Hjertekrystallens mysterier prolog

Prolog
Hjertekrystallen


Mørket lurte i de fleste krokene. Eneste lyset som var, kom fra de små lampene i taket. Det var stein og fjellvegg overalt. Jevn lyd av hakking, og vogner som ble dratt bortover. Vogner som ble dratt av små raggete ponnier i forskjellige farger, og med korte ben, som en hund.
              Luften var ikke til å holde ut. Den var varm og tung. Gjorde arbeidet så mye vanskeligere for guttene og mennene som jobbet her.

En ung gutt gikk forsiktig nedover i gruven. Over de spinkle skuldrene holdt han en stor tung hakke. Han var høy og utrolig spinkel. Håret var lysebrunt, pistrete og stritter til alle kanter. Huden var solbrun, og glinset i svette, og øynene var grønne, og dype. De kunne sammenliknes med havet.
              Han stanset ved en liten inngang. Det var her han skulle hakke. Forsiktig gikk han inn mellom en liten sprekk og hevet hakken. Med stor kraft slo han hakken i steinveggen. Han hevet og slo hakken i steinveggene et par ganger, før det tydelig gikk en stor sprekk oppover veggen. Et smil bredte seg i ansiktet hans, og han slo hakken med full kraft i veggen. Det kommer en stor knasende lys, og en lyseblå krystall kommer til syne. Forsiktig begynte han å hakke den løs. Det gikk unormalt fort, og krystallen falt i bakken. I det den traff bakken, gikk noen biter av, og krystallen fikk en tydelig form av et hjerte. Et nydelig utskåret hjerte.

Forsiktig bøyde gutten seg ned og løftet opp krystallen. Den var glatt, og kjentes nyslipet ut, mellom fingrene hans. Han rynket pannen og blunket sjokkert. Hjertekrystallen ble med et varm i hendene hans. Uvanlig varm.
              Et plutselig smell fikk gutten til å skvette. Krystallen falt ut av hendene hans, og han krymper seg. Fort bøyde han seg ned, og smøg seg ut av det lille hullet han jobbet i. Ute i hovedgangen, skar folk løs redde og viltre ponnier. Ponnier som hylte nervøst, stampet vilt og rullet med de nydelige intelligente øynene sine. 
              Under bena hans begynte bakken å riste. Rundt dem vibrerte luften, og en ubehagelig lukt av røyk, eller gass kom sivende oppover, fra lengre ned i gruva.
            - KOM DERE UT AV GRUVA! Skar plutselig en høy stemme. På nytt flerret et smell luften, og den ble tyngre. Vibrerte i varmen. Gutten slapp hakken, og puttet hjertekrystallen i lommen sin, før han begynte å løpe oppover mot sikkerheten.

Et fortvilet og tynt vrinsk kunne høres lenger ned i gruven. Det så ikke ut som om at noen andre brydde seg. Gutten svelget og snudde seg. Tanken på at en av de stakkars små ponniene som så ut som små tønner med ben, skulle dø, var forferdelig. Han ble stående å nøle. Hjertekrystallen i lommen hans ble varm, og en stemme i det fjerne befalte han om å redde ponnien. Han trakk pusten dypt og begynte å løpe nedover i gruven igjen. Mot folkemengden.
- Du er gal, Joe! Ropte en av mennene han løp forbi!
- Har dere sluppet de andre ponniene?
- Ja, er bare Musty som er igjen! Skrek noen. Gutten nikket og slukte luft, mens han løp alt han kunne for å redde en flekkete ponni, med lang rufsete pannelugg og man.

Den lille ponnien var spent fast til en vognen som var tippet. De store mørke øynene, var større, og det hvite kunne sees i dem. Den sparket og steilet vilt, og ga fra seg høye desperate vrinsk. Gutten trakk fram en kniv og angrep seletøyet til ponnien. Lenger ned i gruva kunne han høre vann som fosset, og forsto at snart kom tidevannet drivende inn. Han kvalte et gisp og skar av læret som holdt den ene sjekken på plass. Ponnien sto stille og pustet nervøst.
Gutten skar over seletøyet og rev hodelaget av den. Med en gang den forsto at den var løs, satte den av gårde i vill og hurtig galopp.

