Amras og Ireth, Forræderen del 29

Jeg sperret opp øynene og stirret på Lex og Arami.
- Bror? Kom det ut av munnen min. Lex så opp. øynene hadde et sårt utrykk i seg.
- Ja! Arami er min bror.. han så ned på Arami igjen. – Jeg vil ikke drepe deg egentlig! Hvisket han.
- Men må du, så må du! Svarte Arami. Jeg kjente tårene presse på bak øynene. Arami og Lex. Jeg studerte dem. De liknet ikke mye. Lex var mye kraftigere enn Arami.
- Er du ikke forvandlet helt enda? Spurte Lex og så på broren.
- Det er kort tid siden. Meget kort tid siden. Svarte Arami sørgmodig. Lex tok sverdet vekk og puttet det i sliren igjen.
- Jeg kan ikke drepe deg! Hvisket Lex igjen. Arami svelget og satte seg opp. – Men hvorfor har du fått røde øyne? Rødt hår og slikt? Spurte Lex misstenksomt. Arami sukket.
- Alle nye vampaner får håret farget, må bruke blodrød leppestift, bruker røde linser og får huden sprayet lilla inntil vi får det av natur! Lo Arami. Jeg så Lex trekke på smilebåndet.
- Det avslører du nå? Jeg kunne ha drept deg! Kanskje jeg burde det! Lo han.
- Så dere er virkelig brødre? Spurte jeg i sjokk. Arami og Lex vekslet blikk.
- Velkommen etter! Lo Lex og rakte Arami hånden. Arami tok den og lot Lex hjelpe seg opp.
- Takk!
- Gå å finn en bekk og vaks deg gutt, slik at du kan se normal ut! Så får vi etterpå fortelle berta her historien om forrædere og bedrageri, og om oss selvsagt!
- BERTA?! Jeg stirret på Lex som lo kraftig. – Du er sannelig ikke god i hodet! Hveste jeg.
- Rolig nå! Arami så på meg. – Han bare erter! Han lot blikket vandre til Lex. – Du overdramatiserer veldig! Mumlet han med et flir om munnen. Jeg smilte.

Lex og Korda vekslet blikk i det Arami forsvant.
- Du har aldri fortalt at du har en bror! Korda så på Lex som krympet under blikket hans.
- Når jeg ble vampyr, ble hele mitt liv annerledes. Mamma ville ikke ha noe å gjøre med meg, og pappa.. han ville heller ikke det, men de ville ikke la meg dra. De hadde alt mistet et barn.. Lex tidde. Den sistefødte..
- Fortell! Sa jeg og så på dem.
- Når Arami kommer! Svarte Lex fort. Jeg la armene i kors.
- La vær å drep han også! Mumlet jeg.

Arami kom løpende mot oss. Håret var lysebrunt og øynene blåe. Huden var solbrun og vakker.
- Her er jeg! Strålte han. Lex gliste og klappet broren på skulderen.
- Godt det!
- Nå.. la meg vite ting! Sa jeg utålmodig. Arami så på meg.
- Som hva? Spurte han.
- Historien dummen! Sa Lex og dunket broren i skulderen. – Jeg fortelle, eller du?
- Sett i gang! Lo Arami.

- Vi var helt normale alver. For 18 år siden ble jeg født. To år senere kom Arami og tre år senere ei lita jente. Jenten var spesiell, men på hvilken måte vet jeg ikke. Jeg var bare tre år da. I hvert fall så forsvant hun. Sporløst. Bang, borte. Vi søkte etter henne, men hun ble aldri funnet. Hun hadde fått navnet sitt. Hun og medaljongen forsvant. Navnet hennes står rippet inn i medaljongen. Det er Ireth. Som sakt, så forsvant hun og medaljongen. Foreldrene våre søkte og lette etter henne, men måtte til slutt gi opp sin søken etter vår søster. Hun er nok død for lenge siden. Arami og jeg vokste opp sammen og fikk et godt forhold til hverandre. Men for fire år siden ble jeg uheldigvis offer for en vampan først. Vampanen ble drept av en vampyr, men siden vampanblodet hadde kommet inn i meg, gjorde vampyren det den kunne for å redde meg. Han gjorde meg om til vampyr. Halvvampyr vel og merke. Jeg ønsket heller å dø enn å leve som vampyr. Arami var offer for min første bloddrikning. Etter det, klarte jeg ikke være i huset. Jeg var redd. Redd for hva som ville skje med meg, så jeg stakk. Nå kan Arami fortelle resten…

