Amras og Ireth, Forræderen del 26

Jeg duvet i takt med Rimash sine steg. Jeg valgte å ikke fortelle Marko hva jeg så i drømmen. Den var skummel og grusom. Hjertet dunket i brystet mitt. Redselen satt som en klo i meg. Det måtte jo skje ganske så snart at jeg havnet i helvete? For Amras hadde ikke vært i den første drømmen. Det var sikkert han vi skulle redde. Det måtte være han. Men hva med Marko? Hvorfor skulle døden ta mine venner?
- Vi er snart i vampyrenes rike! Hvisket Marko. Jeg snudde meg og stivnet i salen.
- Er vi? Gispet jeg sjokkert.
- Mhm. Han smilte. – Snart møter du Amras igjen! Det han sa ga meg dårlig samvittighet. Jeg hadde ikke tenkt mye på Amras i det siste. Det hadde virket som om at Marko hadde hypnotisert meg. Herregud så slem jeg var. Jeg ville bli nødt til å fortelle Amras hva jeg hadde gjort. Han måtte ikke hate Marko for det. For det var jeg som var dum. Marko advarte meg noen ganger. Han var bestemt, men ikke bestemt nok.
- Ja… svarte jeg sørgmodig og unngikk Markos blikk.
- Skal vi trave, så kommer vi fortere fram? Jeg hørte på Marko at han slet med å snakke. Jeg vendte på hodet. Marko satt stiv på ryggen til Mirando. Ansiktet var en innbitt maske. Leppene var presset hardt sammen.
- Vi må ikke… vi må snakke om… oss. Hvisket jeg og tårer begynte å renne nedover kinnene mine. Marko dro på smilebåndet.
- Det var på tide! Mumlet han.
- På tide?
- At du sa vi måtte snakke… det er ikke oss det skal være, men deg og Amras! Smilte han.
- Ja kanskje det… uff.. jeg føler meg som en forræder!
- Men du er ikke det…
- Kanskje, kanskje ikke! Mumlet jeg. Vi red videre i taushet.

Vi stanset hestene. Rimash snøftet nervøst. Mirando slo med hovene. Marko så seg nervøst rundt.
- hallo?! ropte han prøvende. Ikke noe svar.
- Er vi framme? Spurte jeg nølende.
- Ja.. herfra er det en times ridetur innover dalen! Mumlet Marko. – men… vi har et problem!
- Hva er det?
- Først skal vi sale av hestene. Så skal jeg skuffe og deretter såre deg… mumlet han trist. Jeg sukket.
- Jaså! Jeg steg av Rimash og begynte å sale av hesten.

Jeg klappet Rimash på skulderen. Han hadde blitt salt av og det så ut som om at han nøt det. Jeg la armene kjærlig om ponniens hals.
- søtnos! Hvisket jeg inn i halsen. Rimash rykket med hodet. Jeg slapp taket og han hoppet bakover. Han snudde seg og tok seg en runde mellom trærne i galopp mens han bukket. Mirando fulgte straks etter og Marko lo.
- Rolig gutt! Ropte han i det den hvite hesten holdt på å krasje i et tre. Jeg måtte også le. Marko vendte seg sakte mot meg. – på tide du får vite! Hvisket han. Jeg snudde meg og blikket vårt møttes.
- Bare fortell det med en gang! Hvisket jeg hest.
- Ok.. det er dumme regler her i vampyrdalen. Jeg kan vandre inn dit uten problemer. Jeg er svartalv. Selv om jeg ikke likner. Jeg er helt utenom normalt, men det blodet som flyter i en svartalvs årer er ikke like sterkt i meg, som på de andre. Jeg er nødt til å vandre inn i dalen nå. Jeg er nødt til å vite om Amras og Kordandlir har fått snakket og forberedt vampyrprinsen på din ankomst! Vampyrene slipper ikke inn alviske jenter heller. De fleste er gutter blant vampyrene, og er redd for å gjøre vanlige alvejenter om til svartalver! Jeg er nødt til å la deg bli alene litt her. Dette kan bli farlig, Nimleh, Mirando og Rimash vil bli her. Kommer noen folk, må du flykte. Ri Mirando, eller Nimleh. Rimash er litt for sen. Han er gammel og…hmmmm… Marko tidde. Han så tankefull ut, før han med et smil fortsatte. – kanskje det er Rimash du skal ri da, han er kanskje smartere, men ikke så rask..
- Jeg rir nå bare en hest, og hvordan skal jeg kunne kjenne igjen deg, Amras og skal jeg stole på Kordandlir? Spurte jeg og smilte.
- Du kan stole på oss tre. Vi vil kalle på hestene, de vil da føre deg til oss!
- Ok!
- Vær forsiktig! Jeg skal være rask! Marko kom og ga meg en rask klem.
- Du også! Hvisket jeg og gjengjeldte klemmen.
- Det skal jeg. Han slapp taket og gikk, så i neste sekund sprang han fort av gårde og jeg var alene.

