Amras og Ireth, Forræderen del 14

Tåken kom sigende mellom trærne. Rimash spisset ørene. Med tåken ville kanskje det komme håp. Han humret varmt mot den. Amras å opp på den opphissede ponnien. Nimleh begynte å skjelve og nervøse Mirando travet bort til Marko og søkte trøst. Skogen ble kald. En mystisk og sørgende sang kunne høres mellom trærne sammen med tåken. Dempende hovslag kunne høres. Marko og Amras vekslet blikk. Et sårt vrinsk kunne høres. Rimash svarte vrinsket med å vrinske sårt tilbake.
- hva er det som skjer? Mumlet Amras stille i det konturene av en stor hest viste seg i tåken.
- Ingen ide! Hvisket Marko tilbake. Nimleh skalv mer og rygget bak slik at han ble stående inntil Mirando. De to hestene vrinsket nervøst til hverandre. Rimash reiste seg på bakbena og vrinsket sårt igjen. Amras stirret på ponnien sin.
- Rimash! Kom hit.. du vet jo ikke hva som skjer gutt! Hvisket han. Rimash landet og så mot eieren sin. Et lys speilet seg i hestens øyne. Amras kunne se håpet i hesten øyne. Den så på Ireth og deretter på Amras. Marko merket også dette.
- Tror Rimash vil at vi ikke skal være redd den hvite hesten.
- Men.. det er så kaldt, og den beveger seg… hovene rører ikke bakken… men jeg tror vi skal gjøre plass for hesten i tåken.. Amras reiste seg og rygget vekk fra Ireth. Marko, Kordandlir og de to nervøse hestene fulgte etter. Rimash kneiste med nakken og humret varmt mot hesten i tåken.

Monte Christoe skrittet majestetisk mot jenten som lå på bakken. Den brune ponnien vek til sides i det den store hesten fra tåken gikk målrett til jenten. Monte Christoe så med kloke og sørgmodige øyne bort på Amras. Den humret sårt og senket hodet. Den blåste på jenten som lå på bakken. Han ånden dypt inn før han lot mulen streife jentens kinn.

Et lyn flerret himmelen. Et kraftig vindkast kom bærende igjennom skogen. Vinden var kald og slo mot Amras, Marko og Kordandlir. De tre grøsset. Himmelen som hadde vært i en fin farge var grå og regntung nå. Amras stirret på hesten fra tåken. Den sto med mulen hvilende på Ireth sitt kinn. Tårer som glitret som krystaller i hver lynglimt rant nedover hestens kinn og dryppet ned på jenten.
- han gir liv! Hvisket det mellom trærne. – den vakre, sorgfulle og mektige gråter… noe stort vil skje. Ble det sunget. Amras stirret med åpen munn på den hvite hesten. Den løftet hodet og vrinsket høyt, skingrende og sårt. Et lyn flerret himmelen igjen. Manen på hesten flagret rundt den.

Jeg svevde. Var i et annet univers. Jeg lå å fløt i vannet. Klarte ikke bevege meg. Jeg ville rope om hjelp. For det eneste jeg så var mørket. Et evig mørke. Uansett hvor jeg vendte på hodet var det mørkt. Selv vannet jeg fløt i var mørkt. Jeg lå her uten mål og mening. Nå kunne døden innhete meg. Men den kom aldri. Jeg lå i evigheter. Og evigheten er lang. Jeg lukket øynene.

