Amras og Ireth, Forræderen del 31

Jeg hev etter pusten og sperret opp øynene. Amras holdt et tak rundt meg. Marko var blek. Amir og Kordandlir vekslet blikk. jeg begynte å skjelve igjen. Tårene begynte å strømme fritt nedover kinnene mine. Amras stirret i sjokk på meg. Han satte meg ned på gulvet og satte seg ved siden av meg. Han la armene rundt meg.
- hva er galt?
- Ikke noe! svarte jeg fort og skalv mer. Amras merket dette.
- Fryser du? Spurte han i sjokk. Jeg ristet på hodet.
- Neh-ei! Svarte jeg og følte meg sliten. Jeg lente meg mot Amras som holdt rundt meg.
- Er du syk?
- Nei! Hvisket jeg.
- Så hva mente du med..
- HYSJ! Kordandlir sendte Amras et drepende blikk. - det ble for mye for henne. Jeg rev meg ut av armene på Amras.
- For mye?! Fnøs jeg og tørket tårene. Jeg stirret på Kordandlir og på Amir. – Dere vet ikke hva det er snakk om en gang!
- En… eller… sier alt! Sa Kordandlir og himlet med øynene. Jeg ble rød i kinnene. Reiste meg og gikk mot døren. På et blunk sto Marko framfor meg.
- Unnskyld meg, men du skal ingen steder! Sa han bestemt. – Du kan ikke avsløre noe! hveste han i øret på meg.
- Ok! Svarte jeg sint og snudde og gikk mot Amras. Jeg slo frustrert ut med armene. – Nå gidder jeg ikke mer! NÅ skal jeg måte vampyrprinsen! Ropte jeg og trampet en for hardt i gulvet. Amras og Marko så sjokkert på meg.
- Hva behager? Spurte Amras. Jeg stirret på han.
- Jeg er sur! Svarte jeg iltert og snudde meg mot døren. Marko sto lent mot dørkarmen og hadde armene i kors. Han ristet på hodet. – Du DIN! Hveste jeg men ble stanset av at noen la en hånd over munnen på meg. Jeg kjente redselen ta overhånd et øyeblikk.
- Rolig! Hvisket personen inn i øret. Jeg virvlet rundt og fiket til Amras.

- Woah! Utbrøt han i sjokk og tok seg til kinnet. Jeg sperret opp øynene og stirret i sjokk. Amras bet tennene sammen og presset en hånd mot kinnet mens han stirret i som i sjokk på meg.
- Åh nei! Hikstet jeg.
- Gikk det bra? Amir stirret redd på meg.
- Au! Kom det fra Amras. Hva er det med deg for tiden? Spurte han og himlet med øynene. Jeg blunket og svelget. Nå gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort.
- Jeg.. åh…
- Hun handlet i redsel og instinktivt. Altså at hun fiket til deg, var ren refleks! Kordandlir smilte oppmuntrende til meg. Blikket gled mot Amras og det glimtet i det. – Slik du reagerte første gang du traff meg! Amras ble sprutrød i ansiktet og Kordandlir begynte å flire rått.
- Det snakker vi ikke om! Mumlet Amras og så ned på skottuppene.
- Jo, jo! Lo jeg.
- Nei! Svarte Kordandlir. Amras slapp pusten ut. – En annen gang tar vi det! Gliste han.

**

Jeg satte meg forsiktig ned på steingulvet. Amras satte seg på den ene siden av meg og Marko på den andre. Kordandlir og Amir sto bak oss. Jeg trakk pusten skjelvende i det en høy mann med mørke øyne, brunt langt hår og slitte lurvete klær kom inn i rommet. Han så på meg.
- Jasså? Han smilte. – du er den utvalgte Ireth? Hmm?
- Ja det er jeg! Svaarte jeg. – Du er vel prinsen? Vampyrprinsen.
- En av dem! Mitt navn er Wangeja! Jeg er den eldste prinsen og er dermed den du rådfører deg meg. Han blunket. – jeg har hørt en del om deg Ireth. Du har hatt et møte med døden, muligens vært i de fortapte sjelers sjø? Hmm? Han så spørrende på meg.
- Ja. Jeg sto overfor døden, men jeg tror ikke jeg havnet ved de fortapte sjelers sjø!
- Ah.. vel.. du har stått overfor demoner. Brukt magi. Du kledde deg ut som gutt! Kom inn her i vampyrdalen. Du kunne vært en svindler! Hvordan skal jeg kunne stole på deg?
- Du kan ikke! Du kan egentlig ikke stole på noen! Selv ikke din bestevenn, eller kjæreste!
- Kloke ord, ungt hjerte. Alt for ungt hjerte for slik en blodig kamp! Wangeja ristet på hodet. – skjebnen gir Alléishiá håpet, men tar et liv. Hmm? Jeg merket meg at han sa ganske mye hmm. Og det kunne høres ut som om at det var et spørsmål, ikke noe annet.
- Ja meg… eh.. jeg fikk ikke fram de ordene jeg burde få fram.
- Hvordan kan jeg vite at du er den utvalgte? Prinsen gransker meg. Jeg trekker pusten dypt og viser han smykket. Smykket jeg fikk da jeg var hos kongen og dronningen. Et hjerte med en grønn stein i. Jeg tok det av og holdt det opp mot vampyrprinsen. Det begynte å gløde i rødt. Jeg lukket øynene og kjente hvordan energien av smykket fløt ut i rommet.
- Ok, da er du den utvalgte! Sa Wangeja nølende. – Hva ønsker de å be om? Jeg smilte
- Din støtte. At vampyrene støtter oss alver i kampen mot demonene! Wangeja så nølende på meg. Lot blikket streife over alle.
- Oj! Jeg må ta det opp med de andre prinsene, men jeg tror det skal gå! Han smilte. – Kordandlir kjenner plassen her. Dere får gå ned i kosehulen og vente der. Jeg kvalte et latterhikst. KOSEHULEN?! Hadde dem slikt tull?

