Hjertekrystallens mysterier del 8

- Kia? Er det noe galt? Joel satte seg på sengekanten ved siden av henne. De grønne øynene så bekymret inn i hennes blå.
- Nei, hva skulle det være? Spurte hun han, og hørte til sin fortvilelse at stemmen var svak og pipete.
- Det må jo være noe. Vær så snill å fortell meg. Joel så frustrert på henne. Hun fikk følelsen av at han holdt samme følelser som henne inni seg. De kjempet en dum kamp inn i seg. Begge to.
- Jeg skal og kan fortelle, men jeg får det ikke til å bli riktig, og det er en del ting som er uløst. Vi må finne ut hva de der tingene på lappene betyr.
- Ja det er sant. Joel pustet på en måte lettet ut. Det virket som om at han hadde hatt verre tanker i hodet. Hadde hatt større frykter.

**

Joel gransket Kia. Han kjente det gå et grøss langt inni seg. Han hadde fryktet han hadde såret henne da han kom inn. Han var redd moren kunne ha såret henne. Hvorfor måtte de bable om å gifte han bort. Hvorfor nå når Kia var her? Hun var så vakker, og hun liknet seriøst en engel.
Han ble sittende en stund å granske henne, mens tankene raste i hodet hans. Sterkere enn som så, likevel så små? Hva kunne det bety.
            Tankene kvernet rundt i hodet hans da han forsto noe. Sterkere enn som så, likevel så små. Han og Kia var små i denne store verden, men hvis de sto sammen, så skulle de kunne overvinne sine frykter og sorger.
- Kia? Han så på henne. Mens han hadde satt og tenkt, hadde øynene hennes glidd igjen og hun lå der og sov. Forsiktig strøk han henne over kinnet og merket at han ble varm innvendig. Han var heldig som fikk oppleve engelen.
            Forsiktig la han henne slik at hun kunne sove behagelig og la seg bak henne i sengen. Han sovnet fort til den jevne lyden av pusten hennes.

Han våknet brått. Merket noe over brystkassen sin. Han åpnet øynene og så at engelen hvilte hode sitt på brystkassen hans. Hun så fredfull ut, og var virkelig en engel. Han smilte og strøk henne over håret, før han sank litt tilbake og sov videre.

**

Hun hevet hånden. Det mørke håret flagret om skuldrene hennes. De isende blå øynene stirret på de to i sengen. Kia Kolbe og Joel Everly. Det var meningen. Det var krystallens vilje. Nå måtte de bare forstå gåten. Nå måtte de bare klare å forstå det som skulle skje. Forsiktig gjorde hun en håndbevegelse mot dem.

**

Kia våknet mens hun hvilte over Joel. Hun smilte og satte seg opp. Joel åpnet øynene og gløttet på henne. De var nydelige og varme.
- God morgen, kvitret Kia til han. – Sovet godt?
Han gjespet og strakte seg.
- God morgen til deg også! murret han.
Døren til rommet fløy plutselig opp og inn kom Laura. Hun stanset og stirret på Kia.
- Kia?! Hun åpnet og lukket munnen. – Hva gjør du på dette rommet?
- Det er rommet til Joel. Har du hilst på han?

**

Laura stirret på Kia. Hun kunne ikke tro det. Kia! Ia bablet i vei om en eller annen Joel, men det fantes ingen Joel. Hun måtte ha blitt gal. Det neste ville vel være at hun spurte om Laura og Kienda sine dagbøker. De kunne hun ikke få. Hun kunne få tilbake den dumme gråsteinen sin, men ikke noen dagbøker.

**

- Laura, Har du Kienda og Laura sine dagbøker? Spurte hun stille.
- Nei! Glefset søsteren til svar og så plutselig sint ut. – Du kan ikke få dem, for du er blitt gal. Jeg burde sende deg til et galehus. For du tror denne halve gråsteinen er en hjerteformet krystall. Det er den ikke. Det neste blir vel at du kommer til å ha sex med et spøkelse?
- LAURA! Hylte Kia sint og sendte søsteren et rasende blikk. – Joel er ekte. Han er her. Det er hjertekrystallen. Få den!
- Greit! Laura kastet den til henne. – Kos deg med Joel! Lo hun frekt og gikk ut av rommet.
            - Beklager det der! Hvisket Kia lavt til Joel. – Noen ganger later hun som om at hun er blind..
- Eller så så hun meg faktisk ikke..

