Kidnappet Prolog del 1

Kidnappet
Prolog
Skjebnens treff

Dyret la på ørene og stirret med et skrekkslagent blikk mot mennesket. Det hvite kunne sees i hesten øyne, og ørene lå klemt inntil nakken. Den smale mulen var ekstra liten, nå som neseborene var utspilte. Mennesket som var kledd i svart hevet hånden og suset av pisken hørtes, før den smalt rett i hesten som hylte høyt i smerte.
- Det er ingen dyretolker som kan høre deg. Det er ingen som kan forstå det du sier! Du må løpe, du må vinne! Hveser mennesket, og på nytt høres suset av pisken i luften og hesten hyler i smerte. Den reiser seg på bakbena og fekter vilt med hovene. Redselen og raseriet står skrevet i hestens øyne.
- Men om du ønsker det, skal jeg finne en dyretolk. Jeg finner en dyretolk. Så snart dyretolken berører hånden til en spesiell, vil han eller hun få sine evner, og jeg vil merke det. Jeg er fienden til dyretolken denne gangen. Jeg skal kidnappe dyretolken, og pine han eller henne! Presse personen hardt! Lidelsen vil bli god,
og om det er ei jente…

**

På en berghylle rett over havet satt, Katie Mackye som en sjøfugl. Hun satt med ryggen lent mot en stein, og beina dinglet i løse luften. Hvis hun så ned ble hun kvalm. Langt der nede kom bølgende drønnende inn og slo skumsprøyten høyt til værs.
Katie likte å sitte her. Hun satt perfekt på den lille klippehyllen over havet. Hun hadde egentlig ikke lov å være her, men hun ville det. Hun elsket dette stedet. Det var så perfekt og sitte på berghyllen og se rett over på den lille kystlandsbyen Dûru. Hun smilte og trakk fornøyd inn den salte sjøluften. Hun lot blikket gli til den lange stranden og oppdaget til sin skrekk en kjent skikkelse. Hesten var høy og mørkebrun, og solen fikk det til å glinse i den glatte silkemyke pelsen. Bena var lange og tynne. Hodet var konkavt og edelt. Katie stønnet og himlet med øynene for seg selv. Hesten hun så var selvfølgelig Attack L. Den hesten hadde det med å stikke av. Uansett hva. Forsiktig reiste Katie seg opp og kastet et siste blikk mot landsbyen som hun ikke ville se, før hun kom til den lille stien som førte henne mot landsbyen. Hun klatret over berget og skyndte seg nedover den ujevne sikksakk stien som slynget seg mellom trærne. Hun raste så fort nedover mellom trærne, og måtte gripe tak i noen greiner for å dempe den ville farten.

**

Et annet sted i en bil satt seksten år gamle Kimberley Macgoodenogh inneklemt sammen med den seksten år gamle stebroren Nicholas. Hun dro en hånd igjennom det skittenblonde håret, og de grønne øynene stirret irritert ut av vinduet. Hun himlet med øynene og sendte faren et irritert blikk i speilet. Det var ikke noe spennende å se. Ikke noe.
Hva hadde hun og Nicholas her ute i ingen mannsland å gjøre? Ingenting!
Nicholas sukket. – Det er ganske så øde her! Mumlet han.
- Sier du det?! Glefset Kim til svar og stirret med forakt på broren sin.
- Du er sååå innmari irriterende av og til! svarte han henne og himlet med øynene, mens han dro en hånd igjennom det brune tjafsete håret sitt.
- Takk, det er du også! Kim laget trutmunn og la armene i kors. Hun så framover og stirret ut av vinduet. Noe rødbrunt fanget oppmerksomheten hennes. Hun blunket og fokuserte blikket mot det rødbrune. Det beveget seg og kom med et byks ut på veien. En rødbrun hest stanset midt på veien og spisset ørene. Kim kjente hjertet hoppe over et slag og hev etter luft. De ville komme til å kjøre ned hesten. Kim trakk pusten dypt. – STANS! Skrek hun og åpnet døren før bilen rakk å stanse. Hun hoppet ut av bilen og gikk forsiktig mot den rødbrune hesten.
- Hei, du! Hvisket hun med øm stemme. Hesten vendte på hodet og spisset ørene. Kim smilte og gikk nærmere hesten. Den vrinsket nervøst til henne og kastet på hodet. Panneluggen for til værs og et par mørke tillitsfulle øyne så på henne. Kim smilte. – Du er vakker du! Sa hun og strakte en hånd mot hesten. Den snøftet og kastet seg rundt. Med halen høy til værs, galopperte den nedover veien. Kim stønner og løp tilbake til bilen. – KJØR! Skrek hun og smelte bildøren igjen. Faren hennes og Nicholas så overrasket på henne. Faren ristet på hodet og kjørte videre.