- Etter at Lex stakk var mamma og pappa knust. De kunne ikke forsto hvor den vesle gutten deres var blitt av. Jeg var bare 12 år den gangen. De kom seg etter hvert og tenkte at Lex sikkert hadde stukket seg vekk sammen med ei jente, eller noe slikt, men han var bare fjorten år. Arami trakk pusten dypt. – for ikke lenge siden støtte jeg på en vampan i skogen. De rekrutterte nye medlemmer inn i klanen sin. Det var streng beskjed fra Djerva at alver som så lovende ut, skulle rekrutteres inn i klanen. Og her er jeg nå…

Jeg så på Arami og på Lex. Medaljongen med navnet Ireth. Nei det kunne ikke være meg? Nei nå var jeg dum. Sannsynligheten for at jeg var Ireth, deres søster var minimal.
- Stakkars dere! Sukket jeg trist.
- Amir? Lex så på Korda som så på han. – kan du være så snill og sørge for å få denne jenten trygt hjem. Eller inn i landsbyen. Finn Amras eller Kordandlir. De vil vite hva du skal gjøre. Lex så på Arami og trakk pusten dypt. – klar til å møte mor og far igjen? Spurte han. Arami smilte og nikket.
- Ja. Tro hvor glad de blir når du kommer hjem. Enda bedre hadde det vært om Ireth også kom sammen med oss. Det glittret i de blå øynene. Jeg la brått merke til noe. rundt den venstre pupillen i venstre øye så det ut som om at det var en svak gul ring. Den kunne så vidt sees. Jeg så på Lex. Han hadde samme gule ringen rundt høyre pupill. Jeg kjente det gå et grøss igjennom meg. Jeg hadde gul ring rundt begge pupillene.

Korda gikk forsiktig og med lette steg. Jeg så på han. Han sa ikke mye og virket ganske stille av seg. Han var høy og hengslete. Jeg lurte på hvor gammel han var.
- hvor gammel er du, Korda? Spurte jeg brått. Korda snudde seg.
- Kall meg Amir, er du snill! Jeg er 14 år og 10 måneder! Enn du?
- 15! Svarte jeg enkelt og greit. Amir smilte.
- Ok. Forresten. Kanskje du burde ta på deg hettegenseren nå! Amir ser på meg.
- Jaja.. svarer jeg enkelt og trer på meg hettegenseren mens Amir ler.

Vi går inn en stor port. Amir ser på meg.
- vær gutt! Hvisker han så stille at jeg knapt nok hører det. Jeg svelger og går forsiktig etter han inn den store porten. En liten landsby er å se. Den minner om slike klassiske landsbyer der husene er spredt fra hverandre og slikt man ser på film. Lenger fram er det et lite sentrum av hus. Hus uten vinduer. Jeg så mot et stort berg lenger fram. Jeg kunne se mange huler i berget.
- Wow! Var alt jeg fikk fram. Amir lo.
- Velkommen til… ok vi har ikke navn på denne plassen! Vampyrdalen er alt vi kaller den! Sukket han. Jeg smilte. Så meg rundt. Fjellveggene som omringet dalen var høye og bratte. Det var lite sol som slapp inn. Ikke noe slik jeg kunne se det. I de bratte fjellveggene var det huler. Jeg var sikker på at vampyrer bodde der. Men huler og ikke hus? Det var noen hus, men de hadde ikke vindu.
- Takk! Hvisket jeg. – hvorfor har dere hus her? Og det er flere grotter? Amir rødmet av spørsmålet mitt.
- Det er der svartalver kan bo. Det er som små hotell. Små rom med soveplass til mellom to og fire personer! De fleste svartalver som skal venne seg til å bo hos vampyrer bor der, før de flytter inn i hulene.
- Åh.. svarte jeg enkelt. Amirl smilte.
- Hvor bor så du da? Jeg dro på smilebåndet.
- Eh.. jeg bor på et slikt hus.. i et rom.. når Kordandlir ikke er her.. men når han er her bor jeg i hans grotte. Men la oss dra dit nå. Vi må se om han er hjemme! Amir begynte å flire. Jeg stirret på han.
- Hva er så morsomt med det? Han pekte oppover. Jeg fulgte veien han pekte med blikket og gispet etter luft. Et godt stykke oppi fjellveggen var det en del huler. Dit var det vi skulle.
- Dit skal vi! Flirer han.
- Ja vel. La oss gå! Amir smiler og begynner å gå forover. Jeg følger etter. Plutselig høres et smell like på siden av oss og tre unge vampyrer kommer løpende. Jeg står som stivnet et øyeblikk. Bana er som naglet fast i bakken. De tre vampyrguttene kommer løpende rett mot oss. Rett mot meg.

