Amras og Ireth, Forræderen del 19

Amras så rart på meg og Marko. Han kom bærende på ved. Jeg satt med et pledd rundt meg og skalv, mens Marko løp rundt og hentet bær og frukt.
- hva er det? Man skulle tro dere hadde snakket i evigheter… mumlet Amras og slapp kvistene han hadde i armene ned på bakken.
- Noe sånt ja! Svarte Marko.
- Hva snakket dere om da? Jeg og Marko vekslet blikk.
- Eh… Marko ristet svakt på hodet, når Amras ikke så. – umm… vi diskuterte hvordan det ville vært om jeg tapte slaget… tenk om…
- Sånn skal du ikke tenke…
- Det fortalte Marko også meg! Løy jeg. Det var forferdelig å lyve for Amras, men… noen ting kunne ikke nevnes. Slik er verden. Grusom.
- Haha… tviler ikke.. han er vel litt… Amras tidde og sendte Marko et blikk jeg ikke kunne tolke. Marko knep øynene sammen og skar en grimase.
- Nei.. ikke si slik! Mumlet han til min Amras. Jeg svelget. Skulle de fyke sammen nå?
- Så ja.. mumlet jeg. De så på meg med et underlig blikk.
- Hva? Hvorf… Amras tidde og begynte å le i det Marko ristet på hodet og brøt ut i latter.
- Vi hadde ikke tenkt til å begynne å krangle! Lo Marko.
- Jeg var ikke sjalu… Amras tidde. Marko sluttet å le og så rart på han. Jeg så også rart på han. – jeg var ikke det! Amras rødmet. Jeg vet at han rødmet, selv om jeg ikke kunne se det.
- Greit! Sa Marko tvilende. Jeg forsto at han ikke ville lage bruduljer, så jeg ga meg også. Men innerst inne visste jeg at Amras var veldig sånn.. Ireth er ” mi ”.

Jeg klarte ikke sove. Kulden bet nådeløst i meg. Ville ikke slippe taket. Ord fra natten før laget høye klare ekko i hodet på meg. Jeg behøver ikke gjenta dem. For de er sikkert hørt alt noen ganger. ( til opplysning, så skremmer de meg)

- Ireth… ?! jeg vet du hører meg egentlig! En stemme trengte inn i hodet på meg. Jeg så meg nervøst rundt.
- Hvem er du? Svarte jeg etter litt nøling. Eller jeg tenkte det. Jeg satte meg opp og stirret redd rundt.
- Hvem jeg er har ikke noe å si… jeg hører til… stemme tidde.
- Si det! Plis! Ba jeg høyt inne i hodet. Jeg så meg rundt. Håpet på å se noen stå bak en busk. Noen som forsøkte med telepati på meg.
- Nei.. beklager… jeg hører til fortiden og framtiden… sa stemmen sårt. – men du har noen svar å finne! Skogen vil ikke gi deg dem… skjebnen gir og tar. Den tar nå, men vil gi deg noe snart. Snarere enn du aner vil noe være tatt… og før du vet ord av det, vil du få en mulighet, du ikke må takke nei til… for svært få får den muligheten.. og svært få kommer levende fra det, men med dine krefter, vil du kunne…
- Finne svarene jeg søker?
Avsluttet jeg for den såre stemmen.
- Det også… men du… vil oppdage ting.. du vil ta lærdom.. du vil… O’du utvalgte… måtte din ferd til vampyrene lykkes uten et massivt blodbad…
- Så.. burde jeg bli svartalv?
- Svartalv? Jeg har… aha.. Markos tanker.. du synes…
- Jeg… NEI!
Brått reiste jeg meg og så vilt rundt.
Hva i huleste var det denne stemmen ville meg? Skulle den begynne å bable i vei om at jeg og Amras ikke hørte til hverandre? Skulle den bable om at Marko og jeg var skjebnen? Skulle den…
- Rolig nå.. jeg kan høre dine tanker… hold dem for deg selv!
- Unnskyld meg! Du har ikke rett til å si noe! du trenger inn i hodet mitt!
Hylte jeg. –
kom deg ut av hodet mitt!
- Jeg kan ikke gå ut av hodet ditt ennå… for du trenger å vite noen ting…
- Hvilken ting?
Jeg var misstenksom. Turte ikke tenke noe. redselen for at stemmen skulle gjøre noe skummelt, eller påføre meg smerte var utholdelig.
- Om du blir nektet å gå inn i vampyrens rike, så må du gjøre det uansett. Det er du, og ikke Kordandlir, Amir, Amras eller Marko som skal snakke… det er du… Amir vil hjelpe deg!
- Amir?!
- Tiden vil vise… jeg vil snart komme å hjelpe deg mer… men… ikke stol på noen, eller noe…

Jeg kjente følelsene vokse i meg. Stemmen som pleide å dukke opp i hodet på meg var irriterende og skremmende.
Bare for at jeg var en av de utvalgte! Det måtte jo være flere! Jeg har følelsen av det… så må stygge stemmer fra ingen steder angripe meg? Hyggelig! Jeg blir sur!
Jeg slo frustrert ut med armene og traff en grein. Den suste igjennom luften.

