Amras og Ireth, Forræderen del 15

Jeg lå i vannet og stirret ut i mørket igjen. Tårene rant nedover kinnene mine. Jeg giddet ikke en gang å tørke dem vekk. Hjerte dunket i brystet på meg. Kunne jeg være død? Var jeg virkelig død? Hadde jeg ødelagt Alléishiás skjebne? Hvor grusom er ikke denne verden? Et høyt og smertefullt vrinsk flerret luften. Jeg stirret rundt. Mørke, mørke. Evig mørke. I dette svarte land, finnes ikke håp. Jeg lukket øynene.
- hvor er jeg! Ropte jeg lavt. Plutselig flerret et kraftig lys himmelen. Jeg åpnet øynene. Et sårt vrinsk kunne høres. I lyset kunne jeg se noe som likne en dråpe falle fra himmelen. En dråpe som glittret som en diamant. Jeg stirret ut i mørket som nå var her. Noe vått traff meg i ansiktet. Så flerret et lyn himmelen. Tett fulgt av et til. Stjerner dukket opp på det som var himmelen og dannet et stjernebilde. Det var en hest. Den så levende ut der den var prikket opp av stjerner. Fra det som skulle forestille øynene, rant tårer.

Et høyt skingrende og sårt vrinsk lød. Jeg så meg rundt. Den fanget oppmerksomheten min. hovene var ikke borti vannet. Neseborene var utspilt og øynene lyste varmt mot meg. Manen var som et langt slør som flagret bak. Halen var myk som silke og beveget seg som banner bak den hvite galopperende hesten.
- jeg er her! Ropte jeg. Hesten humret i det den stanset. Hovene sto på tåken. Jeg snudde meg rundt og tok en hånd mot tåken. Hard. Tåken var hard. Jeg kjente rundt på den harde tåken etter noe for å få meg opp. da bøyde den hvite hesten seg og tok tak i nakken på kjolen min. jeg hjalp til med å dra, i det hesten begynte å løfte hodet. Snart var det bare bena mine som var igjen i vannet. Hesten slapp taket i meg. Jeg dro meg selv på tåkelandet. Men hva nå?
- Monte Christoe? Hvisket jeg kjærlig. Hingsten spisset ørene. Han så mer praktfull ut enn jeg noen ganger hadde sett han. Hingsten strakte på halsen og blåste varmt mot meg. Han var ikke så kraftig egentlig. Hodet var fint formet. Skuldrene smale og kroppen var fin til halsens bue og hodet. Halen var tynn og manen lang. Nå ser du for deg en tynn edel hest. Monte Christoe er edel, men ikke en spinkel hest. Han er litt kraftig. Kunne minne om en blanding av Araber og Kaldblods. Flott skapning. Jeg visste ikke hva som var ment nå. Var jeg den ene som skulle kunne ri hingsten? Kanskje. Jeg tok tak i manen. Da la Monte Christoe straks på ørene og bet truende etter meg. Jeg rygget et steg bak og holdt på å falle i vannet. Monte Christoe vrinsket sårt. Et lyn flerret himmelen i det den store hvite hesten spente musklene og reiste seg opp på bakbena. Et høyt skingrende vrinsk lød. Det dirret i musklene til hesten. Det var som om at lynet over himmelen ble stående stille. Musklene dirret under den hvite huden, og lynet speilet seg i mørke øyne. Et vindkast kom fra ingensteds. Tok tak i håret mitt og fikk det til å danse rundt meg, og det var vått. Så derfor sier jeg at vinden var kraftig. En tykk tåke kom og la seg rundt oss. Hestens man ble i et med tåken og verden begynte å spinne. Det siste jeg hørte før jeg besvimte var et skingrende vrinsk.

Amras stirret på den hvite hesten. Den sto bøyd og gråt over Ireth. Hver tåre gjorde at det ble mer farge i kinnene hennes. Men så forsvant hesten brått.
- hvor ble det av hesten? Hvisket Amras i sjokk.
- Den bare forsvant! Stammet Marko.
- Tåke… hest… død jente… Kordandlir så tankefull ut. – jeg har hørt om det en gang… men husker ikke noe nå… mumlet han.
- Ååh.. kanskje vi skal ta med oss Ireth! Amras så bekymret bort på kjæresten sin.
- Nei.. det burde vi ikke! Sa Kordandlir. – om jeg husker riktig er legenden klar og tydelig på at lik ikke skal flyttes på. Egentlig burde vi dra lenger inn i skogen og slå leir deretter senere. Dra å se til Ireth. Sa han med klok stemme. Marko så på Amras.
- Jeg beklager alt jeg har stelt i stand, men kanskje vi burde gjøre det… han så på Ireth. De blå øynene ble fylt med tårer igjen.
- Ja.. Amras hevet haken. – kan dere gå i forveien? Spurte han. Marko og Kordandlir vekslet blikk før de nikket.
- Men vent nå ikke for lenge med å komme etter oss! Marko la en trøstende hånd på Amras sin skulder og smilte oppmuntrende før han og Kordandlir forsvant vekk fra stien og inn i skogen.

