Amras og Ireth, Forræderen del 22

Jeg så meg trett rundt. Alt var normalt. Kjedelig og normalt. Jeg strøk Rimash forsiktig over halsen. Den var fuktig av svette.
- la oss ta en pause! Mumlet Marko. Jeg gjespet og steg av Rimash.
- Åh… kom det fra meg i det bena mine traff bakken. Jeg så meg rundt. Skoge, bare kjedelig skog og en liten bekk hestene kunne drikke i.
- La oss ta av hestene salene! Marko var allerede begynt å løsne Mirando sin sal. Jeg smilte mot det blonde bakhodet og begynte å fikle med å løsne spennene på Rimash sin sal. Jeg lo i det Rimash slo fonøyd med ørene. Han nikket ivrig med hodet. Jeg hang salen fra meg på en grein. Før Rimash rakk og styrte etter Mirando bort til elven grep jeg tak i tøylene.
- ROLIG gutt! Kurret jeg og løsnet fort hodelaget. Rimash slapp bittet med glede. Gjorde et kast på hodet, før han med ivrige steg travet til bekken. Jeg snudde meg. Marko smilte. Det glinset i de brune øynene hans.
- De er så søte! Hvisket han og så med et kjærlig blikk på den brune og hvite hesten som nå gned mulene mot hverandre.
- At de er! Jeg kastet et fort blikk på hestene, før jeg så på Marko igjen. – du også! Hvisket jeg.
- HÆ?! Marko vendte blikket mot meg.
- Jeg sa… en varme bredde seg fram i ansiktet mitt. Marko ristet på hodet.
- Nå gir du deg, vesla! Sa han og kom bort til meg. Han rufset meg lekent i håret. Først forsto jeg ikke hvorfor, men så begynte jeg å le. Marko lo også og begynte å kile meg.

Vi falt sammen i gresset. Marko holdt rundt meg og jeg landet delvis oppå han. Jeg lo i det han satte seg fort opp. dyttet meg ned i gresset og kilte meg mer.
- MARKO! Hylte jeg i latter.
- Jada?! Hva er det? Lo han. Det glimtet i de brune øynene.
- Slutt nå! Fniste jeg. Marko smilte lurt og stanset å kile meg. Jeg hikstet etter luft og satte meg opp. Marko lo.
- Du har gress i håret! Han bøyde seg fram og tok ut to gresstrå fra håret mitt. Han rørte meg med ømme fingre. – se så… nesten perfekt! Lo han.
- NESTEN?! Jeg smilte og dyttet han vennlig ned i gresset. Han falt bakover og landet på rygg. Jeg krøp bort til han. Satte meg forsiktig over magen hans og så han dypt inn i øynene. – NESEN? Spurte jeg lurt. Marko lo. Jeg begynte å kile Marko. Han fniste lett og dyttet meg ned av seg.
- Skjerp deg!
- DUST! Lo jeg.
- Vi må kanskje ordne med mat og slikt? Marko satte seg opp og ble alvorlig. Jeg satte meg også opp.
- Nå? Med en gang?
- Ja helst… vi kan ikke bare dra rundt å flørte og leke som vi gjør… det kan fort bli alvorlig! Mumlet han. Jeg satte meg på kne og bøyde meg fram mot Marko. Forsiktig la jeg en hånd mot brystkassen hans.
- Hva om dette ikke er lek? Lo jeg.
- IRETH! Sa han strengt. – Jeg er redd! Jeg er redd for deg, jeg er redd for følelsene mine, og for hva Amras kan gjøre med meg, om du gir meg mitt hjerte, du tilhører Amras, ikke meg…
- Men Marko! Sa jeg bestemt. Jeg bøyde meg fram og kysset han vennskaplig på kinnet. – skogen sier det skal være oss..
- Hjerte mitt, sier også det, men hjertet mitt sier også at du ikke hører til meg. Du er Amras sin skatt.
- Mhm.. jeg.. eh… går å finner noen bær… mumlet jeg og reiste meg.
- Vær forsiktig! Man vet aldri hva som lurer i skogen! Marko reiste seg. Han smilte kjærlig og strøk meg over kinnet.
- Jeg skal være forsiktig! Med raske skritt gikk jeg mot skogen. Med raske skritt gikk jeg fra hellvette som ville komme.

Jeg hadde plukket noen røde saftige bær. Forsiktig går jeg tilbake mot leiren vår. Et høyt hyl kommer bærende. Rimash kommer settene i vill galopp mot meg. Øynene lyser i redsel. Jeg mister nesten kurven jeg har flettet til de røde bærene. Rimash blør fra et sår over bakparten. Det ser ut som om et stort dyr har slått poten i han.
- Rimash! Hikstet jeg og slapp kurven. Jeg studerte såret. Det var bare en liten flenge, men likevel ille. Jeg begynner å skjelve. Tårene begynner å strømme nedover kinnene mine. – Hva med Marko og Mirando?! Hikstet jeg. Uten å tenke meg om stormer jeg fram mot leiren.

