Hjertekrystallens mysterier del 9

På den ene tannen til Kia glinset det. Han studerte det nærmere og så at det var en stjerne på tannen.
- Hva er det der? Spurte han tankefullt. – Du har en stjerne på tannen din.
- Det er et smykke.
- Smykke på tann. Det er du som kysset meg! Lo Joel. Kia åpnet og lukket munnen i sjokk og stirret på han.
- Så jeg er jente som gir deg et kyss. Jeg er hun med smykke på tann. Skal vi teste? Kia lo og Joel visste ikke om det var fordi hun var nervøs, eller fordi hun syntes dette var moro.
- Ja greit, la oss teste det da! Svarte Joel. Han regnet ikke med at Kia mente alvor i det hun sa. Han reagerte ikke da hun kom bort til han. Stilte seg på ta og la armene om halsen hans. Han regnet med at dette var en form for spøk, men det ble alvor i det han kjente den søte duften av pusten hennes og i neste sekund kjente han et par varme myke lepper mot sine. Hjertet hoppet over et slag. Engelen han ønsket å gifte seg med kysset han. Automatisk la han armene om henne og hun avbrøt kysset.
- Du har myke lepper. Var dette en test? Eller kan vi ikke bare kysse mer? Gispet hun og rødmet. Joel kvalte et latterhikst. Han var så lykkelig. Engelen likte han. Hun ville kysse han.
- Vi kan jo bare kysse mer. Svarte han leende.
- Greit, så slutt å le! Svarte Kia og fikk han til å være stille med å presse leppene sine mot hans.

**

Kia hadde kysset gutter før, men ingen kysset som Joel. Ingen hadde like myke lepper som han. Hun lot fingrene kjærtegne håret hans mens de utforsket hverandre i et dypt kyss. Det var da ordene brant seg inn i hodet hennes. Et hjerte og noe som er tilfredsstillende for en ung mann. Det var Joel hun skulle tilfredsstille. Det ville vel være tilfredsstillende nok å sove sammen med han, og å be om å kunne gifte seg med han.
            Joel avbrøt kysset og begge pustet tungt. Han slapp taket i henne og dro henne med seg ut i vannet. Hun snublet og falt. Hun ble dratt under vann og kjempet for å komme seg opp. til slutt kom hun seg våt opp og sende Joel et irritert blikk. Da var det som et lyn slo ned i henne. Blikket Joel sendte henne var dypt og fullt av kjærlighet. Han var langt uti vannet og svømte. Hun så blikket hans. Et blikk i vann.
- Jeg har svaret på dypest av alt, blikk i vann! Hylte hun oppglødd. – Det er det blikket! Ditt blikk. Kjærligheten. Kjærlighetens dype blikk og du sender meg det i vann. Jeg har svarene. Vi har svarene!
- Så bra! Joel tok noen svømmetak og kom bort til henne. Øynene hans smilte mot henne. – Da er det vel bare den tilfredsstillende for en ung mann. Har du-
- Joel, vil du sove med meg, og deretter gifte deg med meg? Det burde tilfredsstille deg.
- Jøss. Jeg.. Wow.
- Vi har svarene. Sterkere enn som så, Likevel så små. Det er oss. Dypest av alt, blikk i vann. Det er blikket du sender meg fullt av kjærlighet. Et hjerte og noe som er tilfredstillende for en ung mann. Hjertekrystallen og det at jeg skal sove med deg og gifte meg med deg. Glassaktig og hardt, Verden rundt er bare svart. Hjertekrystallen kommer nok fra gruven. Vi må nok dit å hente den. Man settes på en hard prøve, Bare sett i gang å øve. Vi vil bli stilt overfor noe. Jeg tror det er at vi må kunne dette utenat. Eller noe slikt. Kanskje kjærlighet? To sjeler så små, Alene er de ikke nå, Sammen er de sterkere enn som så. Kjærligheten vi kommer til å føle for hverandre er sterk nok til å redde oss. Og det et hjerte og et kyss fra ei jente med smykke på tann, det er kysset vårt. Vi kysser. Jeg har smykke på tann.
- Du er et geni, Kia mi! Strålte han og kysset henne ømt.

**

Jenten kjent hjertet svulme i brystet sitt. De hadde nesten løst gåten. De måtte bare dra til gruven og bevise at uansett hva, ville de holde sammen. Da ville de få de siste avrevne bitene. Da ville de kunne klare å løse mysteriet, for så å..

**

Kia og Joel gikk hånd i hånd hjem til Joel. De kunne ikke tro at de hadde løst gåten, og at det var en kjærlighetsgåte. Det var dem. De to var et søtt par nå. Joel elsket tanken på at Kia snart skulle bli hans, men han ville ikke sove med henne. Han kunne ikke. Det ville være urettferdig mot henne. De kunne dele seng, men de kunne ikke gjøre noe annet enn å kysse. Han skulle selvfølgelig fri til henne i gruven. De måtte dit. For det sto om noe mørkt og at verden bare ville være svart. Der skulle han fri til henne. Men det kom ikke til å hjelpe mye. De ville nok bli atskilt uansett etter hvert. Kanskje han bare skulle sove med henne. Det virket som om at hun hadde lyst. Eller tok han feil? Hva med den hemmeligheten han holdt for Kia? Hva med den? Han kunne ikke avsløre den for henne. Han hadde elsket kyssene hennes, men han hadde ikke kunnet følt dem ordentlig.