Han smilte og begynte å løpe etter ponnien. Plutselig hørtes et svakt rop inn til et hulerom. Gutten stanset og nølte. Han visste at han burde løpe videre, han visste at livet hang i en tynn tråd nå, men likevel..
              Stemmen han hørte, var tynn og pipete. Slik jentestemmer som oftest var. Om det var ei jente i gruven, burde han være snill å gå for å redde henne. Han svelget og pustet tungt ut, før han løp inn den lille veien, som førte til et stort hulerom.
              Det var trangt å sno seg mellom steinene, og den trange gangen. Han kunne ikke huske at det hadde vært så smalt inn til hulerommet, der gruvearbeiderne, kunne ta en liten pause.
              Han stanset midt i bevegelsen, Munnen åpnet og lukket seg, som om at han var en gullfisk. De grønne øynene stirret vantro inn i mørket. Dette rommet var ikke normalt. Her hadde de ikke gravd før.
             Det lille rommet var opplyst av lyseblåe, glitrende, lysende steiner. For å gjøre situasjonen ennå mer mystisk, sto det en ung kvinne midt rommet. Håret var mørkt og bølget i lange myke bevegelser rundt henne. Øynene var store og blå. Huden var svak solbrun. På kroppen hadde hun en hvit, nydelig kjole på, som satt perfekt til den spinkle kroppen.
- Det kan ikke være deg! Gispet hun og stirret på gutten. Forsiktig rettet hun en dirrende hånd mot gutten og hjertekrystallen var plutselig i hånden hans. Et svakt, og sørgmodig smil bredte seg i ansiktet hennes.
- Jeg beklager, hvisket hun stille. – Nå begynner sorgen, kjærligheten, og hjertets timer!

Sakte begynte hun å viskes ut. Detaljene og trekkene med henne ble mer utydelige, og hun ble mer og mer gjennomsiktig.
Gutten kunne høre tidevannet ikke langt unna. Hjertet hoppet over et slag, og han stirret skremt på jenten.
- Hva mener du? Spurte han usikkert. Hun vendte et vakkert ansikt mot han.
- Jeg skulle ønske du kunne sluppet disse lidelser!
               Hjertekrystallen ble varm i guttens hånd, og det gikk et svakt rødskjær igjennom den. Jenten forsvant i et lyseblått lys. Et lysglimt, som kunne minne om et lyn.
- Kjærlighetens timer begynner snart! Hvisket en stemme fra det hinsidige og gutten mistet hjertekrystallen.

Mysterygirl   Nordland

 

    lilly rose
Martha prologen din var super bra så mange beskrivelser, adverb, detaljene dine var supre. Jeg likte ikke det, jeg er ikke konstruktiv med dette eller noe du skriver nesten egentlig siden det er så bra og jeg vet ikke hva du kan forbedre da må du spør en proff sånn seriøst. Jeg synes alt er bra her jeg. Håper det kommer snart mer. Skal i hvert fall trykke stemmeknappen.


28/06/2009 18:33

 
    Mysterygirl
Tusen Takk Viola^^
hehe, jeg er ikke så god =p
du er jo FLINK^^

takk for stemme^^
Btw, komme rmer snart=p

28/06/2009 19:01

 
    Eowyn262
O.o Utrolig spennende!
Hvem er jenta? Hvem er gutten, Joe? Hva er det som skjer? Hvor blir det av hjertekrystallen?
Jeg må lese de andre delene som er ute med en gang! O.o

Jeg har heller ikke noe konstruktivt å komme med, bortsett fra det samme spørsmålet Rigmor allerede har nevnt xP Beskrivelsene og detaljene, alt var supert! Jeg kunne virkelig se hele gruven for meg ^^

Stemmeknappen er borte! O.o
Jeg får gi deg en stoooor ønskestemme i stedet ^^
Stooor klem fra Therese ^^ <33

04/07/2009 16:03

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.