Amras og Ireth, Forræderen del 33

Kanskje jeg bør si noe, før teksten startert igjen? Ja det er lenge siden jeg har lagt ut Amras og Ireth nå, men her er det altså igjen :) Jeg fortsetter på serien om Amras og Ireth som det er nå ^^
Håper man vil lese videre på denne serien ^^
__________________________________________________________________________________________________




 
Jeg kunne kjenne noen ta tak i meg og løfte meg opp i armene sine.
«Jeg kan bare ikke tro at hun gjorde det,» mumlet Amras.
«Hun er modig,» Hører jeg Marko svare med beundrende stemme. «Det er så-»
«Ikke bli for glad i henne,» knurret Amras. «Hun er ikke di.»
***
Jeg åpnet øynene og stirret opp i taket. Jeg lå i en seng i ei av hyttene, det forsto jeg ganske tidlig. På gulvet lå Amir og Kordandlir satt i vinduet og så ut.
Ut i mørket.
            Jeg ynket meg og satte meg opp.
Hodet dunket
Verden snurret 
            Jeg kastet et blikk mot Marko og merket meg at han hadde merket seg at jeg vår våken. Han smilte vennlig til meg og dultet Amras i siden.
«Prinsessen er våknet!» lo han mildt.
Jeg smilte til han. «Prinsesse? Nei! Men hva er klokken?»
«Søtt av deg,» Sa Marko. «Klokken er.. Det kan være det samme,»
«Er du klar til å reise videre til magilæreren? Eller sverdmesteren?» Spurte Amras og så på meg. Jeg så tilbake på han, uten å møte blikket hans.
«Jeg er klar ja, men hvor er vi nå?»
«Vi har et mellomstopp hos meg,» Svarte Amras og sendte meg et mørkt blikk.
«Så koselig da!» Svarte jeg optimistisk.
            «NEI!» freste Amras og blikket ble om mulig enda mørkere.
«Du behøver ikke være ufin mot henne!»Skjøt Marko inn og sendte meg et varmt blikk før han stirret på Amras. «Hun  vet jo ennå ikke!»
«Hun burde vite!» Svarte Amras og holdt tydeligvis på å få et av sine litt sinte utbrudd. De var blitt litt normal i det siste. Ikke at jeg ikke forsto hvorfor, men det var litt irriterende.
«Burde, ja, men hun har sovet!»
            «Hva burde jeg vite?» skjøt jeg inn og så forvirret på dem.
«At det har vært demoner her,»  svarte Amir stille.
«Demoner?»
«Ja, demoner,» Marko sendte meg et lidende blikk, og jeg forsto at han tenkte på sammenstøtet med demonene. «De har vært inne i landsbyen. Det er noen som har blitt drept!»
«Hvem da?»
«Hun som helbredet deg!» Svarte Amras sakte.
«NEI!»
            «Jo. Demonene leter etter deg!» Esmerelda kom glidende inn i rommet. Hun så seriøst ikke bra ut. Jeg hadde  var optimistisk når jeg hørte at vi var hjemme hos Amras, all glede skyllet ut av meg med en gang jeg fikk se Esmerelda. Det mørke håret med lilla skjær hang slapt nedover skuldrene hennes. Det skinte ikke en gan gi det, og det var flatt mot hodet og det var rett og slett matt. Øynene var utrykkslause og tomme. Hun var blekere enn vanlig og armene hang slappe nedover langs sidene hennes.
           
«Esmerelda, du ser ikke ut,» gispet jeg. Jeg var sjokkert over hvordan forfatningen hennes var. Hun så rett og slett utslitt og gammel ut. Hun liknet ikke lenger på Esmerelda.  Liknet ikke på søsteren til Marko. Liknet ikke den glade og lykkelige jenten hun var.
«Hva mener du med det?» Spurte hun med flat stemme.
«Du ser jo utslitt ut, jo,» Bemerket jeg.
«Jeg har våket over Eohir!» Svarte hun flatt og blunket. Marko reiste seg og gikk bort og omfavnet søsteren. Jeg merket meg at hun kjempet for ikke å gråte. Øynene ble fylt med tårer og hun svelget.
           
«Ikke snakk om det, Esme!»Sa Amras strengt.
«Hva med Eohir?» Hvisket jeg og fikk med en gang dårlig samvittighet. Esmerelda svelget og så på meg med blanke øyne.
«Demonene tok han. Han og Arragorn er skadet. Amberlia holder på å slite seg ut, for å hjelpe dem,» Sa Esmereda. «Det ser ille ut for begge to. Jeg aner ikke om de kommer til å leve stort lengre!» hvisket hun og øynene ble røde. Hun lukket dem og la hodet mot Markos skulder og hikstet. Jeg kunne ikke noe for at jeg ble litt sjalu på Esmerelda der og da. Marko klemte henne og holdt trøstende rundt henne. Jeg merket at leppene hans beveget seg. Han mumlet sikkert trøstende ord inn i øret hennes. Jeg kunne høre den milde stemmen inni hodet mitt. Stemmen hans.
«Nei, åh nei Esme, jeg beklager!» hvisket jeg og forsøkte å få bort det lille snevet av sjalusi som var i stemmen min.
Amras må ha merket det lille snevet av sjalusi som var skjult i stemmen min. Han sendte meg et spørrende og irritert blikk.
           
«Du vet hvorfor han sender deg det blikket?» skjøt plutselig den irriterende stemmen inn i hodet mitt.
«Jeg har en anelse, ja,» svarte jeg lavt og forbannet den dumme stemmen.
«Det er på grunn av deg og Marko.»
«Meg og Marko?» Jeg var forvirret.«Ikke siden jeg ble svarthalv?»
«Nei. Han godtar det, fordi du bare blir svak svarthalv. Det han ikke godtar er at Marko elsker deg»
«Han elsker meg ikke!»
«Jo, det er det han gjør!» Svarte stemmen alvorlig og forsvant.
            Amras sendte meg et lidende og irritert blikk. Et blikk som fikk meg til å krympe meg. Jeg unngikk å se på han. Jeg så mot Esmerelda og Marko, og da kjente jeg det stikke i hjertet. Jeg kunne ikke noe for det. Marko var så snill og forståelsesfull. Det var liksom noe ved han. Noe som fikk hjertet mitt til å dunke i brystet på meg. 
             Plutselig stivnet Esmerelda. Hun rev seg ut av Marko sitt grep og stirret sjokkert på meg.
«Dere må dra! Dere må dra!» Hikstet hun.
«Nei, vi skal-» Begynte Amras irritert, men ble avbrutt av at Esmerelda kom bort til han. Hun fiket lett til han og sendte han et drepende blikk.
«Dere må dra,» Hun vendte seg sakte mot meg. «Lessién og Alec er i fare..»
«Fare?» gispet jeg overrasket.
«Ja,»  sa Esmerelda. «De har hatt en sammenstøyt med forræderen!»
«Hvem er det da?»
«Det kan jeg ikke si. Jeg er faktisk ikke sikker heller.»

Mysterygirl   Nordland

 

    Månestøv
Oi, oi, oi! Dette er grusomt spennende!:D Skjønner ikke hvordan du får til å skrive slik!:S
Jeg skal lese litt på de andre delene, for jeg tror jeg hoppet av et sted noen deler lengre ned...:S
Jaja... jeg tror da jeg henger med, og jeg merker at du skriver enda bedre nå en i starten!:) Så bra at jeg glir helt inn i handlinga...:D

Gleder meg til neste del!;)

30/07/2009 17:55

 
    Månestøv
Og stemme må du da få!;)

30/07/2009 17:55

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.