Amras og Ireth, Forræderen del 20

Jeg hyler. Skriker i redsel. Klarer ikke åpne øynene. Tør ikke det! Salte tårer i redsel renner nedover kinnene mine, lager spor.
Redselen ligger som et slør over meg. Den har meg i sin skrekkelige voll.
- Ireth?! Stemmen er bekymret! Noen stryker meg over kinnet. Jeg åpner øynene mine. Jeg ser bare tåke. Utydelig tåke.
- Ireth! Vi er her! Hvisker noen. Jeg blunker og ser tydeligere. Amras og Marko sitter bøyd over meg. Solen har akkurat dukket fram på himmelen. Blikkene deres er bekymrede.
- Hva står på? Hvisker jeg skjelvende. Amras og Marko veksler blikk.
- Jeg fortalte Amras, at du var våken i natt, så vi bestemte oss for å la deg sove nå mens vi skulle gjøre klar frokost og slik til du våknet! Hvisket Marko stille.
- Jeg var rett borte i skogen da du hylte, man skulle tro det var djevelen selv som pinte deg! Mumlet Amras stille.
- Jeg trodde jeg skulle falle om i elven… ditt skrik.. jeg vendte på hodet. Marko sitt hår var vått. Det dryppet fra den tjafsete panneluggen. Jeg merket meg at han var skjorteløs. Ok.. jeg stirret. Stirret på magen hans. Den var veltrent. Mer veltrent enn Amras sin? Var den ikke?
- Hmm.. hva var det som skjedde? Hvisket Amras. Jeg vendte oppmerksomheten vekk fra den superdeilige magen.
- Vet ikke… men du var i den! Jeg så på Marko. Han rynket brynene.
- Ja vel?
- Det var grusomt… så fortalte jeg kort hva som hadde hendt.

Tårene kom bare fram. Sved i øynene mine. Jeg klarte ikke fortelle mer. Klarte ikke fortelle min teori om hva som hadde hendt. Jeg klarte ikke tanken. Uten å se hvem jeg kastet meg i armene på, kastet jeg i armene på noe. hikstet høyt og gråt. Kroppen min ristet. Våte kalde dråper dryppet på meg. Overkroppen var uten klar. Selvfølgelig var dette Marko. Blodet begynte å pumpe i årene mine. Hjerte dunket vilt.
- Ireth?! Stemmen var forvirret. Jeg slapp taket i Marko og så på han med tårevåte, sikkert rødhovne øyne.
- J-j-j-ja… stammet jeg med skjelvende stemme.
Tror du bør snakke med Amras om ting! Jeg ble aldri ferdig med det jeg holdt på med! Mumlet Marko. Jeg hørte Amras klukke stille bak meg. Jeg så dypt inn i Marko sine brune øyne.
- Kanskje det! Hvisker jeg stille. Markos øyne har et kjærlig blikk.
- Ikke noe kanskje! Marko rygger bakover. Reiser seg og rygger mer. Vekk fra meg.
- Ikke… lenger snakker jeg ikke. Marko sender meg et såret blikk. Det stakk i meg, som om at kniver drev på å borret seg inn i huden min. Marko dro forsikt på smilebåndet, og et ømt smil kom fram, før han snudde seg fort rundt og gikk med rak rygg vekk fra meg.