- hei! Rolig! Lød en stemme fra bakken. Jeg snudde meg og trakk på smilebåndet. Marko så på meg. Han satte seg opp. Øynene skinte i lyset fra månen. Håret så mer… blondt ut. Jo selvfølgelig hadde jo Marko blondt hår. Nå var jeg fjottete i hodet! Det hadde han hatt hele tiden.
- Jeg er jo rolig! Svarte jeg, han, men inni meg dunket hjertet mitt vilt.
- Jeg ser det. Derfor du står og slår frustrert ut med armene… er det noe så kan.. han tidde - du snakke med meg! Mumlet han stille, med varm stemme.
- Vi snakker om det med en annen anledning? Hvisket jeg. Jeg kunne snakket med Marko. Han var så utrolig forståelsesfull, full av mot, kjekk og øm. Det var derfor jeg ikke hadde protestert den gang han kysset meg for første gang. Kunne skjebnen ha rett? Kunne det være at jeg var forelsket i Marko?
- Ja ok… du kan alltid snakke med meg! Bare sånn at du vet det! Eller er rette ord opplysning? Nå gjorde han det igjen! Nå var han en søt snill engel. En gutt hun forelsket seg i. Nei.. det var ikke sant.
- Takk ! mumlet jeg. Forvirret over mine tanker og følelser.
- Ingen årsak! Svarte han og smilte varmt. – og forresten! Du er nødt til å sove litt! Vær så snill og gjør det! Gjør det for Amras! Ba han.
- Hva med deg? Spørsmålet bare datt ut av munnen min.
- M-m-me-meg? Stammet han overrasket. Jeg nikket svakt. Marko så skikkelig overrasket ut.
- Ja deg!
- Me-me-men! Amras! Hvisket han tydeligvis forvirret.
- Du sa jeg skulle gjøre det for Amras… begynte jeg. – men hva med deg? Er det likegyldig for deg om jeg sover eller ikke?
- Herregud, Ireth! Marko så sjokkert ut. – si ikke slik! Jeg bryr meg, og det vet du! Det vet du svært godt! Jeg fikk følelsen av at Marko tenkte på den gangen han kysset meg.
- Ja… jeg vet vel det… men…
- Skal jeg si… Marko så tankefull ut et øyeblikk, før han fortsatte. – Ireth, om du ikke gjør det for deg selv, så gjør det for Amras… jeg sendte han et irritert blikk. – eller meg! Avsluttet han. Jeg smilte.
- Greit… jeg gjør det for deg! Smilte jeg og satte meg ned.
- Egentlig…
- Hysj! Ba jeg og smilte lurt. – ikke vekk Amras… men… vi må snakke sammen… snart, men ikke nå… hvis han våkner… hvisket jeg. Marko så misstenksomt på meg.
- Ok.. vi snakker når sjansen byr seg! Men ikke gjør noe drastisk! Ikke noe du vil angre på! Snakkingen om skjebnen var bare tull fra skogen! Det er deg og Amras som er meningen.. ikke oss! Hvisket han stille, men jeg kunne høre at hviskingen var sår.
- Kanskje.. men det er det jeg må snakke med deg om! Så mye.. så… å…
- Ireth! Tonen i stemmen var streng. – ikke noe! Nå må du sove! Vi skal snakke en dag! Jeg lover det! NÅ må du SOVE!
- Ok da… men lov meg at du vil ha tid til meg…
- IRETH! Marko så irritert på meg. – ro ned! Det er ikke noe!
- Marko! Stemmen min skalv. Jeg følte meg plutselig så sårbar. Alt for sårbar.
- Nei… ikke nå… ikke nå! Hvisket han varmt og trakk meg inntil seg i en klem. En klem som fikk blodet til å pumpe i årene mine, og varmen til å springe fram i kinnen på meg. Marko slapp meg brått. – så varm du ble! Påpekte han. Jeg ble varmere i kinnene.
- Eh.. nei… eh… mumlet jeg brydd. – jeg tror… jeg… eh… skal sove nå! Hvisket jeg og grep pleddet mitt. Jeg surret det rundt meg selv og la meg ned på bakken. Marko ristet på hodet og lo lett, før han trakk seg noen meter unna meg og la seg.
- Sov godt da! Mumlet han. Jeg trakk på smilebåndet.
- Takk i like måte!

