Demonrytterne ( innledning)

 Denne historien vil inneholden noen litt groteske scener! bare til opplysning for de som ikke liker blod og slikt, bør ikke lese denne serien.

for i denne serien vil døden vare en velsignelse.

__________________________________________________________________________________________________

Den natten var normal. Slik hver natt var. Månen skinte på en klar himmel. Stjernene glittret og var som tusenvis av blinkende, hvite paljetter på et mørkeblått, mer svart teppe. Månen som lyste opp verden fikk det til å glitre i snøen, og de høye trærne i skogen til å kaste skygger. Skogen var badet i et magisk lys.

En ubegripelig stillhet hersket over skogen. Ikke noe kunne høres. Ikke ulver som beveget seg på jekt etter et uheldig bytte, ikke ul mot den store månen, ikke hjorter, eller dyr som fryktet. Det var som om at verden holdt pusten. Ventet på det grusomme som skulle skje.

Hytten lå ikke langt unna landsbyen. Den hadde stått tom i årevis. Det hadde ikke vært lys i vinduene der på mange år. Ikke siden den forferdelige ulykken som hendte der.


Jeg gikk forsiktig hjem fra landsbyen. Jeg hadde vært hos noen venner. Familien min bodde ikke her, vi var på hyttetur. Jeg likte denne plassen. Hytten lå bare en femminutters spasertur fra landsbyen. Jeg var halvveis. Et høyt skrik flerret luften. Det hørtes ut som min søster. Jeg stanset et øyeblikk og stirret tomt ut i luften. Vurderte situasjonen. Skulle jeg flykte, eller skulle jeg dra hjem. Jo til hytten. Maita forsøkte bare å skremme meg. Det var så typisk den eldre søsteren min. jeg trakk på skuldrene og jogget mot hytten.

Jeg kunne se lyset. Merkelig. Det lyste rødt fra hytten, som om at det brant inni den.
” Mamma! Pappa! MARITA! ” gispet jeg. Redselen for familien min gjorde at jeg begynte å løpe. Nådde bort til hytten i løpet av kjempekort tid. Hjertet hamret vilt i brystet mitt i det jeg forsiktig gikk opp på trappen. Jeg trakk pusten dypt inn og la hånden på handtaket.
” AU! ” hvinte jeg og røsket vekk hånden min. håndtaket var varmt. Ubeskrivelig varmt.
” NEI! ” hylte det inne i hytten. Jeg snek meg ned av trappen. Smøg meg langs en brennende het vegg.

Jeg huket meg sammen under et vindu. Lyttet. Vurderte hva jeg skulle gjøre. Hva som ville være best. Redselen sa at jeg ikke skulle se, men nysgjerrigheten sa: se inn! Se INN! Nysgjerrigheten overvant frykten. Forsiktig reiste jeg meg litt. Så inn i vinduet.

Mamma sto presset mot en vegg, Pappa og Marita også. De stirret redd på en skapning foran seg. Jeg stirret fra dem mot skapningen. Redselen i Maritas øyne gjorde vondt inni meg. Mamma holdt beskyttende om Marita. Pappa ristet svakt på hodet.
” Dere snakket om? ” hveste skapningen. Han vendte hodet mot vinduet. Øynene var gule. Huden grønnaktig. Han hadde en kappe på, men likevel kunne jeg se munnen. En stor åpning med skarpe tenner. Huggtenner.
” Sv… ! ” begynte pappa. Er grusom varme sprang mot meg. Jeg huket meg sammen.
” Aha! Hvem i denne familien? ” hveste skapningen. Jeg kunne høre stemmen. Hørte den ut her i kulden hvor jeg satt.
” Lita! ” ropte mamma høyt. Jeg stivnet. Mitt kallenavn. Jeg måtte se opp igjen.
” Hva med henne? Hvorfor kalte dere på meg? ” hveste skapningen igjen. Høyt og truende.
” Jeg tror hun har, er blitt enten vampyr, eller svartalv! ” sa Pappa. Jeg stirret på han.
Hva var det de snakket om? Jeg var da vel normal? Var jeg…

