Amras og Ireth, Forræderen del 21

Jeg trakk pusten skjelvende mens jeg løftet Rimash sin sal av en grein. Jeg holdt den i armene. Blikket mitt gled hele tiden mot Marko. Han virket anspent og gjorde Mirando nervøs. Den hvite hingsten rygget unna Marko i det han forsøkte legge salen på den.
- Mirdando da! Marko slapp salen ned på bakken. Han strakte fram hånden. Den hvite hingsten snuste ivrig på hånden hans. Jeg la forsiktig salen på Rimash. Strammet gjorden til og be stående å betrakte hvor fint Marko behandlet den hvite hingsten sin.
- Han er nydelig? Ikke sant?! Stemmen trengte seg inn i hodet på meg. Jeg så meg rundt.
- Hv-em? Hvem er du? Tenkte jeg høyt inne i hodet på meg.
- Framtiden! Lød svaret. Jeg snudde meg igjen og så rundt.
- Framtiden? Hvordan?
- Jeg er din… framtid, og skjebne!
Hvisket stemmen.
- Skjebnen min er ikke bestemt! Landets skjebne ligger i mine hender!

- Ireth?! Marko hadde fått lagt salen på Mirando.
- Husk på hvem som er i framtiden din! Husk på at du vil møte forrædere også! Ikke stol på noen! Sa stemmen og forsvant.
- Mhm… svarte jeg stille og stirret tomt ut i løse luften.
- Ireth! Er alt i orden! Marko sto plutselig ved siden av meg. Han hadde et bekymret utrykk i de vakre øynene sine.
- Hææ?! Hvorfor skulle ikke noe være i orden? Svarte jeg sakte og så dumt på han.
- Hmmm… du er litt for anspent for… Marko tidde. Han ble blek. Jeg merket hvordan musklene spente seg i kroppen hans.
- Hva er det? Jeg er ikke anspent! Hvisket jeg. Marko ristet på hodet.
- Hvor mye død ser du i drømmene? Spurte han stille. Jeg blunket og en klump vokste i halsen min. jeg tenkte litt tilbake. For ikke lenge siden hadde jeg drømt at Amras ble drept i kampen mot vampaner. Så hadde jeg drømt at Marko skulle dø.
- Jeg… har alt sett to døde venner! Hvisket jeg og tårene begynte å strømme nedover kinnene mine.
- Jeg er en av dem?
- Du og Amras!

Stillheten som fulgte var som en evighet. Markos brune øyne så skremte på meg.
- du har sett min død to ganger alt! Hvisket han. Jeg tenkte tilbake på den gangen jeg hadde lest profetiboken. Da jeg fikk et syn av at jeg drepte Marko.
- Mhm.. døden din ble sett to ganger, og begge gangene var jeg skyld i den! Jeg vil ikke la det skje! Sa jeg stille. Jeg klarte ikke å se på Marko. De brune øynene var bestandig så varme og full av følelser, det blonde tjafsete håret passet til den mer solbrune huden han hadde, han hadde fin mage. Marko var en supersnill gutt. Han var magisk, og det faktum av at han var svartalv gjorde han magisk.
- Ireth… om det er skjebnen at jeg skal dø, så kan ikke du hindre det! Om jeg dør, er ikke det så viktig! Men dør Amras, vil verden gå under! Det Marko sa fikk hjertet mitt til å blø. Hvordan klarte han å gjøre det? Hvordan klarer han å? Tankene mine stanset. Tårene begynte å svi i øynene mine. Presset på. Ville strømme fritt.
- NEI, Marko! Om du dør, vil verden også gå under! Du er høyt elsket av så mange! Du betyr så alt for mye! Du er ubeskrivelig! Hikstet jeg.
- Nei, ikke si slikt.. du kan ikke knytte deg til en ussel gutt som meg…
- Du er i tjeneste hos kongen!
- Jaja… spiller det noen rolle? Du bør likevel ikke stole på noen! Ikke en gang meg…
- Marko! Gråt jeg. Bitre tårer strømmet nedover kinnene mine. – Jeg blåser i hva du sier nå! Følelsene mine styrer meg, jeg kan ikke noe for det! Jeg STOLER på deg!
- Ireth… vær så snill.. du gjør det så vanskelig. Det er vanskelig å holde meg unna deg. Det er vanskelig å vite at jeg skal dø, og at jeg da ikke kan beskytte deg da. Tårene rant som bekker. Bekker etter en kraftig regnstorm. Det vil si… det strømmer kraftig.
- Nei! Marko… det er du som gjør det vanskelig! Jeg snudde meg og gikk med tunge skritt vekk fra han. For hvert steg, ble hjertet mitt tyngre.