- Ireth?! Amras sin stemme var lav, og passe varm. Jeg snudde meg forsiktig og så på han.
- Jaa… jeg dro på a’en.
- Ntwå… kom det fra Amras. Han kom gående bort til meg. Knelte og trakk meg inntil seg i en varm klem. Tårene veltet fram i øynene på meg.
- Ikke slike lyder… hikstet jeg. Jeg vet ikke hvorfor jeg sa det heller. Amras dyttet meg litt vekk fra seg og så på meg.
- Gråter du? Sjokket i stemmen kunne jeg jo lese. Jeg ristet svakt på hodet. Amras var så snill og forsto ting, men det var noe merkelig når det gjaldt Marko. Jeg kan bare ikke sette fingeren på det.
- N-n-ne-i! Stammet jeg. Amras trakk meg inntil seg igjen. Jeg la ansiktet mitt mot skulderen hans. Tårene vare strømmet. Jeg klarte ikke hindre dem.
- Åh.. jeg beklager, Ireth! Hvisket Amras stille. Jeg rev meg løs fra han og så på han med sjokk.
- Hva mener du? Gispet jeg.
- At jeg er nødt til å la deg bli alene. Jeg… Amras tidde. Blikket hans skjulte mange følelser. Jeg kunne se tårer i dem. – jeg rir i dag. Kordandlir trenger at jeg kommer tidligere. Vi er nødt til å forberede vampyrene på din ankomst. Du er ikke svartalv, og kanskje de trenger blod. Vanligvis dreper ikke vampyrer, men… man vet aldri! Sa han stille.
- Men… hva…?!
- Marko skal beskytte deg… han har ikke vært så mye blant vampyrer som meg… mumlet Amras. Jeg stirret på han. Helt i sjokk. Kan ikke beskrive det. Ville han virkelig la Marko være sammen med meg, når ikke han var det?
- Eh… ok..
- Det er vel greit? Han så granskende på meg.
- Ja hvorfor skulle det ikke det? Amras så meg dypt inn i øynene.
- Da sier vi det slik.. du rir med Marko da… ikke noe tull fra deg!
- Jeg lover! Svarte jeg og irriterte meg over at han virket usikker…
- Bra! Stemmen var kjærlig og øynene hadde et mildt blikk i seg. Han bøyde seg fram og plantet et kyss på pannen min. jeg dyttet han vennlig unna. Kunne han ikke kysse meg riktig, om han absolutt måtte kysse meg? Amras lo. Det var som om at han leste tankene mine. Han kom nærmere meg og kysset meg på munnen. Kysset meg ømt, og varmt.

Marko så på Amras. De brune øynene borret seg inni hans blågrønne.
- du får være forsiktig! Og du får ri med vinden! Vi kommer hakk i hælene! Sa han. Amras nikket.
- Nimleh galopperer fort.
- Ja… lykke til da! VÆR FORSIKTIG! Man kunne se at Marko brydde seg om Amras..
- Jeg skal være forsiktig! Amras smilte, så, så han på meg. – pass godt på henne! Han gikk bort til meg og plasserte et kyss på pannen min. – vær snill! Hvisket han.
- Jada! Mumlet jeg. – vær forsiktig! Amras smilte og gikk bort til Nimleh. Nimleh skrapet utålmodig med hoven i bakken. Amras hoppet lett opp på hesten.
- Ser dere snart! Sa han og lot Nimleh slå over i galopp. Jeg så etter han i det han forsvant mellom trærne.

Jeg snudde meg og så på Marko. Han sto og så etter Amras med en bekymret nyve i pannen.
- hva nå? Spurte jeg. Marko snudde seg. Han hadde ennå det bekymrede utrykket i øynene.
- Eh.. vi skal gjøre klar hesten, og ri rolig etter Amras… det er vel greit?
- Klart det er det! Svarte jeg. Jeg hadde ennå vondt i rumpen.
- Ok.. da sier vi det slik da! Marko snudde seg og gikk mot bålet. Jeg så etter han. Det blonde tjafsete håret, var mer bustet og strittet til alle veier. Utrykket han hadde hatt i de brune øynene sa at han var redd. Han var så søt!
- Ja… jeg gikk etter Marko. Han snudde seg brått.
- Du… du.. den drømmen?! Stemmen hans skalv. Jeg så ned i bakken. Drømmen veltet over meg.
- Ja?! Jeg så opp. Så opp i et par bekymrede øyne.
- Du sa ikke alt i den… jeg vet at det var noe du ikke fortalte.
- Jeg ikke fortalte? Jeg blunket uskyldig. Han kunne vel ikke lese tankene mine? Det var så mye død… så forferdelig.
- Jeg så å deg at du ikke fortalte alt.
- Åh… jeg så ned i bakken. Marko kom bort til meg. Vippet ansiktet mitt opp. så meg inn i øynene.
- Ireth! Si det! Jeg må vite! Hvor ille var det?
- Døden var en velsignelse. Blodige hender la seg over munnen min. du.. du skrek i smerte. Det var så mye blod. Blod, blod! Tårene veltet fram i øynene mine.
- Såpas… så det var min død? Spurte han stille. Jeg tok en hånd opp til ansiktet og strøk vekk en tåre.
- Nei.. jeg tror ikke det.. jeg tror… jeg tidde og tekte meg om. Det hadde vært masse blod i drømmen, men noen la en blodig hånd over munnen min, som for å be meg være stille. Jeg hadde ikke følt noe ondskap med det. – Jeg tror det var du som la den blodige hånden over munnen min! hvisket jeg. Marko rynket brynene.
- Tror du det?
- Ja… Du hadde ikke planer om å forlate meg så det så! Jeg smilte og la en hånd på Markos brystkasse. – du kom jo etter meg til portalen.
- Er det noe rart? Marko rygget. Blikket var nervøst og usikkert.
- Eh… nei, og ja… mumlet jeg og trådde et steg etter Marko.
- Det er ikke rart.. jeg har et oppdrag om å beskytte deg, det akter jeg å fullføre, selv om det skulle bety min død.
- Din død? Det er vel mer som spiller inn? Hvisket jeg stille.
- Mer som spiller inn? Marko så forvirret ut. Han svelget og rygget et steg til bakover. Jeg smilte lurt og kastet på hodet, slik at håret virvlet rundt meg.
- Ja… jeg… en grusom rødme sprang fram i kinnene mine. Jeg forsøkte å skjule det, men det var et mislykket forsøk. Marko merket dette. Han svelget og rygget to steg bak.
- Jeg.. nei.. slik kan du ikke tenke! Jo mer spiller kanskje inn… mer spiller inn, men jeg stenger det vekk. Jeg kan ikke la det skje… jeg… Marko slo ut med armene.
- Men.. åh.. je…
- Ireth! Du… du.. Marko tidde. Han så såret på meg. Jeg svelget og så ned i bakken.
- Ikke slik… jeg er glad… jeg tidde og svelget igjen. Noe var ikke normalt i verden. Noe var galt. En tåre rant nedover kinnet mitt. Marko var brått borte med meg igjen.
- Slapp av… hvisket han. – ikke gråt, vær så snill! Ba han stille. Jeg svelget og tårene rant fritt nedover kinnene mine. Marko la brått armene rundt meg og trakk meg inntil seg i en klem.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
xD
Marko har superdeilig mage xD <333

