Hjertekrystallens mysterier del 1

Kia Kolbe dro utålmodig en hånd igjennom det lange mørke håret sitt. De isende blå øynene stirret ut av vinduet. Irritert og nysgjerrige. De rosenrøde leppene hennes var snurpet sammen til en tynn strek i det solbrune ansiktet hennes.
- Se nå ikke så sur ut, mumlet moren hennes i forsetet og vendte på hodet for å se på datteren. – Dette kan jo bli morsomt vet du. Vi er nødt til å vurdere å flytte hit vet du, dessuten blir det sikkert koselig å være hos din søster.
- Kanskje det, men dette er jo ikke meg i det hele tatt. Svarte Kia rolig og sendte moren et irritert blikk. – Dette er jo langt ute i ingenmannsland!
- Skjerp deg! Moren dro en hånd igjennom det blonde håret sitt og sendte datteren et blikk som sa ” oppfør deg”.
- Ok! Kia stakk underleppen furtende ut, og la armene sta og trassig i kors over brystet.
               - Huset der din søster og han hun er sammen med, er nydelig! Mumlet moren hennes og dro fram et bilde av vesken sin. Hun rakte bildet bakover mot Kia.
Motvillig tok Kia bildet og så på det.
Det var tatt på en bakketopp, eller forhøyning. Det viste et nydelig stort gammelt hus, som minnet om et slott. Ganske så mye om det også.
- Nå er jo dette bildet gammelt! La faren til.
- Wow, det minner om et slott. Herregud så fantastisk! Sa Kia, og plutselig begynte hun å glede seg litt til å bo på den gamle gården. Det var en stor og nydelig eiendom, og ikke langt unna var butikken, og en plass man kunne holde på med hester. Kanskje denne sommeren ikke blir så ille allikevel? Tenkte hun for seg selv.

De kjørte igjennom en liten landsby. Den var ganske historisk, for her hadde en gang landets største gruve vært, men for mange år siden, hadde det vært en ulykke. Kia syntes det var litt interessant, og bestemte seg, for å finne ut mer om ulykken. Hun visste bare at det hadde vært en gruveulykke, og at her hadde landets største gruve vært.
                 Hun så ut av vinduene, og betraktet de gammeldags bygningene. Denne lille landsbyen med kysten, hadde klart å bevare det gamle ganske fint, og det var ikke mange moderne hus man så. Selvsagt så man jo noen, og mange av butikkene som va der, var ganske nye.
- Snart skal vi kjøre inn til gården! Mumlet Kia stille.
- Jaa, Svarte faren hennes rolig. – Men ikke før vi har kjørt et minutt ut av landsbyen!
- Jaja, samma det vel!

Kia ble nervøs i det, de kjørte igjennom en bred, nydelig og gammeldags jernport, med rosemønster. De kjørte innover en bred og svingete innkjørsel, som skulle føre opp til huset. Utenfor bilvinduet var det vakkert. Saftige grønne gressletter, og elegante eiketrær.
Kia lot blikket vandre til der hvor det edle mursteinbygget reiste seg elegant mot taket med gavler og tårn. Det var ikke så stort som Kia først hadde sett for seg, og i hvert fall ikke noe slott.
                Parkeringsplassen var stor, og nydelig. Det sto to biler der, med en stor fontene. De stanset bilen, og gikk ut av den. Døren til det store huset gikk opp, og ei jente med langt svart hår, med blått skjær i kom løpende ut. Øynene var isende blåe, leppene var rosenrød, og trukket opp i et nydelig smil.
- Kia! Ropte hun glad.
- Laura! Svarte Kia fort og løp bort til søsteren sin. Glede over at hun endelig fikk se søsteren igjen, gjorde at hun kastet seg i armene på sin eldre søster, og ga henne en klem. – Hvordan har du det?
- Det er koselig. Jeg er så glad for at jeg og Toby flyttet hit. Det er en del oppussing som må skje, om vi skal bli boende her, men dette stedet har. Vel det har en del mysterier i seg…
- Åh? Kia så overrasket inn i søsterens isende blå øyne. – Hvilke mysterier?
- Det kan være det samme, Svarte Laura fort og blunket. – La oss gå inn, Toby holder på å lage mat, og det er et litt morsomt syn! Lo hun og gikk mot døren. Kia rynket brynene og fulgte etter, sammen med foreldrene.

