Hjertekrystallens mysterier del 5

Lyset forsvant og de sto midt i stuen, slik de hadde gjort da det dukket opp. Joel holdt fremdeles rundt engelen. Hun presset det pene ansiktet sitt inntil brystkassen hans. En svak skjelving gikk igjennom kroppen hennes, og han forsto at hun var redd.
            Han merket sitt egent hjerte dunke i brystkassen sin. Han frydet seg over at han kunne føle jentens varme. Han kunne føle. Forsiktig så han seg rundt i huset. Det var forandret. Det var slik han husket et. Han var hjemme. Det var langt fra hvordan han hadde sett denne stuen for noen minutter siden. Da han hadde oppdaget jenten og hjertekrystallen, hadde de vært i en annen tid. Da hadde han vært bland de døde. Nå var han her igjen.
- Det går bra! Hvisket han inn i jentens mørke hår. Det gikk en svak skjelving igjennom kroppen hennes og hun ristet forsiktig på hodet og klamret seg til han.
- Nei, dette er skummelt, hikstet hun lavt. – Dessuten aner jeg ikke en gang hvem du er. La hun til med skjelvende stemme.
            Han sukket og kjente en merkelig skjelving gå igjennom kroppen sin. Framtiden var uviss, og det eneste han nå husket var hjertekrystallen. Han dyttet henne forsiktig fra seg og blunket. Engelen protesterte litt på at han skulle dytte henne litt unna seg. De blå øynene så redde på han.
- Jeg er Joel, Sa han og dro på smilebåndet. – Du, sa du at du ikke er engelen?
- Hva mener du med engelen? Spurte hun og rynket pannen. Joel blunket og så tankefull ut.
- Jeg vet ikke. Jeg husker ikke.
- Men hvor er de andre? Hvor er Mamma, Laura, Pappa og Toby?
- Andre? Hvem er dem? Joel så forvirret på jenten. Han klarte ikke huske det han burde huske. Det var noe han ikke klarte å sette fingeren på. Hvorfor var det slik?

**

Kia så seg rundt. Hun ville ikke se direkte på Joel. Det var litt flaut. Han var ganske fin når hun tenkte over det, og det var ganske skummelt. Hun kunne ikke forstå hva som hadde hendt. Det hadde vært det lyset, og i neste sekund var hun her nå. Men huset var annerledes. Det var som da hun kom inn på det rommet hos Laura. Det hersket en gammeldags stemning her.
- Engel, er det noe galt? Spurte Joel plutselig.
- Jeg er ikke noen engel! Svarte Kia fort og så på han. Hvorfor kalte han henne en engel. Hun var jo langt fra vakker.
- Ok. Da er du vel bare ei normal jente? Han hevet det ene øyenbrynet, og så bare så fantastisk ut. En nydelig gutt.
- Ja!
- Ok, er det noe galt da? Det så ut som om at Joel kjempet for ikke å smile. Kia blunket.
- Det er ikke noe galt, bare ganske rart, for jeg tror ikke lenger jeg er i min tid, Joel. Det er noe som ikke stemmer. Vet ikke du det?
- Kienda, jeg er enig med deg, tror jeg.
- Ey! Hvordan vet du hele navnet mitt? Kia stirret sjokkert inn i Joel sine grønne øyne.
- Du sa du het Kia Kolbe. Jeg tenkte kanskje du het Kienda, og Kia var en forkortelse for navnet ditt. Lo han. Kia måtte smile av han. Han var smart og dødskjekk. Selv om hun hatet tanken på at dette kanskje var et fantasieventyr, eller en fantasybok hun levde i, gjorde det ingenting så lenge Joel var her. Hun kunne ikke forstå det selv, men bare første øyekast hadde fascinert henne. Det burde vært regler mot å se så bra ut.

**

Joel likte Kia bedre og bedre. Hun var både mystisk og vakker. Det mørke håret rammet inn det solbrune ansiktet. Utrykket i de blå øynene var så varmt og morsomt. Kia var en engel, men var ikke det. Han likte at hun var hjemme hos han. Dette måtte ha med den mystiske krystallen å gjøre. Med den mystiske lappen å gjøre.
- Joel, hvem er jenten? Spurte en ertende og frek stemme.
- Åh nei. Joel stønnet. Kia så på han med de blå øynene sine. Hun fikk et bekymret og nervøst utrykk i dem, og tok dermed et steg nærmere han.
- Hvem er det? Spurte hun nervøst og tok ennå et skritt nærmere han. De ble stående tett inntil hverandre.
- Det er broren min. hvisket Joel til svar i det broren kom løpende mot dem. Han hadde blondt hår og blågrønne øyne. Han og Joel var i grunnen ganske like, men broren var høyere og kratigere. Han håpet broren ikke ville forelske seg i Kia, for Kia var vel hans? Tanken fikk det til å grøsse nedover ryggraden hans.
            - Jøsses, hvor har du hentet den jenten? Spurte broren.
- Hva mener du?
- Du vet hva du må gjøre, om du skal få gifte deg med henne. Lo broren til svar.
- Åh-åo, kom det fra Joel. Han kjente det grøsse nedover ryggen igjen. Broren hadde det med bare å tenke feil. Han skulle snart få gifte seg, etter at han hadde sover sammen med Heidi. Jakob og Heidi. Kia og Joel. Nei han skulle aldri høre på broren. Ikke når det gjaldt noe slikt. – Det er helt mot det som jeg vil få lov til.
- Lille, naive Joel. Du skulle vært giftet bort alt, om ikke du gjør noe slikt, kommer mor og far til å gifte deg bort til noen andre. Det vet du.
- Men jeg har ikke kjent henne i mer enn.. kanskje fem minutt.
- Vil du tilbake i gruven? Du har alt vært der en gang, du har bare ferie. Gifter du deg, vil foredrene våre nekte at vi må jobbe der. Det vet du. Den er ikke trygg.
- Kia, la oss gå opp på rommet mitt.
- Ja, dere må gå opp på rommet til Joel.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
"Det burde vært regler mot å se så bra ut. "
Haha xD Det var egentlig litt bra xD

Du får Joel til å høres ut som om han ser ut som en engel O.o Er han virkelig så vakker?

Og han Jakob, han virker litt merkelig egentlig xP

Har ikke noe konstruktivt å si ^^ Må skynde meg å lese videre, det ligger jo flere deler ute! :D
Stemmer så klart! :D
Stoor klem fra Therese ^^ <33

11/07/2009 13:24

 
    lilly rose
Ja.... Hvordan kan jeg begynne? Synes alt dette er veldig spennede og litt fansty aktig. Du skriver veldig bra synes jeg personlig. Jeg liker at du bruke et språk som ikke er for enkelt, men normalt og bra.

Jeg liker beskrielsene dine.

Stemmer og skal lese resten av delene:)!

27/07/2009 12:50

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.