Jeg måtte le litt når vi kom til ” kosehulen ” dette var en hul med en del treningsting og en sofa i et hjørne. Amras dro meg med bort i sofaen. Marko, Kordandlir og Amir kom etter. Jeg lo i det Amras do meg ned på fanget sitt.
- er den unge frøkna blid nå? Ertet han.
- Nei, jeg er fremdeles rasende på deg! Et dypt raseri som kommer til å bli til hat! Jeg lo mer. Amras ristet på hodet.
- Åh.. nai! Lo Marko. – Ireth er farlig når hun er full av hat!
- Pass deg nå du! Jeg hyttet med nevne mot han. – Du har ingen ide om hvor farlig jeg kan være! Alle sammen begynte å le. Selv jeg lo.

Wangja kalte oss inn igjen. To andre menn sto ved hans side. En høy, og tynn en med mørkt bustet hår og blå øyne. Han hadde slengbukse på og bar overkropp. En mage som var utrolig veltrent. Han var en litt hengslete skikkelse egentlig. Den andre var kraftigere og hadde militærbukse på og en posete t-skjorte. Armmuskelen var store og veltrente. Øynene var brune og han hadde ikke hår på hodet.
- dette er Marrior! Sa Wangja og pekte på han som ikke hadde hår på hodet. – dette er Xander! Han pekte på den hengslete skikkelsen.
- Woah?! Kom det fra Xander og han smilte. – Du sa ikke at den utvalgte var så ung! Hun er jo ikke stort eldre enn meg! Vel.. kanskje noen år yngre… han så tankefull ut.
- Hun er… Wangja tidde og så på meg.
- 15! Svarte jeg enkelt og trakk på skuldrene.
- 15! Vel jeg er 21. svarte Xander og flirte. Jeg likte Xander. Han virket sprudlende og full av liv. Det var vel bra?
- Mhm.. over til sak! Mumlet Marrior.
- Ja… Vel.. vi setter oss under deres kommando. Wangja så på meg med alvorlige øyne. – Men.. det er noen vilkår her! Vi vil ikke tjene en normal alv. Selv om hun er den utvalgte. Vi vil ha æren i behold. Derfor… må du gjøres om til svartalv!

Mysterygirl   Nordland

 

    Blueberry
WTF?! XD
KOSEHULEN? x''''''D
Ireth må bli forvandlet til svartalv?! O_O
Xander, Wangja og Marrior, likte de navnene ^^
Meg elske denne serien! :D
Stemmer! :D
STOR klem fra Lessién <3<3

26/03/2009 14:14

 
    Eowyn262
hahahahaha xD Kosehulen høres skikkelig koselig ut xD *får lattis*

O.o
Ireth bli svartalv? O.o Næi, hun kan vel ikke det? O.o Eller, kan hun? O.O

Dette er sykt bra! Jeg kan ikke vente med å lese neste del! Jeg MÅ vite hva som skjer med Ireth xD

*knusklemmer stemmeknappen*
Stoooor klem fra Therese ^^ <33

26/03/2009 16:05

 
    mysterygirl??
What?!
Ireth bli svartalv?
vel...hmm....det hadde vært litt bra da, hvis hun ble en snill svartalv som Amras...
Meg like ideenxD
Men...er det ikke en liten sjanse for at Ireth er søsteren til Lex? og da er hun jo...

Må lese videre, og se hva som skjer, jeg=) stemme!
klem<3

29/03/2009 17:44

 
    bettia
veldig bra!! serien her er så utrolig bra, og jeg må beklage at jeg ikke har kommentert før..;-)
jeg liker også ideen om at Ireth blir en (snill) svartalv. det hadde blitt spennende!<33 hmm, har ikke mere å si(skrive??) jeg, men løper til neste del og leser videre^^men først stemmer jeg!

klem<33

29/03/2009 20:22

 
    emmern
hehe denne var kjempe morsom.:P
svartalv?
hm leser videre med en gang jeg det blir spennende å se hva som skjer videre.:D

01/04/2009 17:18

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.