Amras og Ireth, Forræderen del 18

Jeg og Marko vekslet skremte blikk. Det begynte å danse stjerner for øynene på meg. Jeg ble mer og mer svimmel. En kvalmende følelse vokste i meg. Ville mitt og Amras sitt bånd brytes i blod? For en grusom ting. Det kunne vel ikke være sant? Tenk om jeg ville bli nødt til å se han dø. Det ville være for sykt.
- NEI! Hylte jeg mot skogen før ting ble svartere og svartere for meg. Jeg falt inn i Marko sine armer.

Jeg åpnet øynene. Jeg lå på bakken. Amras satt der og så bekymret på meg, mens Marko så redd ut.
- takk! Jeg så på Marko. Jeg hadde følelsen av at han hadde båret meg hit. Han smilte vennlig.
- Null problemer.. men det var skummelt! Jeg så det gå et grøss igjennom Marko i det han sa det. Amras så bekymret på oss.
- Skumle greier det som hendte i skogen! Jeg er glad Marko ble med deg… mumlet han. Jeg satte meg opp.
- Ja.. men vi bør dra videre nå! Ikke sant?
- Ja! Svarte de to guttene i kor. Jeg smite og reiste meg.
- Vi har en lang vei foran oss.. vi kan ikke hvile på dag tid i dag! Mumlet jeg og gikk bort til Rimash.

Jeg liker å ri på Rimash.. jeg synes det er gøy og koselig, men nå har jeg vondt i rumpen.. jeg har ridd i evigheter. Jeg kunne nok trenge en pause, men vi måtte ri mest mulig på nå.. jeg begynner å lure på om de stakkars hestene er slitne. Men Rimash kjennes kvikk og fin ut. Han er en sterk gammel ponni.

Vi red i evigheter. Og de evighetene vi red i er lange.. jeg tror jeg har problemer med å sitte… vi valgte å stanse å slå leir noen timer før solen begynte å stige. Til opplysning så hadde vi ridd fra natten før til nå i et. Vi hadde bare hatt noen då pauser, hvor vi spiste litt frukt og bær.

Det var kaldt. Jeg salte av Rimash. Mens jeg gjorde det ble jeg mer og mer kald. Det var en klar, kald og frisk natt, og neste dag ville bli sol fylt. Jeg jobbet sakte med å få av reimene på Rimash sitt hodelag. Til slutt kunne jeg nesten ikke bevege fingrene mine.
- jeg går å finner ved til et bål! Sa Amras og trakk jakken sin tettere om seg.
- Ja gjør det! Så tar jeg og Ireth og ordner klart til å lage noe å spise! Svarte Marko og trakk på skuldrene.
- Vær forsiktig! Mumlet jeg i det Amras begynte å gå mot mørket i skogen og jeg tok av Rimash hodelaget og hengte det fra meg på en grein. Jeg så etter Amras, helt til jeg ikke kunne se han mer.

Marko snudde seg og så på meg. Jeg kunne føle blikket hans. Derfor snudde jeg meg også og så på han.
- går det bra? Du ser sykt kald ut! Sa han og studerte meg.
- Ja, men jeg tror ikke jeg har følelse i hendene. Svarte jeg og lo lett. Marko fikk en bekymret nyve i pannen.
- Jasså… han kom rett bort til meg og tok hendene mine. – auda! Mumlet han og begynte å gni mine hender mellom sine.
- Hihi.. jeg er kanskje litt kald! Lo jeg. Marko trakk på smilebåndet.
- Litt? Hehe.. du er farlig kald!
- Farlig kald?! Jeg så rart på han.
- Ja.. du kan komme til å fryse i hjel om vi ikke får varme i deg, eller jeg burde vel heller si… du kan få frostskader!
- Men du er jo i gang med å… jeg tidde. Klarte ikke å fullføre setningen. Det som hadde vært sagt natten før fikk det til å grøsse i meg. Var skjebnen at Amras skulle dø, og at det skulle bli meg og Marko?
- Hva tenker du på? Marko brøt igjennom tankene mine. Jeg så på han.
- Ikke noe! svarte jeg fort. Kanskje litt for fort. Marko slapp hendene mine og stirret meg dypt inn i øynene, mens han la en varm hånd på skulderen min.
- Det er noe! om du tenker på det som ble sagt i skogen, så tror ikke jeg helt på det! For det er du og Amras det skal være og ikke… han ble stille og så litt sår ut. – oss. Avsluttet han. Jeg svelget.
- Det er ikke det! Det er det med at jeg må finne et svar. At…
- svaret du søker er skjult i tåken, men det ligger så godt skjult at man ikke finner det om man leter, men med riktig evne, vil det komme til deg. Det skjer ikke før tiden er inne, men innen den tid vil et vennskap være brutt i blod… Marko så alvorlig på meg. - Det var det som ble sagt, men det vil ikke bety at det nødvendigvis er Amras det er snakk om… det kan være meg, eller Kordandlir. Det kan være Esmerelda, Eohir… hvem som helst!
- Det er sant, men det kan være deg, eller Amras. Det er dere jeg tror det er. Jeg er så redd. Hva var det som var ment med at det var skjebnen at vi var der alene? At vi ikke kan flykte fra den? Jeg grøsset.
- Jeg kan ikke svare deg på det, selv om jeg ønsker å gi deg et fornuftig svar. Marko smilte tvunget.
- Jeg vil nok få svaret mitt snart… vi får bare advare Amras og Kordandlir. Kanskje vi kan unngå skjebnen… kanskje… jeg tidde. Øynene mine fyltes med tårer. En sorg som var tyngre enn jeg kan beskrive la seg over meg. Jeg gispet etter luft og tok hånden mot hjertet. Det ble tyngre og tyngre å puste. Jeg hev etter luft nå og falt mot bakken.
- Ireth?! Marko tok tak i meg rett før jeg traff bakken. – hva skjer nå? Han hørtes redd ut. Jeg lukket lynene og kjempet mot smerten i kroppen. Da skjøt en ny smerte fram i meg. En smerte jeg hadde hatt før. Minnene strømmet igjennom meg.