Jeg vet ikke riktig hvor fort det skjedde, men Marko sto så brått framfor meg. Han trakk meg inntil seg i en trøstende klem.
- Ikke gråt! Hvisket han inn i øret mitt.
- Er det rart jeg gråter? Hikstet jeg til svar.
- Unnskyld, jeg mener ikke å være så ekkel med deg! Amras strøk meg over håret. Forsiktig slapp han taket i meg og rygget. – vær så snill og ikke gråt! Ba han. Marko så hjelpesløs ut.
- Jeg skal prøve å la være! Hvisket jeg og smilte. Vel og merke ble smilet mitt en grimase. Jeg kjempet mot tårene og tok en hånd opp i ansiktet mitt og tørket de dumme tårene vekk.
- Takk… Amras strøk vekk en hår lokk fra ansiktet mitt. Berøringen var så øm og forsiktig.
- Ingen problemer. Jeg er jo… jeg tidde. Stirret Marko inn i øyene. Hvor varme de var. Så full av følelser.

Jeg puttet forsiktig bittet inn i Rimash sin munn. Hele tiden kastet jeg blikk mot Marko. Jeg smiler lurt for meg selv og snudde meg for å feste de andre reimene på hodelaget.
- flink gutt du er! Roste jeg Rimash og så på Marko igjen.
- Han er nydelig, men… kan du stole på han? Der trengte den irriterende stemmen seg inn i hodet på meg igjen.
- Umm.. vet ikke. Mumlet jeg til svar og så på Marko. Jeg så for meg øynene. De varme brune øyne. Så full av følelser. Hvor varme de var. At jeg ikke hadde lagt merke til det før.
- Jeg tror ik…
- Vi kan stole på han
! Ropte jeg høyt.
- Ikke vær for sikker på det! Han kan være en forræder.
- Marko er ikke noen forræder! Jeg føler det.
Jeg blunket med blikket på Marko.
- Du kan aldri vite hvem som er en forræder.
- Nei sant nok… men Marko er en jeg stoler på.
- Du skal ikke stole på noen..
- Ikke det? Jeg stoler på de jeg vil stole på!
- Ikke meg en gang!
- FINT Å VITE!
Hylte jeg. Stemmen forsvant. Jeg strøk Rimash kjærlig over neseryggen. Tenk om stemmeren har rett. Men jeg kan visst ikke stole på den. Den sier også at jeg ikke kan stole på Marko. Kan jeg ikke det? Han anntydet jo at han kunne være en forræder, men jeg tror ikke helt at han er det. Han er vel ikke det? Nei, øynene hans er så ærlige. De er så snille. Han er ikke en løgner, for man kan se så å si alt i øynene på en person. Amras kunne også ha vært en forræder. En som spilte med meg. Kordandlir kan også være det! Det vil da si… Jeg kan ikke stole på noen, for det er en forræder blant oss! Det er det stemmen sier, men den kan jeg nok ikke stole på, så hvem er forræderen? Og hvem kan jeg stole på?

- Ireth! Markos stemme avbrøt tankene mine.
- Hæh? Jeg så på han. Han smilte varmt til meg.
- Hva står du og drømmer om? Ertet han.
- Eh…
- Uansett. Skal vi dra nå? Marko satte seg opp på Mirando. Jeg smilte og satte foten i stigbøylen. Rimash spisset ørene. Med en lett bevegelse hoppet jeg opp på ryggen.
- Ja!
- Så la oss ri etter Amras, til vampyrens rike! Han sjenklet Mirando som skrittet lydig framover.
- NEI! DET ER IKKE LURT! Den irriterende stemmen trengte inn i hodet på meg. – Du vet ikke hva som venter rundt neste sving! Jeg ignorerte stemmen. Sjenklet Rimash. Rimash spisset ørene i det vi skrittet etter den hvite hingsten og den flotte rytteren.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Ooooo
Dette er så utrolig spennende!! Du er så super god til å skrive!
Lurer på hvem forræderen er jeg... Hm... Kanskje det er Kordanlir? For det kan ikke være Amras eller Marko. Rettelse, jeg HÅPER det ikke er Amras eller Marko xD

Vel, stemme på deg ;)

Stooooooooooooor klem fra Therese ^^<33

16/03/2009 17:49

 
    emmern
kjempe spenndende!
du er veldg veldig flink til og skriver Mystery! elsker denne serien og måten du skirver på.;P gleder meg sykt til og lese videre.XD stemmer gjør jeg jo da så klart!!!!

klem Emilie^^

16/03/2009 18:17

 
    mysterygirl??
Fremtiden snakker...OooO SKUMMELT;)
hmm......håper ikke forræderen er Marko....
eller Amras....
gleder meg til neste del;)
stoooor stemmeklemz<3<3<3


16/03/2009 19:51

 
    Blueberry
Dette er kjempespennende! O_O
Herregud, jeg har lite konstruktivt å si ._.
Leser videre med en gang! ^^
STOR KLEM OG STEMME FRA VINDEN <3<3<3

16/03/2009 20:30

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.