Amras og Ireth, Forræderen del 25

Jeg merker hvordan søvnen kommer krypende innover meg. Marko holder et godt tak rundt meg. Det føles riktig ut å hvile hodet mot Markos brystkasse. Jeg føler meg trygg. Marko beskytter meg. Jeg smiler. Marko tar armene vekk. Hinter om at han vil reise seg. Jeg holder øynene lukket og later som om at jeg sover. Jeg trenger å sove nå. Trenger å føle meg trygg en liten stund. Nå holder søvnen på å ta meg. Dra meg inn i drømmeland. Jeg sukker rett før mørket vinner.

Mørket har slukt meg. Jeg ser meg rundt. Bare mørke. Jeg lytter. Noen følger etter meg. Jeg kan føle det. Jeg trekker pusten dypt. Begynner å gå fort i det evige mørket. Det er ikke et evig mørke. Jeg kan se lyset. Lyset fra en portal jeg har sett før, jeg vil ikke gå inn der, men jeg må. Jeg vet jeg må! Jeg har svar å finne. Jeg går fort mot lyset i portalen. Trekker pusten dypt og skal til å hoppe inn i den. Jeg ser meg rundt. En mørk skikkelse kommer mot meg. Jeg skal til å hoppe inn i portalen, men nøler et øyeblikk. Skikkelsen kommer nærmere.
- Marko`! hvisker jeg overrasket.
- Du kan ikke få dra noen steder alene! Sier han stille og ser på meg.
- Dette er min… ! Marko avbryter meg.
- Ikke din alene! Vi er nødt til å gjøre dette sammen. Jeg har lovet å passe å deg, og han var tross alt nesten broren min. Marko tar forsiktig hånden min. – klar?
- Ja jeg er nødt, vi må få han tilbake, så da er begge to nødt! Svarer jeg og svelger. Marko klemmer hånden min og ser på meg. Jeg smiler svakt et øyeblikk og ser mot den lysende portalen. – Vær så snill, la dette gå bra! Hvisker jeg og lukker øynene. Med øynene lukket trår jeg og Marko inn i det ukjente.

Mørket omslutter oss. Jeg og Marko blir slynget hit og dit. Snurrer rundt. Mister taket vi har i hverandres hender. Jeg hyler i redsel. Ser etter Marko, men han er borte.
- Marko?! Roper jeg redd. Ingen svarer. Jeg blir slynget rundt. Slår salto i luften. Innvollene blir kastet rundt inni meg. Jeg blir kvalm. Så. Et kraftig lys og fritt fall.

Mørket! Smerte! REDSEL!!
Høye skrik i smerte!
Jeg kniper øynene hardt sammen. Forsøker lukke ørene.
Høyt og skingrende og sårt.
Skriket skjærer i marg og bein - skjærer i meg!
Jeg kjenner dette skriket! Har hørt det før…

Et nytt skrik i smerte!
Dette skriket kjenner jeg også.
MARKO!
Hjerte dunker i brystet mitt…
Dunker høyt! Dunker Hardt.
Jeg kjenner noe skarpt bli dratt over kinnet mitt.
Skarpt som en kniv, eller en klo.
Smerten begynner.
SMERTE, Mer og MER…
Verre, verre, SÅ MYE VERRE…

Jeg hyler høyt. Smerten skjærer i kinnet ennå
Jeg åpner øynene. Stirrer, stirrer og STIRRER.
Blodrødt, skrikene stilner. Jeg setter meg forsiktig opp.
Stirrer tomt framover. Tror jeg ser det ekle igjen.
Gråten vil ta meg. Jeg reagerer på noe annet.
Varme, varmere, EN HELVETES EVIG VARME!
Smerte, mer og mer. Skjærer i kinnet.
En annen smerte vil rive ut innvollene mine.
Spre dem utover i et grotesk søl.
- IRETH!

Jeg hyler. Smerten er forferdelig!
Den skjærer i meg. Vil sprette opp magen min.
Vil dra tarmer og innvoller ut av kroppen.
Smake prøvende på dem, og deretter le ondskapsfullt, men tarmer og blod blir liggende på bakken. Blir liggende der for å råtne sammen med et lik. Eieren av innvollene.

Noen griper tak i meg. Legger en blodig hånd over munnen min.
Smaken av blod er i munnen min.
Lukten av blod er utholdelig.
Kvalmen skyter fram i meg.
AVSKYLIG, forferdelig. Jeg vil SKRIKE høyt.
- hysj, rolig! Hviskes det. – vi må finne…


Jeg sperrer opp øynene. Ruller vekk fra Marko. Skriker høyt i redsel. Er ikke trygg. Føler meg ikke trygg. Jeg ruller i det våte gresset. Tårene siver nedover kinnene mine. Noen drar meg inntil seg.
- så, så… hvisker stemmen kjærlig og drar meg inntil seg. Jeg gråter mot brystkassen til Marko. Jeg vet at det er han. Gråter og gråter.

Jeg stirrer rett fram. Tomt i gresset. Marko surrer et pledd rundt meg. Jeg er nervøs. Drømmene er ille. De sier at jeg skal til et annet and, en annen plass. Døden vil være en velsignelse der.
- går det bra? Spør han og rekker meg en kopp med noe varmt i. Jeg tar imot det.
- Mhm.. men drømmene er så skumle! Hvisker jeg og nipper i den varme drikken. Den er varm og utrolig søt i smak.
- Hmmm… er det noe du vil at jeg skal gjøre for deg?
- Nei.. jeg tror drømmene varsler noe.
- Hva tror du?
- Framtiden. Jeg skal til helvete! Du skal bli med meg… vi skal redde noen… hvem vet jeg ikke, men… om du beskytter meg, så vil jeg drømme videre snart! Hvisket jeg og tar en slurk av den varme søtlige drikken.
- Ja, jeg beskytter deg uansett… det er det som er mitt oppdrag.
- Ok… jeg la meg bakover i gresset, satte koppen på en liten flat stein og lukket øynene. Det gikk en skjelving igjennom kroppen og hjertet mitt hamret vilt i brystet på meg.

