Hjertekrystallens mysterier del 7

**

- Joel, du er nødt til å legge deg nå. Om to dager skal du ned i gruven. Du vet det er slikt. Sa en lys og hyggelig stemme. Rett etter kom en kvinne inn på rommet. Hun hadde lysebrunt hår og samme grønne øyne som sin sønn. Huden var solbrun. Joel liknet mer på sin mor, enn på sin far.
- Men mamma! Svarte han i en klagende tone. – To dager!
- Hvem er jenten? Spurte moren og stanset. Joel stønnet innvendig. Hvorfor måtte alle blande seg inn i hans liv. Hvorfor ville de komme til å tvinge han til ting han ikke ville?
- Det er Kia. Svarte han sakte.
- Kia, du er ganske nydelig og ung. Jeg er glad du vanker med Joel. Hvilken familie kommer du fra?
- Navnet mitt er Kia Kolbe, elle rjeg burde vel heller si Kienda Kolbe. Sa Kia og virket usikker. Joel skjemtes over moren. Hun ville komme til å begynne å bable ekteskapstull til Kia.
- Kolbe? Kia Kolbe. Moren smakte på ordene. Hun så tankefull ut. Det var nå Joel måtte angripe.
- Mamma, kan vi snakke litt alene? Han blunket lurt til Kia, og merket at hun kvalte et latterhikst, før han dro moren sin ut på gangen.

**

Kia kvalte et latterhikst i det Joel dro moren med seg ut på gangen. Det var ikke mulig. Han ville vel ikke gifte seg med henne? Hun var ikke eldre en sytten, og han var- Hun ante ikke hvor gammel han var.
Han var nydelig og snill, og skulle hun bli i denne tiden, så hadde hun faktisk ikke noe imot å gifte seg med han. Noe med måten moren til Joel hadde sagt navnet hennes på fikk det til å grøsse i henne. Plutselig var det som om at en klo grep om hjertet hennes og gjorde verden kald og hard. Det kunne ikke være mulig. Hvordan kunne hun ha vært så dum. Kienda Kolbe. Kienda Kolbe var det hennes oldemor het. Hun og Joel måtte tilbake til hennes tid. Hun visste at Laura hadde fått oldemorens dagbok, og søsterens dagbok. Laura og Kienda var søstere den gang. Hun og Laura hadde fått navn etter dem. Betydde ikke det noe?
            Joel kom inn på rommet med røde kinn og et flaut utrykk i de vakre grønne øynene sine. Kie holdt på å miste fatningen et øyeblikk. Hjertet hoppet over et slag, og hun blunket lurt.
- Ok, jeg har sett slike blikk hos folk før, sa Joel og stoppet, mens han betraktet henne. – De lover som oftest ikke godt.
- Hvis du med- ” det love som oftest ikke godt” – mener at det ikke er helt bra å reise til min tid, så lover det nok ikke bra, men er det andre ting så er dette knall!
- Din tid?
- Hallo, Kia Kolbe. Moren din vet hvem det er. Altså om ikke jeg tar helt feil så er det noen rikinger, og de er i slekt med meg. Tar ikke jeg helt feil, så døde Kienda Kolbe, men det sto en del innterresange ting i dagboken hennes, og søsterens.
- Da gjør vi det, da! Strålte Joel. Kia smilte bredt og reiste seg.
- Men.. hvordan reise i tiden?
- Jeg.. æh.. jeg vet ikke. Hvordan skal vi gjøre det da?
- Kanskje vi kan sove her og nå, og forsøke finne ut av det nå. Kanskje forsøke å finne ut av hva lappene forklarer..
- Greit, du kan godt sove på et av gjesterommende.
- Men hva om jeg vil sove på rommet ditt da? Kia hevet det ene øyenbrynet sitt.
- Eh.. ok, da skal jeg ta et av de andre rommene da. Svarte Joel og blunket.
- Nei!
- Hva?
- Du skal.. eh.. sove her sammen med meg.
- Hvah?! Joel blunket og stirret hardt på Kia. – Mener du? Åh-åo.
- Jeg mener hva? Kia bet seg nervøst i underleppen. Hun forsto ikke hva som var galt. Hun hadde sovet sammen med gutter før. Det hadde ikke skjedd noe da. Hun hadde liksom ikke hatt lysten til å dele rom med dem, men det hadde gått bra. Nå kunne hun godt dele rom med noen. Hun kunne dele rom med Joel. Hun kunne godt dele seng og liv med han.

**

Joel bet seg nervøst i underleppen. Han flakket med det grønne blikket og klarte ikke møte Kia sitt blikk. det hun pratet om var galskap. Han kunne ikke sove sammen med henne. Hun var så uendelig vakker. Virkelig en engel. De måtte holde seg sammen. Hun og han. Det var det eneste rette å gjøre. Hvis han ikke sov på samme rom som henne, kunne den onde engelen komme. Hun kunne finne på å ta krystallen.
KRYSTALLEN! Kia hadde mistet den. Hva skulle de gjøre?

**
Jenten kjempet mot lyset. De isende blå øynene så framtiden. De trengte henne snart. De hadde to dager på seg til å forstå hvordan de kunne løse gåten. De trengte det åpenbare svaret. De måtte bevise det. De ville finne det i gruven, men hvordan skulle de klare å overleve det dødelige ritualet. De måtte forstå gåten. De måtte klare det, hvis ikke ville krystallens mysterium ramme noen andre. Den dumme krystallen. Hvorfor kunne den ikke bare gi dem det? Hvorfor måtte den holde henne her?
Nei den holdt henne ikke her. Hun valgte dette selv. Hun hadde sviktet sin søster. Hun kunne ikke godta dette. Det eneste hun hadde sagt var I Will sacrifice. Hvorfor ville hun ofre seg? Jo for de samme tankene som Kienda ville komme til å få. Ville føle. Hvorfor måtte verden være så nådeløs?

**

Kia fniste i det hun la seg bakover i sengen, og Joel sperret opp øynene. Han åpnet og lukket munnen som om at han var en fisk. De grønne øynene skinte. Han kom inn på rommet i bar overkropp og hadde den utrolige magen. Kia hadde valgt å sitte på sengen, men i det han kom inn døren hadde hun lagt seg bakover. Dette var da en dum innbydelse fra hennes side. Hun ante det ikke helt, men slik var det. Kroppen hennes begynte å styre henne delvis. Hun kan ikke dette. Joel liker henne ikke. Han skal uansett giftes bort til ei eller annen jente. Ikke Kia Kolbe. I hvert fall ikke den Kia Kolbe hun er.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
Så utrolig spennende! O.o
Vil de klare å få tilbake krystallen? Hvem er den onde engelen? Og hva er egentlig krystallens mysterie?
Vil de finne svaret på gåten i dagbøkene til Kienda og Laura? O.o

Du MÅ skynde deg å skrive mer! Jeg er nysgjerrig O.o
Stemmer så klart! :D
Stooor klem fra Therese ^^ <33

11/07/2009 13:58

 
    lilly rose
Martha bra skrevet du hadde en liten feil der oppe så jeg. Du hadde skrevet jrg, men du mente vel jeg=P. Men det gjør ingenting, når man skriver av og til litt fort kommer små feil kjenner til den altså :).

Stemmer!

27/07/2009 12:53

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.