Kidnappet Prolog del 3

Nicholas så på faren og deretter på Kim, som var kommet ut av bilen. Kim dro en hånd igjennom det skittenblonde håret sitt og så nervøst på jenten. – Er hun ennå i livet? Spurte Kim spakt. Nicholas nikket og slapp telefonen i bakken. – Stakkars, stakkars jente! Hvisket han og så på jenten, som tydeligvis het Katie. – Den dumme jenten jeg snakket med skal ikke få ødelegge for deg! Hvisket han. – Ikke så lenge jeg kan hindre det.

**

Kim så rart på broren sin. Han hadde nesten et ømt blikk i øynene og så på jenten. Hun ristet på hodet og et lite smil kom til syne i munnvikene hennes. Nicholas måtte jo enten synes ryktelig synd på jenten, eller synes hun var pen. Kim tippet på at han tenkte begge deler. Hun gikk bort til han og la en arm om skulderen hans. – Hva sa de som ringte? Spurte hun lavt.
- Det var ei jente. Denne jentene heter tydeligvis, Katie, og har ikke verdens enkleste liv. hun har fridag fra en stalljobb, og jenten som jobbet der i dag, bryr seg ikke om andre hester enn sin. Hun og hennes hest må være best, så hun ropte og skrek om at jeg måtte vekke jenten, og at hun måtte finne hestene, før hun eventuelt dro ti noen lege, eller sykehus! Svarte han med trist stemme. Kim så på broren. De blågrønne øynene stirret på jenten, og det vanligvis så smilende ansiktet var alvorlig.
- Hun hørtes forferdelig ut! Mumlet Kim til svar.
- Jess, men nå bør vi får henne til.. Nicholas tidde og jenten vred på kroppen. Hun ynket seg og knep øynene hardere sammen, før hun forsiktig åpnet dem. De var blågrønne og vakre. Hun trakk pusten dypt og satte seg brått opp. det så ut som om at hun skulle falle og Kim stivnet. Nicholas stirret på henne med åpen munn, og faren blunket i sjokk. Jenten tok en hånd til bakhodet sitt og krympet seg. Forsiktig tok hun hånden fram igjen, og den var dekket av blod. Kim hikstet etter luft og snudde seg. Det ble for mye for henne.

**

Katie satte seg opp og kjente det dunket i hodet. Hun stønnet og førte en hånd til bakhodet. smerten hugde til med en gang og hun krympet seg. Håret var klissete og Katie tok hånden fram igjen. Den var rød og dekket av blod. Hun kastet et blikk på bakken, og oppdaget at det lå litt blod der også. – Aha! Mumlet hun og så på folkene som satt med sjokk og så på henne. Hun så først på mannen. Han var høy, med grønne øyne, mørkebrunt hår, et grovt ansikt, med mannelige trekk. Midt under nesen hadde han en bart. Hun lot blikket vandre til jenten. Hun så ut til å være like gammel som henne selv. Øynene var grønne og hadde en mystisk, sterk gnist i seg. Hun hadde et mildt ansikt. Katie smilte litt og lot blikket vandre til gutten. Det var som om at en kald, hard klo la seg om brystet hennes, og hun stivnet. Noe med den gutten var kjent. Veldig kjent. Han hadde brunt tjafsete hår, blågrønne øyne og et vennlig smil om munnen. Katie klemte seg mot bilen og merket hvordan hodet verket.
- Hei, hvem er dere? Hvisket hun. Gutten smilte. – Navnet mitt er Nicholas Blake. Dette er stesøsteren min Kimberley Macgoodenough, og faren hennes Dave Macgoodenough! Sa han.
- Ok, hyggelig! Hvisket Katie og reiste seg på skjelvende ben. Hun holdt på å falle bakover og tok seg til pansret på bilen.
- Forsiktig! Nicholas reiste seg og strakte en hånd mot Katie. Hun stirret på hånden. Noe i henne skrek at dette ikke var trygt. At hun ikke måtte røre hånden. Noe farlig kunne komme til å skje da. Hun stirret på Nicholas. – Jeg er forsiktig! Mumlet hun anspent.
- Hva heter du til etternavn Katie? Spurte han og så nysgjerrig på henne. Katie smøg seg unna bilen og gikk mot Attack. – Eh.. Jeg.. Hvordan vet du navnet mitt? Hun stanset og stirret med et nysgjerrig og redd blikk på han.
- Jeg snakket med den jenten. Her er forresten mobilen din. Hun ringte og ville ha deg på jobb, for hvis ikke så ville hun ødelegge livet ditt! Sa han og tok et steg mot henne.
- Simone.. uffa meg, jeg er så død nå, jeg beklager virkelig brydderiet jeg laget. Vær så snill å ikke bekymr dere for ting, og hvis dere er nye i Dûru, så velkommen hit. Kan jeg være så snill å få mobilen min? Og forresten takk for hjelpen! Sa hun. Nicholas smilte og gikk bort til Katie. Han rakte henne mobilen. – Du behøver ikke beklage, du er ikke til noe brydderi. Vi bekymrer oss litt.. du er skadet, og jeg vil ikke at du skal ri og slikt, egentlig burde du dra til en lege! Sa han. Katie tok mobilen og så inn i de blågrønne øynene hans. Hun smilte takknemlig. – Takk, men jeg bør virkelig bare høre etter, å hjelpe dem å få hestene inn. Jeg klarer meg. det er bare en liten flenge!
- Liten flenge? Se det blodsporet. Ring moren din, og fortell henne at du skal til legen. Jeg befaler deg til det! Sa Nicholas og smilte av utrykket i øynene hennes.
- Jeg har vel ikke noe valg? Hvisket hun. Nicholas ristet på hodet. – Nei! Du har ingen valg.
- Vel da får jeg vel presentere meg ordentlig! Jeg er Katie Mackye! Sa hun og rakte hånden mot Nicholas. Han smilte vennlig. – Og jeg er som jeg sa, Nicholas Blake. Hyggelig å møte deg, Katie! Svarte han og tok Katies hånd. Med en gang hans varme hånd berørte hennes hånd, var det som om at tusen elektriske mus sprang over Katies kropp, og mange lyder kunne høres i hodet hennes.
- Det er skjebnens treff! Sa en ukjent stemme og den store mørkebrune hesten så på Katie med store øyne.