Amras så opp. jeg lå urørlig på bakken. Eller kroppen min lå urørlig på bakken. Amras holdt rundt håndleddet mitt. Han hadde vært bøyd og lyttet etter hjerteslag kunne det se ut som. Forsiktig rettet han seg opp. han førte hånden min mot sin brystkasse. Hjerte dunket i brystet på meg. Hvorfor sto jeg her og så dette? Hvorfor gjorde jeg det? Han la hånden min på sin brystkasse. Jeg lukket øynene. Selv om jeg sto her og så på dette. Kjente jeg hjerte hans dunke i brystet.
- mitt hjerte vil for alltid tilhøre deg! Hvisket han. En tåre rant nedover kinnet mitt.
- Mitt vil tilhøre deg! Mitt vil tilhøre deg! Ropte jeg. Amras så ikke ut til å merke det. Jeg så på meg selv. Jeg var blodig der jeg lå. Det blødde fra et sår jeg hadde i pannen. Og i tinningen. Jeg husket det. Greinen traff meg i hodet når jeg red. jeg ristet på hodet og så ned på hendene mine. De var i gjennomsiktige. Amras slapp hånden min. den falt tungt og slapt ned i gresset.
- Vi har tapt! hvisket han.
- Nei! Vi har ikke det! Vi må bare hode motet oppe! Marko sin underleppe skalv. Jeg så på han.
- MARKO! Hører du meg? Ropte jeg høyt.
- Ja.. men… hun er borte… hvisket Amras
- Oppdraget mitt var mislykket… Marko så ned i bakken.
- HVA SNAKKER DERE OM?! Hylte jeg og forsøkte å bli hørt.
- Hun var alt for meg… Amras og Marko snakket i munnene på hverandre. Kordandlir sto med tårer i øynene og hørte på. Jeg stirret på dem
- Jeg er vel ennå alt for deg? Jeg ELSKER deg! Hvisket jeg med tårer i øynene.
- Et øyeblikk! Utbrøt Kordandlir. – vi har vel ikke tapt?! Hva om hun ennå lever! Vi kan ikke miste håpet! Sa han.
- IKKE MIST HÅPET! Ropte jeg.
- Men hun sa… om jeg dør… dør Alléishiá… hvisket Amras med skjelvende stemme.
- Om det er sant er slaget tapt! Avsluttet Marko.
- Hun sa så mye fint… hun fortjener en begravelse! Amras så ned på Ireth igjen. – og at vi vasker sårene! Avsluttet han. Marko som hadde forsøkt å holde motet oppe sank ned på bakken.
- Jeg hoder ikke ut! Hun er død, død, DØD! Gråt han. Amras trakk pusten skjelvende før han begynte å gråte igjen.
- Kom tilbake Ireth! Kom tilbake! Hvisket Amras.
- Jeg er jo her! JEG ER IKKE DØD! Hylte jeg og tårene strømmet fritt nedover kinnene mine. – JEG ER IKKE DØD!



Mysterygirl   Nordland

 

    Blueberry
Kan de ikke bare se til å HØRE?!!?! :O
HVORFOR, HVORFOR, HVORFOR!!??

HUN VAR IKKE DØD!
HA! JEG VISSTE DET! (kanskje ikke)
Hun kunne jo ikke være det.. Kunne hun? :O

Uansett, hun var værtfall ikke død..
MEN! De tror det! :O

Klarer bare ikke å vente til neste del kommer ut!!
Elsker denne serien! :D <3

Tror du virkelig jeg skal stemme?!
Ikke tenk på det en gang, for det er jo klart jeg stemmer! :D
Stooooooooor klem fra Vinden <3<3

02/03/2009 14:54

 
    emmern
OOOJ spennende. likte denne dlen godt og den vrien var... kul? likte det i hvert fall. :P du skriver kjempe bra, men noen steder formulerer du deg på en litt tung måte og noen steder kunne du godt ha skrevet jenta i steden for jenten i den sammenhengen. :P håper det kommer en ny del FORT. =) stå på mystery du er kjempe flink. ELSKER DENNE SERIEN!!!!!!!!! stemmer gjør jeg jo så klart. XD

klem Emilie.^^

02/03/2009 15:44

 
    Eowyn262
Wow! Jeg satt med gåsehud mens jeg leste ^^ Dette var mildt sagt fantastisk!!
Glad Ireth er i live :D

Stemme på deg^^

Stoooooooooor klem fra Therese ^^ <33

02/03/2009 18:02

 
    bettia
oOOOoOoOoOoOoOoO...
spennende. spennende!! du skriver utrolig bra, og replikkene gjør hele serien så levende, på en måte. det er bra gjort/skrevet! har ikke så mye å si, men stemmer og gleder meg til å lese mer!

02/03/2009 18:15

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.