Bursdagsgave til Eowyn262 del 1

GRATTIS med dagen, Therese vennen min! :D
Jeg visste ikke hva jeg skulle lage, eller hva jeg skulle skrive til deg, så det ble ti at jeg lager noe liknende spøkelseshistorie, eller.. vet ikke hva jeg lager til deg x’D
Håper i alléfall det faller i smak ;)
__________________________________________________________________________________________________

Eáráne i en verden av mennesker og spøkelser

Eáráne Calmcacil satt stille og rolig på en stein. Det gylne håret hennes flagret i en svak vind. De blå øynene hvilte på det brusende, iltre havet. Så hvordan bølgene slo over hverandre. Hvordan det var et blått virvar. Eáráne sukket og lukket øynene sine.

Hun var yngre igjen. Beveget seg mellom trærne. Håret danset om skuldrene hennes og det glitret i de blå øynene. Hun var i menneskeverdenen, men mennesker kunne ikke se henne. Hun var fri og frank. Brått kom ei jente gående mellom trærne. Øynene var brune og håret skittenblondt. Hun bar slitte klær, slik tjenestejenter gjorde. Brått stanset hun og stirret på Eáráne, som ikke lot seg merke av dette. Hun danset videre en liten stund, men stanset når hun merket at jenten fulgte henne med blikket.
- Hvem er du? Spurte hun den unge tjenestepiken.
- Sofie! Svarte jenten og så lenge på Eáráne. – Du er ikke fra denne verden! Hvisket hun stille og mykt.
- Nei, det er jeg ikke…
- Du er en alv! Sofie smilte.
- Ja det er jeg…
- Jeg trenger flere venner! Flere å betro meg til! Sa Sofie stille og ansiktet ble trist. Eáráne så på henne med et mildt blikk – du kan alltid stole på meg. Siden du kan se meg, har jeg intet valg! Hun smilte og gikk bort til Sofie. Tok hånden hennes i sin og så inn i de brune øynene hennes.

Eáráne åpnet øynene og stirret på havet.
- Det er så lenge siden! Hvisket hun og ordene forsvant i vinden. – Jeg var alv, hun var menneske, det ville ikke, og kunne ikke vare. Jeg var som Puff fen lille dragen. Hun ristet på hodet og så videre utover havet. Kunne se en båt i det fjerne. – Bare de som tror, vet at jeg finnes. Sofie visste det. Hun trodde… Eáráne lukker øynene igjen.

Tiden gikk. Sofie og Eáráne så hverandre mindre, men fortsatte å treffe hverandre av og til. Om Sofie trengte noen å snakke med, kontaktet hun Eáráne. Eáráne kom trofast og lojal til sin menneskelige venn. Kontakten ble mindre og mindre, og Sofie fikk en kjæreste, og glemte sin mystiske venn.

Eárane kunne ikke glemme Sofie. Hun gjorde det hun kunne for å beskytte sin venninne mot sorger og farer, men det lot til at skjebnen ville at jenten skue ha det bra, så en dag Eáráne ikke holdt øye med dem, hendte ulykken.

**

Sofie sin kjæreste dro ut for å fiske på storvannet. Båten ble funnet på den ene siden av vannet og årene på hver sitt sted på den andre, men gutten ble ikke funnet. Det ble søkt lenge og vel, men han
var forsvunnet. Det var bare å gi opp. folk på gårdene hadde bedre ting å ta seg til, enn å søke etter en som var dum nok til å gå hen og drukne.

**

Eárane fikk ikke vite dette. Hun hadde vendt tilbake til alveskogen. Hun var der sammen med de andre alvene. Uvitende om at Sofie nå hadde noe å sørge over. Øyne som dehydrerte henne og hjerte som holdt på å bli revet ut av hennes bryst.

**

Sofie sørget og gråt, og det varte ikke lenge før hun tok til å drømme om sin kjæreste hver natt. Drømmene gjorde henne urolige. Hun visste ikke hvor den mystiske vennen sin var, så hun betrodde seg til de andre tjenestefolkene. Men de bare trøste med at hun nok ville komme over det, så hånfliret de bak ryggen på henne.
                Sofie tidde, hun var av de mer forsagte og ville ikke si de andre tjenestefolkene imot. Hun torde heller ikke fortelle dem at drømmene stadig ble verre. Snart kunne hun se sin kjæreste nede i vannet sammen med fisk og alskens kryp omkring seg. Snart begynte han å stå ved hennes seng. Ba henne om å følge med han og om at hun skulle hode han med selskap i ensomheten

**

Eáráne begynte å få sterke følelser av sorg og smerte. Hun ble trukket ut av alveskogen og til den plassen Sofie holdt til. det var en lørdagskveld og de andre tjenestefolkene gikk på en fest. Eáráne overhørte de tjenestepikene som var på tur til festen. Sofie var ikke med dem, og de syntes nå det var litt synd, for hun burde ikke sørge så mye. Hun ville ha et langt liv foran seg. Eáráne ble bekymret av det som ble sagt. Hun blunket og i skyggene smøg hun seg til gården. Hun snek seg inn i huset og hørte den såre hulkingen fra Sofie. Hun skulle til å åpne døren da hun hørte stemmen. Stemmen til kjæresten hennes. Han sa fagre ord og ga henne løfter. Eáráne følte hun ville være i veien. Hun snek seg ut av huset.

Døren gikk sakte opp. Sakte kom Sofie og kjæresten gående. Eáráne så på dem. Det var noe merkelig med kjæresten til Sofie. Han virket ikke menneskelig lengre. Eáráne forsto at noe var fryktelig galt.

**

Sofie gikk som i trans. Stien var kald under de bare føttene hennes. Mosen ga seg mellom tærne i da de krysset en myrstrekning, på himmelen lyste månen, og foran henne glitret det i vannet. Sofie var kald, og hun var redd, men hun hadde ingen makt over redselen, og redselen ingen makt over henne – hun gikk som i søvne, etter den som gikk foran og lokket med fagre ord og løfter.

**

Eáráne forsto at dette ikke var riktig. Han var ikke levende, men han var levende. Han var en levende død. Hun gispet etter luft og løp etter Sofie. Bena hennes bar henne fortere og fortere bortover. Sofie og hennes kjæreste var like ved tjernet på vei ut på en odde.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Åh!!! Dette er så utrolig spennende! O.o :D
Elsker det! :D
Du er så utrolig flink til å skrive, Martha mi^^ <33
Jeg har virkelig ikke ord! Jeg er for målbundet til å kunne si noe annet akkurat nå enn at: DETTE ER ELSK!!! <333

Det var virkelig skikkelig snilt av deg å skrive en historie til meg i bursdagsgave :D <3333
Tusen, tusen, tusen takk for en så utrolig fin bursdagsgave! <33
Klart jeg må følge med videre på denne historien og stemme! ;) <33

Til og med Puff den lille dragen var med! :D Den sangen minner meg om da jeg var yngre, siden jeg elsket den sangen da xD
Denne delen traff virkelig hjertet mitt^^ Igjen, tusen fantazillioner takk, Martha! :D <3333

Gigaklem fra Therese ^^ <3333333333

21/04/2009 17:41

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.