De gikk igjennom en liten gang, som luktet litt gammeldags. Deretter gikk de inn en dør, og kom til et lekkert, stort solfylt kjøkken, som var fylt av glitrende kjeler og geraniumer i vinduskarmen. Midt på gulvet sto det et stort bord med nydelige fat rundt og stoler. Et gammeldags trebord og stoler.
Med en ovn, sto en høy, slank mann bøyd over en stor kasserolle. Duften av fårikål fylte rommet. Mannen snudde seg og dro på smilebåndet. Han hadde blondt hår, brun hud og brune vennlige øyne.
- Du må være, Kia, han smilte vennlig til Kia, som svelget. – Jeg er Toby…
- Søtt, Kia svelget, og blunket. – Jeg mener, hyggelig!

Det var en hyggelig middag. De spiste og snakket om alt mulig. Toby var kjempehyggelig, og han var en utmerket kokk.
               Etter middag hjalp Kia til på kjøkkenet. Hun hjalp til, fordi hun ikke hadde noe annet å gjøre. Ennå visste hun ikke hvor hennes rom var, eller hvor hun skulle bo.
- Kan jeg gå å se meg litt rundt inni huset? Velge meg rom? Spurte Kia sin søster stille.
- Tja.. hvorfor ikke? Laura smilte varmt og det glitret i de blå øynene. – Men vær forsiktig, la hun til og fikk en bekymret nyve i pannen. – Helst ikke gå ut av huset!
- Hvorfor ikke? Kia kjente hjertet hoppe over et slag.
- Det.. du.. Laura blunker og ser nervøst på henne. – Det er bare en av vandrehistoriene som går her i distriktet, og du likner sykt på henne
- Henne?
- Det er bare en historie altså!
- Ok, Kia svelget. – Du får fortelle den en annen gang!
- Tja, det skal jeg nok, Laura smilte et fake smil til søsteren sin. – Men nå kan bare du gå på oppdagelsesferd!
- Kan jeg ikke gå i hagen?
- Jo, du er gammel nok egentlig. Bare jeg som er litt overtroisk og naiv. Laura lo av seg selv og blunket. – Men vær forsikt!
- Ok.. Kia blunket og snudde seg for å gå på oppdagelsesferd i huset.

Mysterygirl   Nordland

 

    lilly rose
Oh. Akuratt sluttet det. Jeg elsket denne delen, bare altså så perfekt linjelene for linjelene Martha du har seriøst talent. Veldig bra skrevet fine detaljer og alt man kan ønske seg. Flere må lese dette.

Stemmer<3

30/06/2009 22:46

 
    Eowyn262
"Saftige grønne gressletter, og elegante eiketrær."
Den beskrivelsen var så vakker ^^ Jeg elsker alle beskrivelsene dine i denne delen, men mest av alt akkurat den. Jeg har aldri tenkt på at gress faktisk er saftig, men det er det jo xP Da lærte jeg noe nytt i dag også :P

"– Det er bare en av vandrehistoriene som går her i distriktet, og du likner sykt på henne…"
Hvem er henne? O.o Hvilken vandrehistorie? O.o
Jeg må skynde meg å lese neste del, for jeg er så nysgjerrig på hva som kommer til å skje! O.o

Stemmeknappen er sporløst forsvunnet! O.o Kanskje den også har gjemt seg inntil magen til Derwish ;)
I hvert fall, jeg ville uten tvil stemt hvis knappen bare hadde vært her ^^
Stooor klem fra Therese ^^ <33


04/07/2009 16:14

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.