**

Mannen senket pisken og gliste. Han trakk pusten dypt og så mot den store nervøse hesten. Et ondskapsfullt glis kom til syne i ansiktet hans. Han slapp pisken og gikk ut av boksen. Han så på hesten. – En ny dyretolk er født. Og koselig for meg er at det er ei jente. La oss se hva som kommer til å skje. Snart slippes mitt onde monster fri og en sjel vil bli fortært! Lo han og rettet seg opp - GABRIEL! Ropte han og en ung stallgutt kom gående mot han. Han hadde brunt kort hår, var høy og tynn, med brune øyne. – Ja! Svarte gutten nervøst og flakket med blikket. – Du får ansvaret for hesten min. Jeg skal en tur til Dûru. Jeg skal hente noen der! Lo han. Gutten svelget og nikket. – Ok, jeg skal passe godt på hesten din, sir! Sa han stille.
- Godt! Dette kan bli gøy! Lo mannen og smilte bredt. – Virkelig morsomt. Han begynte å gå nedover stallgangen, og merket ikke det misstenksomme blikket til Gabriel, eller det nervøse blikket den misshandlede hesten sendte han. Nå skulle han til Dûru for å hente en såkalte dyretolk. Hente sin fiende. En stakkars ung jentes sjel skulle fortæres.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Oj O.o
Så utrolig spennende! O.o
Stakkars Katie. Den "flenga" i bakhodet hennes virket veldig alvorlig. Bra Nicholas var der og kunne hjelpe henne :P
Blir Nicholas og Katie sammen da? Hope so (å)
Men hva med Kim? Hva blir hennes rolle i serien? Er hun også en dyretolker? Eller blir hun en god venn med Katie?

Hihi, det virker som om kommentar sperra har gitt slipp på meg en stund xP

Og hvem er forresten han slemme fyren som mishandler hester? O.o
Meg ikke like han.
Gabriel virket egentlig litt hyggelig xD bortsett fra at han er stallgutten til han onde fyren...
Jeg syns skikkelig synd på den hesten jeg O.o

Hvordan vil dette gå? O.o
Okay, nå tror jeg at jeg har stilt alle spørsmålene jeg har for øyeblikket xP
Du får skynde deg å skrive mer, jeg DIGGER denne serien her allerede :D
Hvis ikke du skynder deg så skal jeg mase (6) mhihihihi xD

SÅ KLART JEG STEMMER! Skulle stemt flere ganger også, men det vil ikke stemmeknappen ... -_-'

Stoooooooor klem fra Therese ^^ <33

21/05/2009 21:57

 
    Ylva96
Så spennende. Tror kanskje at Katie blir sammen med enten Gabriel eller Niholas.
Er ikke så flink til ås skrive lange komentarer som Therese, men kan da prøve litt til.
Får frysninger av han derre dyreplageren, han er ekkel.

Jeg kommer også til å mase masse på deg til du legger ut mere!!!!!!!

stemmer <3

22/05/2009 13:43

 
    Padfoot
Utrolig bra, Mystery!8D
Kjempespennende!
Du skriver så levende og bra, nesten som å være på kino dette her :D
Stå på videre!
Jeg gleder meg masse til neste del =3
Åhå! Jeg kan stemme 8D

23/05/2009 08:41

 
    bettia
Spennende, spennende, spennende!!!!
WowowowowowowoowoW!!
Dette var utrolig bra og det er så spennende! Du skildrer utrolig godt, og navnene? De er kjempefine! Og du er så flink til å bygge opp tekstene dine, slik at det blir helt herlig lesning!
Du er kjempeflink!<33
Stooor Klem<3
StooooooOOOOOr Stemme!<33

29/05/2009 20:40

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.