Amras og Ireth, Forræderen del 8

Jeg holdt pusten et øyeblikk. Før jeg slapp den ut. Rimash slo med halen. Det var den eneste lyden som kunne høres. Ellers hersket det en grusom, ubehagelig stillhet over plassen.
- Rimash. La oss… lenger kom jeg ikke. Et høyt vrinsk flerret luften Rimash slo opp med hodet og rullet redd med øynene. Han kom med et engstelig vrinsk til meg. Han så bakover fra veien vi hadde kommet. Jeg tok hintet og fant det tryggest å komme meg opp på Rimash sin rygg. Jeg tok tøylene over hodet på hesten. Med en rask bevegelse satte jeg foten i venstre stigbøyle. Jeg skulle til å svinge meg opp is alen i det et vrinsk flerret luften igjen og fikk Rimash til å skvette. jeg mistet balansen og falt. Rimash hoppet unna meg og stirret med skremte øyne på meg. Jeg kunne også se sjokket lyse ut av dem. Det var som om at han sa: "hvorfor ligger du der på bakken og ikke er på tur opp på ryggen min? " jeg lo litt av uttrykket i hestens øyne. Til tross for den skremmende følelsen jeg hadde.

Brått forsvant noe toke rundt oss. Et vilt vrinsk flerret luften. Jeg spratt opp fra bakken og stirret skremt rundt. Borte på andre siden av bredden sto en hvit, grå eller sølvgrå hest. Den steilet høyt og fektet vilt med hovene. Rimash stivnet fullstendig. Kroppen hans skalv. Han hevet hodet og stirret på den andre hesten. Tåken kom litt rund oss. Hesten forsvant, men den forsvant ikke. Igjennom tåken. På vannflaten kom den galopperende. Dansende i tåken. Jeg kunne se øynene. Mørke og store, manen ble i et med tåken. Bevegelsene var gylne og lette. Hesten vrinsket høyt, skingrende og sårt igjen. Jeg var som trollbundet. Stirrende på en hest som var i et med tåken. Som galopperte i skygger og ikke laget lyder.
- den utvalgte, den utvalgte! Hvisket det mellom trærne. Hesten stanset. Jeg kunne se den klart og tydelig i tåken. Mørke øyne som stirret lengselsfullt og med sorg mot meg. Lang lys pannelugg, grå mule, kraftig, muskuløs kropp. Tydelig vis ung. Lang man som flagret og ble i et med tåken.

Ulet kom bærende. Som fra lidende ulver. Rimash skalv. En isende frykt fylte meg. Hesten la på ørene. Den virvlet rundt og forsvant i tåken. Jeg blunket. Tåken la seg om oss. Tykk og grå. Jeg kunne så vidt se min egen hånd. Kunne så vidt se Rimash som sto her sammen med meg.
- bli her… se her… vi er her… stemmen var klar og tydelig.
- Dette kan være farlig, dette er ikke bra… jeg så meg rundt. Stemmene kom fra overalt. To forskjellige. Mange forskjellige. Jeg var ikke sikker.

Den sto der igjen. Stolt og mektig i tåken. Konturene. Ørene var spisset interessert mot meg.
- hesten! Hvisket jeg. Den ble borte. Rimash vrinsket og skulle mot den. Han vrinsket panisk i det han oppdaget at om han ville til hesten måtte han gå ut i vannet. Den forsvant. Jeg så meg rundt. Der var den igjen. Så vaktsomt rundt. Forsvant i tåken igjen. Det var som om at hesten lekte med meg. Jeg så meg rundt. Forvirret. Hesten var ingen steder å se nå.
- Kom nå.. du utvalgte! Jeg vet hva du er! Stemmen var klar og tydelig. Jeg kjente en kald gufs i det hesten strøk mulen over kinnet mitt. Så snudde den og galopperte inn i tåken.
- Hest… navnet og sjokket kom brått i meg. Jeg virvlet rundt og så på Rimash. Han blunket.
- Det er sant, sant, saaaaant! Hvisket stemmen.
- MONTE CHRISTOE! Gispet jeg.

Stoltere enn jeg noen gang hadde sett en hest sto han der. Ørene spisset og blikket hvilte lekent på meg. Jeg trakk på smilebåndet. Hesten sto på bakken noen meter unna. Musklene strammet seg i den kraftige kroppen, neseborene vibrerte og det lyste villskap av øynene dens.
- Monte Christoe? Hvisket jeg. Rimash rygget vekk fra meg i det den store hesten kom mot meg. Den humret mykt og bevegde seg så lett mot meg. Rundt fotene var det tåke. Den bevegde seg ned mot bakken nå. Tåken forsvant litt rundt oss. Jeg strakte hånden ut mot hesten. Den blåste kaldt mot hånden jeg holdt utstrakt. Jeg tok et steg mot hesten. Jeg ville klappe den på halsen. Stryke den over den grå mulen. Jeg tok hånden til meg et øyeblikk. Rimash vrinsket nervøst. Jeg nølte litt. Kastet et blikk bak på Rimash som sto der og ventet på meg. Rimash, han hadde ikke sviktet meg. Jeg kunne nærmest føle redselen til den søte ponnien. Jeg strakte ut hånden og ville klappe hesten, men nådde ikke fram. Den var der, men den var ikke der.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Ooo! O.o
Spennende!!!
Hvem er de stemmene?
Hvem er tåkehesten, Monte Christoe?
Hva vil skje med Rimash?
Vil jeg noen sinne forstå hvordan du klarer å skrive så bra? :-P

Dette er sykt bra, Mystery!!! Jeg kan virkelig ikke vente med å lese mer!!! :D

*dobbeltklikker på stemmeknappen i håp om at den gir deg en dobbelt stemme* :D

Stoooooooooooooooor klem fra Therese som vil mase på deg om hun ikke får mer Amras og Ireth snart xD ^^ <3333

27/02/2009 22:07

 
    Mysterygirl
jeg er glad du synes dette er spennende :D
jeg kan ikke svare på for mange spørsmål, for da avslører jeg en del.
Monte Christoe...
Rimash...

du forstår hvodan jeg skriver bra :) for du skriver bedre du :D <3<3

jeg er glad for at du gleder deg til neste del :D
kanskje du får flere svar på spørsmål? :P

Takk for stemme og supersøt kommentar ^^ <3<3<3

Åh, såppas... da får jeg bare henge i å skrive da x'D

STOR KLEM TILBAKE <3<3<333

27/02/2009 22:25

 
    Blueberry
OoOooOOOOoOOOooO
Skummelt,
Først var den der, så poff!
Da var den borte igjen! Oo,
Må lese videre og finne ut hva som skjer, egentlig her XD
Du er fantastisk flink til å skrive! :D
Stemmer! ^^
Klem <3

28/02/2009 19:38

 
    Mysterygirl
Oo
skummelt?
Monte Christoe ja:P
ja les videre du ^^

Takk men du er BEDRE :D * peker på alle seriene dine*
takk for stemme og kommentar vinden min <3<3
klem tilbake <3

28/02/2009 19:50

 
    emmern
spennende... leser videre og ser hva som står på (hvis vi får vite det da?). :P hehe elsker det du skriver. klem.

Emilie^^

01/03/2009 21:26

 
    lilly rose
bra skrevvt... Kjempe bra må lese videre gud så spennede:)

Klem viola<3

14/03/2009 10:22

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.