Tankene stanset brått. Selvfølgelig! Maritas gamle kjæreste! Han var blitt drept for at folk trodde han var vampyr. Min familie var i grunn merkelig. Jeg hadde vært en gang alene med Rocket! Da de fant meg var jeg blodig og svimmel. Det var ikke lenge siden. Ikke lenge etter dette døde Rocket. Hver gang jeg spurte Marita om han trakk hun bare på skuldrene og mumlet
” Det svinet! ”

Tilbake til virkeligheten! Her står altså jeg. Ute i kulden. Aner ikke helt hva som skjer. Aner ikke hva framtiden vil bringe! Hva skjebnen vil sette meg ut for. Jeg kan kanskje begynne en plass. Nøyaktig hvor vet jeg ikke. Jeg kan bare hoppe inn i historien. Men før jeg forteller den, er det kanskje noen småting som få fortelles.

___________________________________________________________________________________________________ 


All slags magi finnes. Jeg er ikke akkurat noen som tror på det. Ok jeg trodde ikke på det. Mitt navn er Martha Susann. Jeg bruker bare et tilfeldig navn. For hvem jeg er virkeligheten kan jeg ikke avsløre. Alle personene i denne historien er virkelige. Men alle får nye navn. Jeg vil ikke at media eller pressen skal henge rundt dem. Jeg er også redd for mitt liv. Jeg frykter hva skjebnen vil gjøre med meg og mine!
Du leste prologen, eller det som er fra historien min. Det viser bare at jeg fanget din inntresse! Fatter ikke at du gidder å lese dette jeg! For det er jo min historie, og den er ikke akkurat spennende! Jeg er ikke noen spesiell person. Men siden det er virkeligheten, og den er hard og brutal, er jeg glad for at du / dere leser vider. Så jeg takker deg/ dere for at dere leser!

Jeg går under kallenavnet Mystery i denne historien, hvorfor vil man forstå etter hvert. Som nevnt! Vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Så jeg bare begynner med å fortelle litt om meg i person og om det helvete av et liv jeg har!
Jeg kommer fra verdens sykeste familie! ( vet du hva? Du/ dere som leser kan jo finne ut om min snåle familie etterpå! For det vil komme fram i historien)
Jeg kan starte historien der den skal starte. Jeg vet hvor det er nå. Det starter de dagene Marita møter Rocket. Rocket MacKye
.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Ooooo O.o
Wow! Dette var bare en sånn super bra start på en historie! O.o
ELSKET DET!!!! ^^
Men jeg elsker jo alt du legger ut da xD
Stemmer jeg ;)
Stoooooooooor klem fra Therese ^^ <33

12/03/2009 18:01

 
    Mysterygirl
awwww :D

TAKK :D <33
jeg er Glad du ELSKER detr ^^
Takk for supersøt kommentar og Stemme^^

STOOOOOOOOOOOOR klem tilbake ^^ <33

12/03/2009 18:09

 
    Mysterygirl
Redaksjonen!

jeg ser det noen plasser i teksten min står Rita... der skal det stå Marita... for søsteren til hovedpersonen skulle først hete Rita, men så skulle jeg redigere alt, men har visst oversett litt :'(

håper dere kan være så utrolig snille og rette det for meg! Da blir jeg kjempeglad :D

på Forhånd Takker og Bukker jeg!

15/03/2009 21:16

 
    Blueberry
OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
Ser du? Bare store O'er, det betyr at dette var sykt spennende! OOOOOOOOOOOOOOO
SVARTAAAAAALV!!! <3<3<3<3<3
VAMPYYYYYYYYR!!!!!!! <3<3<3<3
WIHI!!!
DENNE SERIEN KOMMER JEG TIL Å LESE!
OG DEN VIRKER UTROLIG BRA!
ELSK PÅ BESKRIVELSENE!!! <3
STOR KLEM OG STEMME FRA Vinden <3<3

15/03/2009 22:10

 
    Mona (red.)
Klart vi kan, mystyrygirl. Rita måtte vike plassen for Marita. Hun sitter nå på et gjerde like i nærheten her, i tilfelle du får bruk for en Rita-person en annen gang =0)

17/03/2009 11:45

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.