**

Katie hørte hovslag. Hun hørte det velkjente vrinsket til den store hesten.
- Attack! Hylte hun høyt. Hesten stanset og hun så den komme gående mot seg. Den hadde øren fint spisset og neseborene var utspilte. Med grasiøse steg kom hesten skrittende mot henne. Katie smilte og sto helt i ro. Attack kom bort til henne og la det store mørke hodet sitt på skulderen hennes. Blåste varmt inn i øret og nappet henne lekent i håret med mulen. – Jeg er glad i deg også! Hvisket hun og slo armene om hestens nakke. Plutselig hørtes et høyt vrinsk og Katie stivnet. Hun slapp grepet om Attack og så den rødbrune Midnight Sun galoppere nedover veien. Katie stønnet oppgitt. – Hva er det de har holdt på med på hestegården. Den eneste dagen jeg har fri, og hestene er løse. Katie tok et grep om den høye hesten man og leide den bestemt bort til en stor grå stein. Hun klatret opp på den og hoppet opp på den høye hesten sin rygg. Med et fast grep om manen ga hun hesten en forsiktig sjenkel og den slo over i svevende trav. Midnight Sun så med mørke øyne mot Attack og vrinsket fornøyd. Nå ville hun leke. Katie himlet med øynene og ba den unge hesten sin om galopp. Sun bukket og for ut av veien, og Katie kjente nervøsitet vokse, i det hun så en blå bil. Attack galopperte rett mot veien, og de hadde for stor fart nå, til å kunne stoppe.


______________________________________________________________________________________________
Prologen er delt i to deler, så dette var del 1 av prologen :P

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
O.o
ÅNEI!
Ikke si at bilen vil kjøre på Katie og Attack L? O.o
Midnight Sun var et fint navn forresten ^^

Meg har fått tilbake kommentarsperre O.o oh no O.o

Får bare i at jeg stemmer og at du MÅ legge ut dne andre delen av prologen nå snart! :D
Stooor klem fra Therese ^^ <33

21/05/2009 13:10

 
    Mysterygirl
:D
Å jo!
Jeg kan ikke svare deg på det, det finner du ut i neste del :)
Takk ^^

Oh nei, har du det? åh nei, og nei! :D

Takk for stemme og kommentar ^^
Wihi, jobber med saken ;D

STOOOR klem tilbake ^^ <33

21/05/2009 13:16

 
    Ylva96
oooooooooooooooo spenende, forte meg å lese mere, men først meg skrive til mystery deg.
Enig med Therese, Midnight sun (me love it)

åsså, det var noe mere, åja... STEMME! (vart du skræmt no? xD

21/05/2009 15:46

 
    Padfoot
Oooo!
Spennende :D
Du må passe på å bruke samme tid. For noen ganger har du skrivd fortid og andre ganger nåtid...
Men ellers finner jeg ikke noe å pirke på :P
Stå på videre :D
Leser neste del jeg, vet du 8D
Og stemmer, så klart x}

21/05/2009 16:07

 
    bettia
WoOoOoOoOoOoOoOoOoOoW
dette var kjempebra- og veldig spennende!! handlingen ser ut til å bygge seg opp til å bli veldig, veldig bra!! Midnight sun... ahh, for et herlig navn!! du er kjempeflink! Og nå har jeg ikke tid til å skrive mer her, må løpe og lese neste del!!

men først stemme også løpe!<33
Stooor stemme!<3

29/05/2009 20:12

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.