Bursdagsgave til Eowyn262 del 2

Eáráne åpnet øynene på nytt.
- Eáráne?! Stemmen kom bærende med havet. Myk og mild, slik Sofie sin stemme bestandig hadde vært. Hun blunket og kunne se at båten var kommet nærmere.
- Er det deg, min gamle magiske venn?

Hun løp så fort bena bar henne. Sofie hadde ikke makt over seg selv, og var i fare. Hun løp og løp. Løp ut på en mark der det hadde vært slåtte, der stakk hun seg til blods på en særlig hard gress-stubb. Selv om hun blødde fra de bare bena fortsatte hun og løpe. Hun grep tak i Sofie sine hender. – NEI! Ropte hun. Sofie snudde seg og så på henne med glassaktige øyne. Det var ingen sjel å se i dem. – SOFIE! skrek hun og dro hardt i venninnen. Den menneskelige skapningen var i transe. Hun var hypnotisert. Bare et menneske kunne vekke henne. Hun slapp hånden fort og mumlet en magisk forme. Ordene fløy ut av munnen hennes. Sofie falt om på bakken. Hun kastet seg rundt og løp tilbake mot gården. Måtte handle raskt, hvis ikke ville Sofie dø.

Hun nappet tak i ei jente på festen. Jenten kunne ikke se henne. Hun hvisket ord inn i jentens øre og løp. Jenten skrek ut i redsel og noen folk fulgte etter henne i det hun begynte å løpe.

Eáráne sto stille i skogkanten og så på at Sofie ble funnet og ble seg selv igjen. I det hun kom ut av transen hylte hun i redsel. Hun gråt og bar seg. Eáráne fikk vondt i seg og trakk seg stille unna.

Sakte gikk Eáráne bort til vannkanten av odden. Hun sukket og svelget. Forsiktig begynte hun og mumle formler. Det begynte å boble i vannet og en skikkelse kom opp fra dypet. Håret var mørkt og beveget seg mykt i vannets svake strøm. Øynene var lukket og han så fredelig ut. Eáráne konsentrerte seg og fikk liket opp på land. Hun strøk det over kinnet og så med et ømt blikk på det. – Du skulle ikke gjort slikt mot Sofie! hvisket hun med den milde alviske stemmen sin. Hun lukket øynene og formlene kom igjen ut av munnen hennes. Hun merket at magien flommet ut av fingrene. Liket fikk et utrolig fredelig utrykk i ansiktet og vendte sakte tilbake til vannet. Rett før det sank ned i dypet kom han gående med et trist utrykk i øynene. Sjelen hans.
- Sofie! Sa han stille.
- Vil aldri glemme deg… sa hun stille. Sjelen fikk et trist utrykk i øynene og gikk mot vannet.
- For alltid i dypet! Hvisket han og lot seg synke ned i mørket sammen med sin kropp. Eáráne svelget og ristet på hodet. – Snart i kristen jord…

**

Liket av Sofie sin kjæreste ble funnet. Han ble funnet like utenfor odden der Sofie kvelden før hadde vært funnet. De fikk liket opp og fikk han i god jord. Etter hvert ble både han og Eáráne fjerne minner i Sofie sine tanker. Dessverre varte ikke Sofie sitt liv lenge, bare to år senere omkom hun i en båtulykke.


- Sånn er livet! Eáráne snudde på hodet. Det skittenblonde håret rammet inn ansiktet. De brune øynene stirret inntrengende på henne. – Jeg savner deg, min magiske venn!
- Sofie?! gispet Eáráne. Sofie nikket og svelget.
- Takk! Jeg visste du hadde noe med at jeg aldri ble meg selv! sa hun stille. – Nå trenger den søte gutten i oljehyre hjelp. Vær så snill og hjelp han! Sofie så beende på venninnen.
- Oljehyre?
- Ute på sjøen! Sofie forsvant og Eáráne så utover sjøen mot båten igjen. Den sto i full brann og et stille og bønnfallende rop om hjelp kunne høres. Eáráne kom seg fort på bena. – Jeg er i en verden av spøkelser og mennesker! Mumlet hun, før hun lot formlene fare over leppene og hun hoppet ut i den kalde, kjempende sjøen.


**

__________________________________________________________________________________________________
Hva som skjer så vil jeg ikke fortelle. Jeg kan også fortelle at dette var siste del av historien, eller var det, det?
Uansett så kommer denne en dag for sent…
Beklager det!
GRATULERE MED GÅR DAGEN, THERESE

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
åh! :D
Ble så glad da jeg så at den andre delen lå ute! :D
Dette er en skikkelig vakker historie! :D Jeg skal lese den om og om igjen hver gang jeg har tid^^ Jeg tviler ikke på at den vil være like vakker og rørende hver eneste gang jeg leser den^^

Jeg fikk gåsehud da jeg leste om da hun reddet Sofie^^ Det var så vakkert! :D

Jeg har virkelig ikke ord, jeg er fortsatt målløs! Du er en kjempeflink skriver, og jeg er sikker på at du en gang vil bli en berømt forfatterinne^^ da skal jeg lese absolutt ALLE bøkene dine :P

Selvsagt stemmer jeg på dette^^ dette er så utrolig super! Jeg kunne aldri ha bedt om en bedre bursdagsgave^^
Igjen, tusen tusen takk for en så vakkert skrevet tekst som gave^^ Jeg hadde aldri klart å skrive noe så vakkert^^

Kjempeglad i deg!^^
Gigantisk stoooor klem fra Therese ^^
<33333333333333333333333333333
333333333333333333333333333333
333333333333333333333333333333

22/04/2009 19:36

 
    honda13
Tøff tekst.

22/04/2009 20:20

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.