Mirando ligger på bakken. Den hvite hingsten spreller med bena. Den kjemper med å komme seg opp. Et stort monster kjemper med å få drept den ville hingsten.
- MIRANDO! Hyler jeg. Dette avleder monstret. Det ser opp. øynene lyser av hat. I dette sekundet spretter hingsten opp. Den hvite pelsen er farget rød av blod. Hingsten halter litt, men setter likevel fart mot skogen, mot sikkerhet. Jeg ser meg redd rundt. Hvor er Marko? Tårene begynner å strømme nedover kinnene mine. Monstret kommer med et høyt brøl. Jeg rygger et steg bakover. Det snerrer. Et par gulaktige hoggtenner kommer til syne. Jeg studerer skapningen. Det likner en puma, men samtidig ikke. Den har kroppen til en forvokst kjempekatt. Pelsen er svart og lang og bustete, beina er geitebein bak, og kraftige poter foran. Hodet er avlangt og likner et hestehode, med to horn og huggtenner. Øynene er ikke der, men er der, det er bare en tom øyenhule og en rød prikk midt i. Jeg stivner helt. Jeg har aldri sett et slikt beist før.
- Jeg sa jo at det lurer farer! Akkurat nå passet det jo fint at den summe stemme trengte inn i hodet på meg.
- Ja ikke sant! Kan ikke du bare…
- Hvor er Marko?
Avbrøt stemmen. Jeg så vilt rundt. Da oppdaget jeg det. Et til beist. Et beist med slangehode, og hundekropp. Den sto bøy over noe. jeg gispet etter luft.
- NEI! Hylte jeg. Beistet så opp. munnene var blodig. Jeg kunne se det blonde håret. Jeg bannet lavt. Beistet hylte sint og vislet med den lange slangetungen. – KOM DEG VEKK FRA MARKO! Hyler jeg høyt og skingrende.
- Ireth.. kom deg vekk! Hvisker Markos stemme svakt. Jeg ser han spenne musklene i den ene hånden. - Jeg forlater deg ikke her! Skriker jeg.
- Du.. Slangedemonen snur seg og biter tak i Marko. Jeg hører han gispe etter luft. Like etterpå snur demonene seg med Markos hånd i munnen. Blodet flyter ut i gresset. Marko stønner. Jeg kjenner det knyte seg i magen min. kvalmen presser på.
- DITT BEIST! Hveser jeg. Slangemonstret spytter hånden og hveser. Jeg svelger. Tårene begynte å strømme. Beistet med noe liknende hestehodet hveste. Det hørtes nesten ut som om at det lo. Jeg svelget. Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg gjøre? Tenkte jeg og lukket øynene.

Mysterygirl   Nordland

 

    mysterygirl??
IIIIIIIIIK!!!!!!!!!!!!!
åååååååh,herregud Martha,dette er så spennende!!!
Håper ikke Marko dør....han må ikke...kan ikke...!
og stakkars stakkars Mirando...håper han overlever....
pliiiiis.....legg ut ny del fort!
.... Før jeg DØR AV SPENNING..

YEAY!jeg tror jeg ble den første;-)
Haha ThereseXD


16/03/2009 20:35

 
    Blueberry
WÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!!!!!!!!
MARKO!!!!!!!
NEIIIIIIII!!!!!!!!!
O_____________O
HAN KAN IKKE DØ!!
NEI NEI NEIII!
DETTE MÅ LESES VIDERE!
HERREGUD!!
DENNE GANGEN SLÅR JEG IKKE AV CAPS.LOCK!!!
* STIRRE PÅ SKJERMEN*
MARKO KAN BARE IKKE DØ! :O
STEMMER!
KLEM <3

16/03/2009 20:44

 
    mysterygirl??
WÆÆÆÆÆ!
Sorry,men nå la jeg dessverre merke til noe katastrofalt............................

.......


Jeg ble så opptatt av denne SUPERTRISTESPENNENDEDELEN at jeg glemte å stemme!XD
men nå får du få noen kilo med trippelstemmer:D

16/03/2009 20:49

 
    Eowyn262
xD Du kom før meg Mystery?? men du tjuvstarta :P

NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEI!!! Marko kan bare ikke dø!!! Da... da... da skriver jeg om historien så han ikke dør xD

Litt morsomt da den stemmen kom og du skrev: "Akkurat nå passet det jo fint at den dumme stemme trengte inn i hodet på meg." xD Litt komisk egentlig xD

Men dette er utrolig! Jeg kan virkelig ikke vente med å lese neste del! ^^

Stemmer og håper at Marko vil leve litt til (a) ^^

Stoooooooor klem fra Therese ^^ <33

16/03/2009 20:53

 
    bettia
så utrolig bra!! du skriver aldeles nydelig, og skildringene dine er kjempefine! det er så utrolig spennende, og du klarer å holde på den! du rett og slett drar den helt ut!;-) gleder meg til neste del, må lese videre... vær så snill legg den ut snart..;) du er superflink!!

STOOOOR klem^^ og stemme!

16/03/2009 21:08

 
    emmern
NEINEINEI. kjemp spennende, en del skrive feil og skulle gjerne ha sett at du skriver ham i stedenfor han noen steder da får teksten mer flyt, men ellers var det hærlig. kjempe spennende og leser videre med en gang.:P
stemmer.

klem Emilie

20/03/2009 21:05

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.