Tennene skar seg inn i huden min. laget risp. Blod piplet fram. Jeg var forgiftet. Jeg kunne se henne klart for meg. De mørke øynene, den brune huden og det sorte håret. Djerva i Saras kropp. Sara? Sara? Sara? Sara hadde vært min venninne. Hvor hadde det blitt av henne? Vor var min venninne Sara? Hadde Djerva drept henne?

Jeg la en hånd mot halsen. Marko tok hintet.
- Djerva… hvisket han og la en av sine kalde hender over min hånd. Fjernet den og la hånden rett mot halsen. Kulden var lindrende og smerten forsvant fra halsen.
- Hvordan kan det skje? Hvisket jeg.
- Jeg vet ikke! Marko tok vekk hånden. Jeg satte meg opp.
- Jeg tror jeg har følelsen av et vennskap som er brutt alt! Hvisket jeg og kjente tårene svi i øynene mine.
- Hvem da? Marko så bekymret på meg.
- Sara og… jeg tidde . jeg kunne ikke snakke om den andre vennen min. de visste ikke om han.
- Sara? Hvem er det?
- Ei venninne jeg hadde på jorden. Djerva har hennes utsende…
- Hun er ikke død, tror jeg… Hun er i… Marko tidde. – det er en legende… er det ikke? Han ble blek. Jeg stirret på han.
- Hvor? Hvor? Hvor? Jeg kjempet mot gråten og mot en smerte i evighetens sorg.
- De fortapte sjelers sjø. Men jeg tror ikke den plassen finnes. Jeg har bare hørt om den en gang… mumlet han. Jeg grøsset.
- Hvordan er det der?
- Jeg vet ikke.. kanskje et vann i evig mørke, eller noe som likner en sump med tåke rundt.
- Er det tåke der? Er det kanskje di vi skal? Jeg smilte og det stakk i hjertet mitt.
- Nei! Det finnes ikke! Det tviler jeg sterkt på! Jeg nikket. Men en stemme inni meg ropte at det var dit jeg måtte. At de fortapte sjelers sjø var svaret på noe. jeg hadde også følelsen av at jeg måtte skynde meg å få snakket med den rødhårede nymfen og nymferådet. Jeg måtte også finne Monte Christoe igjen. Han og jeg var venner. Det var jeg sikker på.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Ojojoj!!! O.o
Dette er så sykt spennende!!!
Ånei!! Djerva er tilbake!! O.o
"De fortapte sjelers sjø" det var et bra navn på en sjø^^ Navnet hørtes så utrolig creepy og kult ut^^
Fikk helt gåsehud jeg, du skriver så utrolig levende^^
Jeg skal mase på deg 24/7 hvis jeg ikke får smakebit eller ny del snart :P
Finner ikke noe konstruktivt jeg^^
Lurer på hva slags svar Ireth må finne... hm...

*stemmer* :D

Stoooooooooooooor klem fra Therese ^^ <33

08/03/2009 17:58

 
    bettia
oIoIoIoIoIoIoIoIoIoIoIoIoIoIoI
så spennende!!;-) jeg er helt enig med Therese; "De fortaptes sjelers sjø" var et perfekt navn. og skikkelig creepy;-) du skildrer sykt bra, og jeg ser alt for meg. du er utrolig flink!!!

*stemme
klemmer<33

08/03/2009 18:18

 
    Blueberry
Dette er så utrolig spennende! O_O
*stirre på skjermen*
Til opplysning x'D
De fortapte sjelers sjø, herregud.. Creeeeeeeepy!!
Håper Ireth finner svaret O_O
Det er hun nødt til å gjøre! :O
Stemmer! ^^
STOR klem fra Vinden <3<3<3

09/03/2009 18:09

 
    emmern
OOO MYSTERY.
dette er kjempe spenndende! gleder meg kjempe mye til neste del du skriver kjempe bra og har beggynt og ha mindre skrivefeil i tekstene dine. du er kjempe flink mystery. :p

klem Emilie^^<3<3<3

09/03/2009 21:18

 
    emmern
åååh foresten så stemmer jeg da. :P

09/03/2009 21:19

 
    mysterygirl??
IIIIIIIIIIIIIIIIK

DE FORTAPTE SJELERS SJØ<3<3

Dette er såååååå S-P-E-N-N-E-N-D-E

Stemmeklemz<3

12/03/2009 15:03

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.