**

Kia merket at Joel virket anspent og nervøs. Det var noe som ikke stemt her. Hva det var ante hun ikke. Det eneste hun ante var at noe var galt. Hun stanset han før de kom hjem til han. Hun la en hånd på skulderen hans.
- Joel, hva er galt? Spurte hun.
- Det er ikke noe som er galt. Det er faktisk ikke det. Svarte han fort og flakket nervøst med blikket.
- Det er det, vær så snill. Fortell meg det!
- Det er sånn at jeg lurer på hva som kommer til å skje når vi har fullført ritualgreia i gruva. Jeg lurer på om vi kommer til å glemme hverandre. Om alt dette bare er en drøm. Jeg mener.. Lever vi i forskjellige tider, eller hva er det som skjer?
- Jeg vet ikke, åh, Joel jeg vet virkelig ikke. I det ene øyeblikket var jeg på rommet ditt i Laura sitt hus i neste er det som om at det ikke er våres. Jeg får bare godta dette. Det er fantasi.
- Kia?
- Ja? Hun kjente det gå en svak skjelving igjennom kroppen. Joel sin stemme var så øm, og varm, og den fikk det til å gå en iling igjennom kroppen hennes.
- Framtiden er uviss, og jeg aner virkelig ikke hvorfor det var du som skulle være den engelen, men uansett er jeg glad for at jeg fikk sjansen til å treffe deg. Jeg beklager også at jeg var så dum å forelske meg i deg. Sa han sårt. Kia kjente det gå et rykk i musklene og kjente hjertet hoppe over et slag. Han kunne ikke gjøre dette mot henne. Hun var forelsket i han også. Hun fattet det ikke. Hun hadde hørt om kjærlighet med første blikk, men hadde aldri trodd på det. Nå kunne hun tro på det, for hun var Julie og han var Romeo, og sammen var de Romeo og Julie. Skulle leve sammen. Men det kom kanskje ikke til å slå til. Den historien hadde en trist slutt. Ville hennes og Joel sin historie ha en trist slutt? Da ville de bare bli nødt til å leve i øyeblikket. De ville kunne klare det.
            - Det, det er greit. Skal vi si det slikt. Vi lever bare i øyeblikket. Derfor så skal du få fortelle foreldrene dine at vi skal gifte oss, og deretter så må vi oppfylle den siste delen av den dumme lappen. Kia smilte sørgmodig og tok han i hånden. Sammen begynte de å gå tilbake til huset til Joel. Der den siste delen ble oppfylt.

**

Joel skjemtes over moren sin reaksjon i det han fortalte henne at han ville gifte seg med Kia. Hun hoppet opp med det strålende smilet om munnen. Øynene gnistret.
- Jeg visste det, jeg bare visste at det kom til å bli dere!
- Men mamma, jeg skal ta den siste vakten min i gruven. Bare slik at du vet det. Sa Joel mens han holdt Kia i hånden.
- Er det greit for Kia da? Spurte moren og de grønne øynene så henne.
- Ja, jeg blir med Joel.
- Neimen Joel da! Har du tenkt å ta bruden med ned i en skitten gammel gruve? Spurte moren med irritert tone. Det var så tydelig at hun skjemtes over at Joel lot vakre Kia bli med han ned i den skitne gruven. Han forsto jo selvsagt at hun egentlig ikke hadde noe å gjøre der. Men kanskje han nå skulle få en sjanse til å vokse opp.

**

Kia tok hånden til Joel og gikk forsiktig sammen med han nedover gruva. Hun så seg rundt.

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
"Da ville de kunne klare å løse mysteriet, for så å.."
For så å, hva da!? O.o
Du gjør meg mer og mer nysgjerrig! O.o

"Hva med den hemmeligheten han holdt for Kia? Hva med den? Han kunne ikke avsløre den for henne. "
Er hemmeligheten hans at han er et spøkelse? O.o

Du MÅ skynde deg med neste del! Jeg vil vite svaret på den siste delen av gåten! O.o

Det er skikkelig søtt at Joel og Kia på en måte er Romeo og Julie ^^ Håper de får en lykkelig slutt :D

Stemmer så klart! :D
Stooor klem fra Therese ^^ <33


12/07/2009 13:47

 
    lilly rose
ÅÅÅ kjærlighet er så søt:). Søtt skrevet, men nesten løst gåten er også en god ting. Mange gode virkmidler her synes jeg veldig spennede og litt sammenligner skader aldri.


Stemmer!

27/07/2009 12:58

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.