Demonrytterne del 1

Jeg satte meg rolig ned i sofaen hjemme. Jeg var trett og sliten. Mike hadde vart en dust på skolen i dag. Jeg og han hadde kranglet igjen! Jeg hatet det fjolset. Mamma kom inn i stuen.
” Hvordan har dagen din vært? ” spør hun nysgjerrig. Jeg smiler til svar. Mamma ser på meg og tvinger meg til å svare.
” Bra! ” svarer jeg likegyldig og trykker på fjernkontrollen for å se om det var noe spennende på TV-en.
” Så supert! Har dere fått tilbake noen av prøvene dere hadde forrige uke? ” jeg ser på Mamma. Hvorfor må hun alltid mase om skole, karakterer? Venner og alt! Jeg blir rett og slett lei av maset hennes!
” NEI! Vil ikke ha dem tilbake.. jeg suger i matte! 2 mumlet jeg og hoppet til en annen kanal.
” MARTHA SUSANN! ” ropte Mamma nesten. ” Du må skjerpe deg! Om ikke du gjør det, så får du versegod slutte å dra i stallen! ” sier hun strengt. Jeg slipper fjernkontrollen.
” NEI! ” svarer jeg kjapt og stirrer på mamma. Hun stirrer tilbake på meg. Jeg innser at for meg er det bare å gi opp nå. Jeg har tapt. Så da kan jeg jo like greit bare skjerpe meg.
” Du, unge dame! Her i huset er det jeg som bestemmer! ” mumler mamma bestemt. Jeg sender henne et irritert blikk.
” Jaja! Greit! ” mumler jeg til svar og himler med øynene, før jeg ler falskt.

” MAMMA?! ” stemmen blir ropt høyt, og skingrende. Jeg skvetter. Hva er det nå hun skal mase om? Tenker jeg irritert. Like etterpå kommer Marita løpende inn i stuen. Det mørkblonde håret er satt opp i en hestehale som danser bak henne. De blå øynene ser lykkelige på oss.
” Marita! ” Mamma ser overasket på den eldre søsteren min.
” Har du noe imot at… en venn spiser middag med oss i dag, eller i morgen? ” spør hun uskyldig. Jeg hever et øyenbryn. Selvfølgelig har jeg jo sett hva hun har bedrevet i friminuttene. Jeg vet også hvem den utvalgte er. Han er høy, tynn, har unormalt blek hud brune øyne og svart hår. Han har en spesiell klesstil. Han går som oftest i skinnjakke, og bukse. Jeg fatter ikke hva Marita ser i han.
” Hvem er den utkårede? ” spør mamma interessert. Marita stirrer på mamma og får en lett rødme i kinnene.
” Eh! ” mumler hun fortumlet. Jeg gliser. Rocket MacKye. Det er navnet på den gutten.
” Rocket Mackye” sier jeg og ser med latter Marita med et frekt blikk. Hun himler med øynene.
” Han nye gutten i klassen din? ” Mamma smiler oppmuntrende til Marita.
” JA! ” svarer hun og blir rødere i kinnene. Jeg ler og får et drepende blikk fra Marita. Jeg sender henne et irritert blikk tilbake. Så nå skulle denne Rocket MacKye komme inn i huset vårt. Ja dette kunne bli spennende!

Jeg gikk sakte bortover skoleveien. Jeg kan nesten føle at noen holder øye med meg. Kan nesten føle skrekken og gruen. Haha nå begynte tankene å spinne i hauet på meg. Jeg er en ganske så nervøs person. Ikke noe vakker heller. Jeg er så normal som man kan bli. Vanlig brunt hår. Når det henger løst, rekker det meg rett nedfor skulderbladene, øynene er kjedelige, blågrønne, med en dum gul ring rundt begge pupillene.

Jeg la merke til han. Han fulgte meg med blikket. Det svarte håret var så markant mot den bleke huden og de mørke øynene fulgte hver bevegelse jeg gjorde. Hvorfor så han ikke etter Marita? Hvorfor så han så på meg? Måten han fulgte meg med blikket på, fikk det til å grøsse langt inne i meg. Hvorfor så han med et så interessert blikk på meg? Jeg later som om at jeg ikke merker at han ser slik på meg. Marita går mot han, men han fjerner fremdels ikke blikket. Jeg snur meg vekk. Ser en annen vei. Tenker med avsky på han. Er han herpa i hauet? Jeg ser ei venninne. Vinker til henne og løper bort til henne. Tør nesten ikke snu meg å se om han fremdeles ser på meg. Likevel overvinner nysgjerrigheten.
Jeg snur meg.
Gisper etter luft.
Øynene våre møtes.

Hans øyne er isende kalde. Full av hat og forakt. Hva skjer? Jeg har jo ikke gjort han noe galt. Har jeg vel? Nei jeg kjenner ikke denne gutten. Jeg vet bare at han er ny i Marita sin klasse.
Maritas lepper beveger seg. Han snur seg vekk. Jeg puster lettet ut. For en idiotkjæreste hun har fått seg. Jeg snur meg igjen. Jeg og Elise går.
Et siste blikk over skuldrene.
Hat. Øynene er full av hat.
Isende kald! Som om at jeg er djevelen selv.
Det er ikke sant. For en idiot. Jeg snur meg igjen. Går med ryggen mot han, men merker at det hatefulle blikket er naglet fast til meg.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Oooo
Dette er kjempespennende!! Fikk frysninger da jeg leste beskrivelsene av øynene hans :S *grøss*
Kjempebra!! :D
*stemmer*^^
Stoooooooor klem fra Therese ^^ <33

13/03/2009 18:34

 
    bettia
spennende!!! jeg gleder meg til å lese resten også;-) skildringene dine er kjempegode, og jeg ser tydelig for meg det som skjer!;) innledningen var også kjempebra!

klem<33^^

15/03/2009 17:19

 
    mrs. Twilight
oO
dette er kjempe bra!!!!!!! det er kanskje littttt Twilight inspirert, men eg er stoor fan av Twilight selv, så det gjør ingenting ^^
driiit bra, skal lese neste del også :- D

20/05/2009 18:31

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.