**

De blå øynene lyst. De hadde halve krystallen. Deres tanker ville bli klarere. De måtte tilbake til Joel sin tid. De ville klare å løse gåten. Nå kunne de dra på stranden og løse gåten som var skjult. Klarte de å løse den, ville aldri mer krystallen kunne ødelegge liv. Hun smilte og samlet krefter. De måtte på stranden. Det var den perfekte pass til å klare å løse den.

**

Kia og Joel vekslet skremte blikk. Det ene øyeblikket var de i Kia sin tid på Joel sitt rom og ei hissig søster, og i neste var de alene på stranden i Joel sin tid.
- Hva er det som skjer? Hvorfor står jeg og holder lappen i hånden og bare en halv krystall i den andre? Gispet Kia. Hun studerte lappen sin, og et smil sprang over ansiktet hennes. – Sterkere enn som så, likevel så små. Det er oss. Vi er sterkere når vi er sammen, og jeg tror at vi vil hente krefter fra krystallen. Hva menes med dypest av alt, blikk i vann.
- Jeg aner ikke.
- Glassaktig og hard, verden rundt er bare svart. Kia rynket øyenbrynene.
- Gruva! Joel smilte bredt. Det er bare svart der nede når det ikke er lys der.
- Man settes på en hard prøve, bare sett i gang å øve.
- Kanskje at når vi finner ut av dette, vil det være et ritual vi må øve til? Joel så tankefullt på henne, og hun måtte smile. Han var så fantastisk smart.
- To sjeler så små, alene er de ikke nå. Det må jo menes noe, ikke nå, men sammen er de sterkere enn som så. Det er oss. Vi er mye sterkere sammen.
- Ja, da har vi funnet ut av nke. Men hva med et hjerte og et kyss fra ei jente med smykke på tann?
- Hmm jeg vet ikke. Og hva med et hjerte og noe som er tilfredsstillende for en ung mann?
- Hmmm, jeg vet ikke.

**

Joel blunket og lurte på hva det de ikke hadde funnet ut av på lappene kunne være. Hva med blikk under vann? Hva kunne det bety. Han ble stående tankefullt og se på Kia. Hun smilte, og det var da han merket noe.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
"Joel blunket og lurte på hva det de ikke hadde funnet ut av på lappene kunne være. Hva med blikk under vann? Hva kunne det bety. Han ble stående tankefullt og se på Kia. Hun smilte, og det var da han merket noe."

HVA ER DET HAN MERKET!? O.o
Du VET jeg er nysgjerrig, Martha! Nå får du vær så god skynde deg å legge ut neste del, hvis ikke skal jeg mase hull i det lille hodet ditt (6) :P

De fant ut litt av gåten! :D Yeay! :D Jeg hadde aldri klart å løse en liten bit av den en gang.
-_-'

"- Nei! Glefset søsteren til svar og så plutselig sint ut. – Du kan ikke få dem, for du er blitt gal. Jeg burde sende deg til et galehus. For du tror denne halve gråsteinen er en hjerteformet krystall. Det er den ikke. Det neste blir vel at du kommer til å ha sex med et spøkelse?"
O.o
Nå syns jeg hun søsteren til Kia begynner å bli litt vel bitch. Og jeg som syns hun virket hyggelig i starten O.o

Du MÅ skynde deg å legge ut mer!
Stemmer så klart! :D
Stooor klem fra Therese ^^ <33

12/07/2009 13:11

 
    lilly rose
Haha ja litt enig med Therse med det med bitch. Men jaja noen ganger blir jenter til bitch. Spennede å lese. Så ikke skrivefeil her så her hadde du en god tid tenker jeg meg.

Du har ikke så mye dialog som tidligere i andre serier du har litt og det er jo kjempe bra.


Stemmer!

27/07/2009 12:56

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.