Jeg satte meg ned. Utålmodig var jeg også. Det var ikke noe gøy når ikke Marko, eller Amras var her. Jeg skulle ønske noen var her. Noen uansett hvem. Jeg tenkte på vennene mine. Lessièn, hun var søt, og måten hun hadde sett på Marko på. Hun måtte like han? Men hvem likte ikke Marko? Nessa, hennes vakre grønne øyne, og hvordan de vakre vingene minnet om frost, Sará, jenten jeg ikke hadde snakket så mye med. De to tvillingene med brune øyne og brunt tjafsete hår, Maglor med den dype stemmen og den rare holdningen, Anie som var så søt, jenten som uten å nøle hadde hjulpt meg på slottet og hadde ønsket å bli med meg, Aredhel, jenten med iskrystall smykket og iskreftene. Earáne, jenten som skiftet øyenfarge når hun var glad og sur. Hun og Amras var morsom, for begge var sta. Hun hadde vært den første jeg ble kjent med.

Tiden gikk. Jeg hadde blitt sittende der jeg satt meg i noe som virket som en evighet. Jeg hadde tenkt på alle mine alvevenner. Brått slo det meg. Stemmen i hodet mitt. Den hadde sagt… hva hadde den sagt? Hva hadde den sagt? Jeg tenkte hard. Kom ikke på noe med det samme. Jo, den hadde irritert seg over min tankegang. Jeg lukket øynene og tenkte tilbake på det siste stemmen hadde sagt en gang, men det var så mye som den hadde sagt. Der husket jeg det.
- Om du blir nektet å gå inn i vampyrens rike, så må du gjøre det uansett. Det er du, og ikke Kordandlir, Amir, Amras eller Marko som skal snakke… det er du… Amir vil hjelpe deg!
- Amir?!
- Tiden vil vise… jeg vil snart komme å hjelpe deg mer… men… ikke stol på noen, eller noe…


Jeg smilte, men det var ingen folk i nærheten. Jeg dro en hånd igjennom håret. De slapp ikke alvejenter inn i landsbyen? Det var det Marko hadde sagt. Men hva med alvegutter? Jeg gikk bort til en ryggsekk. Forsiktig dro jeg fram noe av Markos klær. Jeg smilte for meg selv. jeg tok hele sekken med meg litt lenger inn i skogen og gikk igjennom klærne.

Jeg satte håret i strikk og dro det opp under en noe som liknet en lue eller hatt. Jeg hadde dratt på meg noe som liknet en slengbukse og en varm tunika som ikke gikk langt. Jeg følte meg som en bums, men jeg visste at denne tunikaen var egnet Marko, og da var det egentlig en litt lang genser. Jeg fant et tau og knøt rundt livet. Forsiktig lot jeg hånden gli ned i litt gjørme. Jeg måtte skjule ansiktet litt. Så med en grimase tok jeg litt gjørme i ansiktet. Liknet jeg en alvegutt nå? Sikkert. Jeg kunne prøve. Med lette steg løp jeg tilbake derfra jeg kom. Jeg satte sekken der Marko hadde satt den og dro litt frukt med meg. Så begynte jeg på min vei mot vampyrenes dal.

Mysterygirl   Nordland

 

    Blueberry
Yey! Ny del! :D
Måten Lessién så på Marko? Hvor har du det fra? x'D Neida ;P
ELSKER denne serien! :D
Håper de ikke oppdager at hun ikke er gutt! O_O
Har sinnsykt lite å si ._.
STOR klem og stemme fra Vinden <3<3

22/03/2009 12:27

 
    Mysterygirl
JIPPI ny kommentar x)

Måten Lessén så på Marko på, har jeg fra en tidligere del, da Marko var med Ireth og Amras til alveskogen. Lessièn så med stor intresse på Marko da x)
Jeg er glad du Elsker dette og leser ^^
Jeg kan ikke avsløre om de oppdager at hun ikke er gutt eller ikke Oo
Hehe det er greit ^^

Takk for stemme og kommentar ^^
STOR klem tilbake ^^ <3<3

22/03/2009 12:32

 
    Eowyn262
hehe xD
Earáne er sta ja xD

Dette var kjempebra! Jeg kan virkelig ikke få nok av denne serien! :D
Håper de ikke oppdager at Ireth er jente :S

Har også egentlig lite å si, ikke noe konstruktivt eller noe xD

Vel, jeg stemmer, som alltid! :D
Stoooooooor klem fra Therese ^^ <33

22/03/2009 13:48

 
    Månestøv
Så spennende!;D
De må bare ikke oppdage at Ireth er jente!

Du skriver fryktelig spennende... du er så flink!:)

Gleder meg til neste del!!!=D
Stemmer selvsagt;)

22/03/2009 17:23

 
    mysterygirl??
hehe...så morsomt=)
Ireth kler seg ut som en alvegutt^^
å, jeg håper de ikke oppdager henne!
Og jeg lurer på hvem Amir er..

Dette er så spennende....
gleder meg til ny del;)
*Stemmer*
Megastor klem<3

22/03/2009 18:25

 
    Mysterygirl
Therese : Ja det er hun vel ^^ x)
hehe takk ^^ Tenk om hun blir oppdaget Oo
takk for stemme og kommentar ^^
like stor klem tilbake ^^ <333

Sweet- Strawberry : Takk ^^ Tenk om de oppdager det Oo
Tusen takk ^^
Takk for stemme og kommentar ^^ <3

Mystery?? : ikke sant x) Ja hun følte vel hun måtte det x)
tenk om hun blir oppdaget Oo
Amir er Amir? x)
Takk ^^
ny del er kommet x)
Takk for stemme og kommentar ^^
Megastor klem tilbake <3

24/03/2009 17:25

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.