. Rimash skulle få styre selv hva han ville. Nå hadde vi ridd en god stund, og det var nok ikke lenge til det ble morgen.
- du er flink! Roste jeg den prustende hesten. Han spisset ørene og nikket fornøyd på hodet. Som om at han forsto hva jeg fortalte.

Lyden av klukkende vann fikk meg til å se opp. Rimash var sliten, og jeg var sikker på at han trengte vann. Vi sakket uansett akterut for de høyere hestene. De var lenger i stegene og dessuten var de yngre enn gamle snille Rimash. Vel og merke var nok Nimleh og Mirando bedre trent også. Rimash var tross alt gammel, og jeg kunne tenke meg at Amras hadde trent Nimleh mest. Marko hadde ikke noe annen hest en Mirando så vidt jeg visste.

Jeg roste Rimash, og strøk han på nakken mens jeg ga han signal om å kunne skritte. Lydig slo Rimash over til skritt og jeg ga han lange tøyler. Han bøyde på nakken og halsen. Strakte på hodet, stanset og ristet seg. Jeg forsto at dette trengte han. Jeg var fristet til å rope etter Amras og Marko, men tanken på gamle kloke Rimash gjorde at jeg ikke gjorde det. Tenk om de ville ha meg til å presse den gamle snille ponnien. De fortsatte på stien og forsvant snart rundt en sving.
- vi tar dem vel igjen etter at du har fått drukket litt? Sa jeg kjærlig og strøk den svette halsen til ponnien. Forsiktig vente jeg han vekk fra stien, og mot lyden av klukkende vann, .

Rimash holdt hodet høyt hevet og så vaktsomt rundt. Jeg kunne skimte vann mellom trærne. Jeg merket selv at jeg var tørst. Det var tidlig på morgenen nå og det var grålysning ute. Vi kom ut på en lysning. En stor elv rant her. Tåkedis lå på den andre bredden. Små ildfluer svevde i luften, og trærne sto mørke og spøkelsesaktige på andre siden av elven. Luften var fuktig og vakker sang kunne høres. Det var som om at vi var i et annet land, eller en annen tid. Dette stedet var preget av noe jeg ikke kan forklare.

Rimash stønnet og så på vannet. Jeg hoppet av han og leide han bort til vannkanten. Tåkedisen kom flytende mot oss. Rimash lot seg ikke merke av dette. Han stakk mulen grådig ned i vannet og begynte å drikke. Jeg smilte og tenkte på første gangen jeg red han. Hvor lett og energisk han hadde vært. For en snill skapning jeg hadde blitt kjent med. Jeg lot hånden stryke over halsen. Rimash løftet hodet og så på meg med mørke livlige og tillitsfulle øyne.
- du vakre gutt! Sa jeg og strøk over den myke, våte grå mulen. Hesten sto rolig og så på meg. Sangen rundt vannet ble høyere. Det virket som om at det kom fra tåkedisen eller vannet. Rimash vente hodet vekk fra meg. Han så seg rundt. Neseborene ble store og Rimash blåste høyt. Han la ørene bakover mot nakken og rullet lett med øynene.
- Det er henne! Hvisket det plutselig. Et lite vindpust kom bærende igjennom skogen. Ubeskrivelig kald og guffen. Jeg la hånden på Rimash sin nakke og kjente det gå en skjelving igjennom hesten. Den vakre sangen som hadde fylt stedet forsvant. Tåkedisen la seg rundt meg og Rimash.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
O.o
Hva er det som skjer???

MYYYYYYSTEEEEEEEERYYYYYYYY!!!!

Du MÅ si meg hva som skjer, eller legge ut en ny del så jeg får vite hva som skjer xD

Dette er så dødsspennende!!
Hvem er det som synger?
Hvem var det som sa det?
Hvordan klarer du å skrive så bra? xD

Dette er bare noen av spørsmålene som surrer rundt i hodet mitt akkurat nå ^^

Stemme på deg ;)

Stooooooooor klem fra Therese ^^ <33

27/02/2009 19:05

 
    Eiketreet
ÅNAI O.O
Nå skjer det noe, jeg FØLER det på meg!!!
DU MÅÅÅÅ Legge ut mer snart, ellers... ellers... ellers... ELLLERS!
Ireth må jo ikke forlate de andre... hun er litt dum av og tilxD
Stemmer!
Klem fra Zombie-Eika.
er du klar til å spise internettgnomer, eller?

27/02/2009 19:39

 
    Blueberry
Wæææææ! O____o
Dette får meg til å få sånn.. Skummel og spennende- følelse samtidig! :O
Dette er kjempebra/spennende! :D
Er ikke i konstruktivt humør akkurat nå x[
Klem og stemme fra Vinden <3<3

28/02/2009 16:42

 
    emmern
JJJAAA!! (hm det passa vel kansje ikke så bra og skrive jjjaaa?). oooog som jeg alltid sier elsker denne serien, du skriver veldig bra og jeg leser videre. :P

hehe^^
klem Emilie.

01/03/2009 19:55

 
    lilly rose
fint beskrevet..

Jaja bra skrevet.

Ønskestemme..

14/03/2009 10:21

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.