I det jeg stirret ned i vannet oppdaget jeg kjente ansikter.
- AMRAS! Hylte jeg høyt! Øynene var såre og blanke. Jeg kunne ikke tro det jeg så. Kunne ikke verden gi meg han tilbake?? Kunne jeg det? Jeg satte meg på kne og strakte hånden ned i vannet. Amras så tomt opp på meg. Det brune håret hadde et kraftig rødlig skjær i seg, øynene var grønne. – AMRAS! Jeg strakte fingrene mot han, mens tårer begynte å renne nedover kinnene mine. Følelsene dukket opp i meg. Marko knelte med min side.
- Amras… vi skal få han tilbake på en eller annen måte. Han la en hånd på skulderen min. – jeg lover! Jeg tok hånden opp av vannet og så takknemlig på han.
- Hvordan skal vi kunne gjøre det?
- Du kan ikke få han tilbake ennå. Det kom sigende tåke rundt oss. Merdith kom gående mot oss. Det røde håret flagret rundt skuldrene hennes. Det gnistret i det grønne øynene. – Man kan ikke bare hente sjelene i de fortapte sjelers sjø. Jeg beklager det! Jeg stirret på Merdith.
- Han må komme tilbake!
- Skjebnen har jo gitt deg…
- Jeg er en fortapt sjel, mer fortapt enn Amras! Jeg kan gjøre et offer. Marko så på meg med et varmt blikk. Merdith blunket.
- Jasså?
- Ja!!! Marko bøyde seg ned og kysset meg på kinnet. – vær tapper! Måtte gudene være med deg i kampet! Måtte lyset seire over mørket og freden herske over Alléishiá. Med de ordene så Marko mot himmelen. Jeg reiste meg. Øynene til Marko var fylt med tårer. Det blonde håret var tjafsete og rammet inn et vakkert ansikt. Jeg trakk pusten skjelvende.
- Du har vel ikke… lenger kom jeg ikke. Marko kysset meg forsiktig på leppene.
- Ta vare på deg selv, og på Amras om dette funker… tårer rant nedover kinnene hans. Han smilte sørgmodig og gikk et steg unna meg.
- MARKO! NEI! Hylte jeg i det han tok sats mot vannet. Jeg hoppet fram og grep etter han i luften. Merdith tok tak i meg.
- Han er dum, dumme, dumme gutt! Mumlet hun. – han forsto ikke skjebnen! Jeg stirret på Marko. Det var som om at han sto stille i luften. Jeg strakte meg mer utover vannet og grep etter han, men var for sen. PLASK . Jeg hylte. Marko forsvant ned i vannet. Fortapte sjeler kom svømmende til og tok tak i han. Jeg kunne se øynene se oppover mot meg. Leppene mimet ” jeg elsker deg” så ble han dratt nedover i dypet.
- Gjør noe! MERDITH! Gjør noe! hylte jeg sårt. Nå kunne jeg bare se det blonde håret. Amras sank også ned i dypet sammen med sin ”bror”.


Mysterygirl   Nordland

 

    bettia
OoOoOoOoOoOoOoOoO
dette er så spennende!! du skriver veldig bra og jeg liker de diktlignende avsnittene veldig godt! de er kjempefine! Marko virker som en veldig snill person, og så omsorgsfull og forståelsesfull! du er kjempeflink, skynd deg å legge ut mer!;-)

Stoooooooor klem<3333

21/03/2009 13:17

 
    emmern
ÅÅÅÅÅÅÅÅHH NEINEINEI!!!!
dette er bare så spenndene du skrivr kjempe bra Mystery. du har fine beskrivelser og en god handling gleser meg fryktelig mye til og lese mer. stemmer gjør jeg jo som vanlig.

klem fra Emilie

21/03/2009 13:40

 
    Blueberry
NEINEINEINEINEI!!!!
Marko kan ikke dø! Ikke Amras heller!
Men det var jo bare en drøm.. Det var det!
Bare en drøm, bare en drøm.. O_o
Dette er kjempespennende!!! :D
STOR klem og stemme fra Vinden <3<3<3

21/03/2009 14:02

 
    Eowyn262
Oooo O.o
DU KAN IKKE LA MARKO DØ, MARTHA, FOR DA VIL JEG KOMME OG SKRIVE OM HIStORIEN xD
Marko <333333 :D
Marko død :'''''''''''''(

Vel, det kjempebra skrevet, som vanlig ;) Det var skikkelig skremmende å lese om de drømmene til Ireth :S Håper ikke de blir virkelighet...

Stemmer! :D
Stoooooooooor klem fra Therese ^^ <33

21/03/2009 16:06

 
    Månestøv
Åhh... Så forferdelig!:`( Håper drømmene til Ireth ikke er sanne... Eller at det går bra til slutt! Du får meg nesten til å tro at dette er ekte...(NESTEN);)
Men du er utrolig flink!!! Må bare følge med videre!;D
Stemmer selvfølgelig!!!:D

21/03/2009 22:10

 
    mysterygirl??
åh......
Marko ofret seg for Amras....
åhh....også gikk det ikke.. og nå er begge fortapt O.o...spennende!!
Du skriver så bra Martha, detaljert og levende...og utrolig spennende!
må lese hva som skjer videre...
Stemme<3
Klem<3

22/03/2009 18:15

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.