I det ene sekundet står jeg og stirrer på vampyrene. De kommer i full fart mot meg. Fortere enn jeg klarer å registrere. Jeg puster ut. Kjemper med å få kontroll over bena. De ville ikke lystre. Som i sakte film krasjet en av guttene over meg. Jeg fikk sleng. Hetten fyker av hodet og i det vi treffer bakken med et dunk flyr luen av meg. Håret fosser fram. Langt og brunt. Jeg hiver etter luft.
- Ei jente? Sier noen forskrekket. Jeg setter meg opp. Amir stirrer på meg i sjokk. Øynene er store og i redsel. Jeg ser på de andre. De ser på meg i sjokk. Åler meg med blikket.
- Hvordan kom denne alvejenten seg inn her? Jeg svelger.
- Det er en ganske enkel forklaring! Skyter jeg fort inn og ser med stor forvirring på vampyrene. Flere og flere kommer og står rundt meg. Amir rister svakt på hodet og slår seg for pannen. – Jeg… eh…
- Kommer ikke levende herfra! Sier en rødhåret fregnete vampyr.

Mysterygirl   Nordland

 

    Blueberry
ER IRETH SØSTEREN TIL ARAMI OG LEX?! O_O
OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
DET er sykt! Altså ikke at de kanskje er søsken, men å møte noen som sier noe sånn som at Ireth kanskje er søsteren deres! Uten at de vet det! O_O
Nei, dør hun nå?! O_O
MEG MÅ VITE!
*MASE* Neste del må komme snart! O_o
Stemmer! Klart det, til opplysning! x'D
STOR klem fra Skygge ^^ <3<3<3

24/03/2009 17:32

 
    Mysterygirl
Oo
Nå stilte du mange spørsmål! Jeg kan ikke svare på noen av dem x'D
men svaret er jo enten ja eller nei x)
Jeg svarer heller ikke på om hun dør, eller ikke! x)
skal skrive neste del ^^
Takk for stemme og Kommentar ^^
STOOOOR KLEM tilbake <333

24/03/2009 17:39

 
    Månestøv
Oi, oi, oi.... så utrolig spennende!
Gleder meg fryktelig til neste del!!!!:D

Du er så flink med å komme på gode navn!:D
Det var også utrlig bra at Ireth kanskje er søsteren til Arami og Lex!:D

Stemmer!=D

24/03/2009 17:50

 
    Eowyn262
O.o
Wow.. Er Ireth virkelig søsteren til Lex og Arami? Det hadde i så fall vært DØDSTILIG!!! :D xD
Jeg håper virkelig Amras, Marko og Kordanlir er der så de kan redde Ireth, for hun kan vel ikke dø nå? O.o Håper virkelig ikke det^^ For da må jeg skrive om historien xD

Du skriver utrolig, som vanlig. Jeg kan se alt for meg og det er bare helt fantastisk! Kan ikke vente med å lese mer (a) så hvis det ikke kommer mer snart så skal jeg mase xD

Stooooooor stemme og klem fra Therese ^^ <33

24/03/2009 18:00

 
    mysterygirl??
oioioi.....
herregud, er Ireth søsteren til Lex og Arami??
Det hadde vært..sprøtt....
Du kommer visst med et uendelig antall rare, fantastiske ideer, duXD
NICE;)

Det var SÅ spennende, da Lex fortalte om fortiden sin...tenk om Ireth er den forsvunnede jenta...O.o

MÅ lese videre....!!
Stemmestemmestemmestemmestemme på denne supre delen;)

KLEM<3<3

25/03/2009 21:01

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.