Går i mørket. Et evig mørke. Nei vent litt. Det var ikke et evig mørke. Der borte var det lys. Jeg løper mot lyset. Det liknet en portal. Jeg trakk pusten dypt og så meg rundt. Ingenting annet enn..
- Marko?! Hvisket jeg overrasket.
- Du kan ikke dra noen steder alene! Hvisket han og så på meg.
- Dette er min…!
- Ikke din alene! Vi er nødt til å gjøre det sammen! Han var tross alt nesten broren min… Marko tok hånden min. – klar?
- Ja.. jeg er nødt! Vi er nødt begge to! svarte jeg og svelget. Jeg lukket øynene. – vær så snill og la dette gå bra! Hvisket jeg og tok sats inn i portalen.

Mørket! Smerte! REDSEL!
Høye skrik i smerte!
Jeg kniper øynene sammen i det jeg kjenner igjen et smerteskrik!
MARKO!
Hjerte dunker. Dunker høyt, Dunker hardt.
Noe skarpt draes over kinnet på meg. Jeg kjenner smerten begynner.
SMERTE, Mer og Mer.
Verre. VERRE, SÅ MYE VERRE…

Jeg hyler høyt. Smerten skar i kinnet ennå.
Jeg åpner øynene. Stirrer, Stirrer og stirrer.
Blodrødt, skrikene stilner. Jeg setter meg forsiktig opp.
Stirrer tomt på det jeg ser, gråter vil ta meg.
Varme, Varmere, HELVETES EVIGE VARME!
Smerte, mer og mer. Skjærer seg inn i meg. Vil rive ut innvollene mine.
- IRETH!

Jeg Hyler. Smerten er forferdelig!
Den skjærer i meg. River meg opp…
Noen griper tak i meg. Legger en blodig hånd over munnen min.
Lukten av blod er utholdelig.
Kvalmen skyter fram i meg.
Avskylig! FORFERDELIG. JEG vil SKRIKE høyt!

Mysterygirl   Nordland

 

    Blueberry
O_O
Liker Ireth Marko!? :O
Haha, til opplysning x''D
Det siste som sto i kursiv var litt creepy O_o
Denne serien er så sykt bra!
Utrolig bra beskrivelser!
Skynd deg! Jeg MÅ VITE MER! O_O
Stemmer!
STOR klem fra Vinden <3<3

10/03/2009 17:33

 
    Eowyn262
WOW!!!!
Blir det Marko og Ireth, og ikke Amras og Ireth?? O.o
Nei, det tror jeg ikke. Ireth og Amras elsker hverandre selv om de er litt sånn... ehm... vet ikke hvordan jeg skal beskrive det jeg xD
De siste avsnittene i drømmen til Ireth var bare *grøss*!! Jeg satt seriøst med frysninger mens jeg leste O.o
Du er så utrolig flink, Martha!!! Jeg kan ikke vente med å lese mer! ^^
Om jeg stemmer? O.o Så klart jeg stemmer^^
Stoooooooooooor klem fra Therese ^^ <33

10/03/2009 18:01

 
    bettia
så bra skrevet!! du er kjempeflink, og denne serien blir bare bedre og bedre!!:-) skildringene dine er utrolig fine, men kommer Ireth til å bli i lag med Marco? hmm... det kan gå! ja, det kan det;-) han virker som en hyggelig kar som kan klare det utmerket å ta vare på Ireth, men jeg håper da likevel at hun og Amras holder sammen. de utfyller hverandre så godt...

menmen, nok om det! du er kjempeflink mysterygirl-vennen min!
megastor stemme
og stoooooooooor klem!!<3

10/03/2009 21:36

 
    emmern
OOO SPENNENDE. dette er kjempe bra skrevet Mystery elsker denne serienn og karakterene dine er fantstiske... håper virkelig at ireth kommer over den lille forelskelsen sin i Marko, for jeg liker Amras og Iret sammen ikke Marko og Ireth. du er kjempe flink mystery og jeg stemmer.;)

klem Emilie<3

11/03/2009 15:38

 
    mysterygirl??

Amras + Ireth
eller
Marko + Ireth ???

hmmm.........håper jeg får svar på det snart....
Men jeg har en viss mistanke om at det kommer til å bli Amras+ Ireth tilsutt...kanskje etter en del krangler...og break-ups?....o..O
Elsker denne serien<3

MYSTERY skriver S-U-P-E-R-B-R-A.
Men det har du vel hørt tusenganger før....
eller hva? XD

STEMME + KLEM fra MYSTERY2;)

<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3

12/03/2009 15:19

 
    Månestøv
Sååå spennende...:D
Gleder meg fryktelig til å få vite hva som skjer videre!;D

Det i kursiv var veldig bra skrevet, du beskrev en fryktelig smerte veldig godt!;)

Stemme!:)

13/03/2009 15:53

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.