Amras og Ireth, Forræderen del 30

Noen hostet. Jeg så mot lyden. Amir rødmet og tok et steg fram.
- eh.. nei! Sa han stille. Det gikk en mumling mellom vampyrene. Jeg skalv.
- Hvorfor ikke? Spurte den rødhårede vampyren.
- Dere må ikke glemme at vi dreper de som bryter reglene, men vi dreper ikke andre alver. Vi tar litt blod når vi drikker. Vi tar ikke mye! Og skal det drepes noen regelbrytere her, så får dere drepe meg! Sa han og så på meg. Jeg så øynene bli blanke.
- Nei! Gispet jeg. – Amir, er du dum? Det er ditt oppdrag å føre meg til Kordandlir! Det er ditt oppdrag å føre meg til Amras! Men uansett! Liv betales med liv! Denne gutten fant meg liggende nesten død i skogen. Jeg hadde falt av min hest. Han gjorde det han kunne, men han hadde ikke en sjanse, men han forsøkte å redde meg! Amir ble rødere og rødere i ansiktet.
- Jaså? Lo den rødhårede vampyren.
- Det er sant! Sa jeg fort.
- IRETH?! Utbrøt noen. Jeg snudde på hodet. Marko kom gående mellom vampyrer. – Flytt dere! Freste han og trengte seg fram til meg.
- Busta! Pep jeg og så det rasende utrykket i øynene hans.
- Hva i… han tidde og bet seg i ordene. – gjør du her? Avsluttet han med en irritert mine.
- Marko?! Ropte noen. Like etterpå kom Amras og Kordandlir gående mot oss. Da Amras så meg ble han mørk i ansiktet. Kordandlir stanset og la armene i kors, mens han hevet et øyenbryn.
- IRETH?! Freste nesten Amras.
- H-h-he-hei! Stammet jeg. Amras ristet på hodet.
- Ba ikke Marko deg bli i skogen? Spurte han strengt
- Jo! Men jeg ville ikke bli alene der! Tenk om demonene kom! Eller, eller, eller…
- Du er håpløs! Sukket Kordandlir og begynte å flire.
- Hun er ikke så håpløs! Sa Amir. Kordandlir lyste opp.
- KORDA! Strålte han. Amir smilte.
- Godt å se deg også! Jeg så på Marko og Amras som begge så sinte ut. Marko gransket meg.
- Mine klær! Du er virkelig…
- Meg selv! lo jeg. Amir og Kordandlir lo.
- Vel vi hadde ordnet slik at hun skulle kunne møte vampyrprinsen, så derfor er det jo greit at hun allerede er her! Flirte Kordandlir. Amras og Marko ble mildere i blikkene sine. Marko flyttet seg i det Amras kom fram. Han knelte ved min side.
- Du har problemer nå, forresten… godt å se deg! Han kysset meg på pannen og hjalp meg opp. jeg smilte.
- Er jeg ikke alltid i problemer? Eller?
- Du har alltid hatt problemer! Du er mitt problembarn! Lo Amras og tok hånden min. bestemt leide han meg vekk fra mange sjokkerte vampyrer.

- Du er umulig! Amras gikk fram og tilbake på gulvet foran meg. Marko satt ved siden av meg i sengen og Kordandlir og Amir satt på andre siden. De fulgte Amras med blikket.
- Hun er jo ikke umulig! Sa Marko stille. Amras snudde seg med et rasende utrykk i øynene.
- Nei ikke i det heletatt! Hun har ikke vært død, hun har ikke sørget for din død? Hun har ikke snakket og blitt venn med en vampan, som også er broren til Lex! Hun har ikke… Amras slo ut med armene og stirret på meg.
- Men.. pep jeg.
- Ikke noe men! Sa han strengt. – Du trenger oppdragelse du! Og jeg skal sørge for at du får det! Han ristet på hodet og begynte å gå igjen.
- Ro deg litt! Sa Marko stille.
- Roe meg? Jeg ER rolig! Er jeg mer rolig nå, så dør jeg! Freste han. Marko ble blek og blunket i sjokk.
- Ok. Så dø da! Hvisket jeg. Amras freste. Han var hvit i ansiktet av sinne.
- IRETH! Nå MÅ du virkelig skjerpe deg! Du er den utvalgte, men du får ikke komme her og komme her! Du spiller for tiden et farlig spill! Det spillet vil eg ha deg ut av! Amras blåste høyt og begynte å gå fram og tilbake.
- Hva? At jeg spille elsker eller venn? Glapp det ut av meg. Marko stivnet ved siden av meg. Amras stanset midt i bevegelsen.
- HVA?! Ropte han. Jeg stivnet.
- Eh… jeg fikk ikke fram et ord. Blikket til Amras var et hav av følelser.
- Elsker eller venn? Hvisket Marko spørrende og jeg kunne høre en truende undertone i stemmen. Jeg klarte ikke kontrollere meg nå. Hele kroppen min begynte å skjelve. Alle så på meg. Redselen vokste. Panikken begynte å få et overtak.
- Elsker eller venn? Spurte Amras med en rolig stemme. Jeg så på han. Han var anspent, men hadde et vennlig utrykk i ansiktet.
- Nei! Jeg sa ikke det! Pep jeg og stemmen min var unaturlig.
- Jo! Sa alle. Jeg svelget. Hva hadde jeg rotet meg oppi nå? En kvalmende følelse vokste i meg. Jeg blunket. Synet begynte å bli tåkete.
- Jeg trenger luft! Hikstet jeg og verden begynte å spinne for meg. Jeg reiste meg fort. For fort. Bena skalv og alt gikk rundt for meg. Jeg hev etter luft og bena ga etter under meg. Mørket slukte meg.

Mysterygirl   Nordland

 

    Blueberry
OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO
I think Amras is a bit angry Oo.
Elsker eller venn?! O_O
Waaaat har Ireth rotet seg oppi nå..
Problemer hele tia x'''''''D
ELSKER denne serien! ^^
*ukonstruktiv-i-dag*
._.
STOR stemme og klem fra Skyggevinden ^^ <3<3<3

24/03/2009 22:06

 
    Eowyn262
xD Nå har vi sett Amras sint xD haha xD likte så utrolig godt: "- Roe meg? Jeg ER rolig!" xD det var så lattis!! xD
Og det med "elsker eller venn" det var så utrolig bra! håper bare ikke Amras blir sur om han finner ut at Ireth flørtet med Marko mens han var borte... det kan nok skape noen problemer...

Kjempebra!! :D Jeg kan ikke vente med å lese mer! Jeg kommer til å mase 28/7 nå xD
*knusklemmer stemmeknappen* ;)
Stooooooooor klem fra Therese ^^ <33

25/03/2009 17:18

 
    Månestøv
Wow... liker denne serien bare mer og mer!:D
Den er så spennende!=O

Det må bare gå bra!!!

Du er så flink at jeg ikke kan skrive det... da blir det bare for dårlig...:) he he... stemmer!;D

25/03/2009 21:02

 
    mysterygirl??
Oida...
Amras er sur.. O.o
Elsker eller venn? oida..ike bra..håper ikke Amras blir mer sur nå..eller at marko blir sur, for den saks skyld..xD
O.o Ireth has problems...;)

JEG MÅ LESE MER...
skal det NÅ=)

Stemmer selfølgelig;)
Stooooot klem<3

29/03/2009 17:35

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.