O.o
Håper ikke Amras dør... det hadde vært så utrolig trist!! :'''(

Jeg har virkelig ikke ord jeg, Martha, du er så utrolig flink til å skrive! Du har noen små slurvefeil her og der, men det gjør ikke noe. Jeg kan se alt klart foran meg som om dette var en film xD Gleder meg virkelig til du legger ut en ny del, for jeg bare ELSKER denne serien^^

Og hvis du ikke legger ut mer så skal jeg mase enda mer enn jeg pleier xD

En stemme er virkelig ikke nok på denne teksten, den fortjener MANGE!!! *trippeltrykker på stemmeknappen*

Stooooooooooooor klem fra Therese ^^ <333

15/03/2009 19:48

 
    mysterygirl??
aww...stakkars Ireth...
Hun virker veldig forvirret akkurat nå....
Enig med therese,du skriver så detaljert og levende,så det føles som om man står og ser på det som skjer.....
Hvordan kommer det til å gå med Amras?..
Og blir marko skadet?

Jeg venter i spenning på another del;)
STOOOOOOOOOOOOOOOR STEMME OG STOOOR KLEM<3<3



15/03/2009 20:20

 
    Blueberry
ENDELIG NY DEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEL!!!!!
Marko har superdeilig mage.. Huh.. Tviler jeg ikke noe som helst på x'''D
(a)
Tihi.. XD
Uansett, denne delen var utrolig bra!!!! :D
Marko kan ikke bli skadet om det var han i drømmen! O_O
Ikke Amras heller ._.
STEMMER!!! ^^ <3
STOR klem fra Vinden <3<3<3

15/03/2009 21:00

 
    bettia
jiiiiiipiii, en ny del!! dette var utrolig bra skrevet, og jeg synes du er veldig flink til å holde på spenningen! skildringene er veldig bra, og du skriver levende!;-) ellers tror jeg at jeg henger meg på de andre for de har tatt ordene fra munnen min...;-)

stemmer i alle fall!
stoooor klem!;-)<33^^

15/03/2009 21:07

 
    emmern
ooo ^^. stakkars ireth da! elsker disse karakterene dine, elsker måten du skriver på oooog (ikke så vnskelig og gjette kanskje?) jeg elsker denne serien! du skriver så fantastisk bra og har fine beskrivelser. stemmer og leser videre med den gang.;)

klem Emilie<3<33

16/03/2009 18:06

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.