Amras kjempet mot tårene. Han gikk fram og satte seg ved Ireth.
- kom tilbake! Hvisket han og så seg rundt. Han så etter hesten som hadde kommet ut av tåken. Men den var ingen steder. – jeg elsker deg Ireth. Selv om du kanskje aldri kommer tilbake vil mitt hjerte alltid tilhøre deg. Forsiktig bøyde han seg framover og kysset de kalde leppene til den døde jenten.

Jeg gikk ved siden av Monte Christoe mellom trærne. Hesten virket svart fornøyd. Jeg kunne skimte noe mørkt lenger fram. Monte Christoe forsvant inn i tåken. Den gikk i et med tåken nå. Jeg fortsatte framover. For selv om jeg ikke kunne se han, kunne jeg føle hans nærvær. Jeg hørte noen humre varmt. Rimash kom skrittende mot meg. Jeg smilte og strakte hånden mot han. Ponnien stivnet og rygget bakover. Den så redd ut.
- Rimash! Hvisket jeg. Stemmen min var myk som vinden. Hesten bare kastet på hodet og rygget videre bakover. Jeg lot blikket vandre. Amras satt bøyd over min livløse kropp. Han bøyde seg ned og kysset leppene mine. Jeg kjente gråten i halsen.
- Åh Amras! Amras, Amras! Hikstet jeg. Jeg løp de siste meterne bort til min livløse kropp og min elskede Amras. Jeg satte meg ned på den ene siden av kroppen min. motsatt side av Amras. Han avbrøt kysset og så opp. han så rett på meg, men likevel virket det som om at han så forbi meg.
- Ireth?! Hvisket han. Jeg smilte varmt mellom tårene.
- Jeg er her! Hvisket jeg kjærlig og strakte en hånd fram og strøk meg på kinnet. – jeg er her.. jeg er her!
- Jeg klarer ikke se deg! Sa Amras skremt. – men jeg har følelsen av at du er her. Jeg hører din stemme i vinden.
- Kanskje du kan føle at jeg er her. Jeg bøyde meg fram og plantet et kyss på kinnet hans. – uansett hva elsker jeg deg! Gråt jeg.
- Jeg kan føle at du er her, men ikke mer.. men.. Rimash vrinsket advarende til Amras. Marko kom gående igjennom skogen.
- Du må komme nå! Husk hva Kordandlir sa! Mumlet han.
- MARKO! Ropte jeg og reiste meg. Jeg løp bort til han. – du er her! Hva snakker du om? Marko rygget skremt. – helst i dag! Jeg hører Ireth, men ser henne ikke! Vær så snill Amras! Ba han. Amras reiste seg og så sørgmodig på kroppen min.
- Jeg kommer tilbake senere! Mumlet han. Tårer begynte å renne nedover kinnene hans når han fulgte Marko vekk fra meg.

Monte Christoe sto der. Han var flott i det han skrittet framover. Hodet var høyt hevet og holdningen våken. Han skrittet bort til meg og dyttet mulen bestemt i meg. Jeg falt over liket av meg selv. Hesten bøyde hodet og så bestemt på meg før det kom en dyp lyd fra nede i halsen dens. I neste sekund flerret et lyn himmelen. Jeg så hestens øyne mørke, full av kjærlighet og sorg. Lynet fikk tårene som rant fra øynene til å glitre.
- Monte Christoe! Hviset jeg kjærlig. Hesten blåste varmt på meg. Jeg strakte hånden ut mot den og strøk over neseryggen. Den hvite hesten lukket øynene. En ukjent følelse veltet over meg. En sorg så dyp og tung, at den gjorde vont. Jeg tok vekk hånden. Følelsen forsvant. Hesten løftet hodet og vrinsket høyt og skingrende. Sorgen i vrinsket fikk det til å grøsse langt inni meg. Et lyn flerret himmelen. Kom rett mot meg. Jeg kastet et blikk på den hvite hesten. Den sto der et sekund. Så var den borte og lynet traff meg.

Mysterygirl   Nordland

 

    Blueberry
OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
HAR MONTE CHRISTOE GITT HENNE LIV?! :O
Og lynet! O_o

Hva skjer videre?! JO! DET MÅ JEG VITE!! :O

DETTE ER UTROLIG SPENNENDE! :D
ELSKER DENNE SERIEN! ^^ <3

Du MÅ skynde deg med neste del!
Ellers.. Ellers.. Ellers så.. Uhm..
*tenke*
JO! Nå har jeg det!
Gjett hva?! Om det ikke kommer neste del, så skal jeg mase vettet av deg, 24/7 8]

Stemmer! :D <3
STOR klem fra Lessién <3<3<3

03/03/2009 15:20

 
    Eowyn262
Ojojojojoj!!! O.o
Dette er bare kjempe spennende!!!
Du bare MÅ legge ut en ny del snart, hvis ikke vil jeg mase enda mer enn vanlig xD

Om jeg stemmer? O.o
Klart jeg stemmer^^

Stooooooooor klem fra Therese ^^ <33

03/03/2009 18:17

 
    emmern
MYSTERY!!! du måkke stope nå når det er så spennende da! selv om du vet akkurat hvor og stoppe for og få oss til og gå ofte innim profilen din for og skjekke om du har lagt ut mer....
det er helt tydelig at du er veldig glad i hester. :P hehe du skriver i hvert fall kjempe bra, jeg stemme og venter spendt på neste del: :P

klem Emilie^^

03/03/2009 19:17

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.