DBV bok 1 - Den utvalgte ( Prolog )

Drømmer blir virkelighet

Den utvalgte

Prolog
En titt inn i framtiden


Vinden kom blåsende inn over Meráfjellene i sør. Den blåste svakt og stille igjennom drømmedalen – Unela imishe. Folket og skapningene i dalen grøsset. Folket kom seg til leiren og malte leire i ansiktet for å beskytte seg mot onde ånder. Pelsen til dyrene strittet. Luktet som om sivende med vinden varslet om at framtidens mørke snart ville skje. Lukten ble ført med vinden igjennom dalen og dro videre ut av den for å fortsette sin vindferd.
           
Vinden fortsatte nordover igjennom metsä – smøg seg mellom trærne, raslet i løvet og kjærtegnet gresset, før den fortsatte sin ferd igjennom skogen og over den store våte Pitkä jokei og videre igjennom mer skog. Oppover små fjellsider og over små daler. Suste sakte igjennom Serádalen og lot lukten bli hengende igjen over den lille landsbyen der et øyeblikk. Lenge nok til at en gammel kvinne merket det og husjet barna sine inn. De andre kunne ikke kjenne lukten – bare noen merkelige skapninger kunne det.
           
Vinden fortsatte sin ferd. Den suste over høyfjellet- Vuristosa og videre inn i skogen og ut på sletter. Den skulle langt nord, og over alt la den igjen et svakt luktspor av det fæle som ville skje en dag.
           
En kvinne med svart hår løftet hodet og stirret den veien vinden kom fra. De grønne øynene stirret mot skogen der løvet raslet. Snart kjærtegnet vinden ansiktet hennes og hun kunne kjenne lukten. Hun merket hvordan kroppen grøsset og hvordan hun selv skalv.  Hun blunket og vendte hodet sakte mot den mørke delen av skogen.
           
«Jeg vet du er der inne,» Hvisket hun stille og tok et skritt mot skogen mens hun knep øynene sammen. Hun var ikke helt hundre prosent sikker på hva som skjulte seg der inne, men hun hadde en anelse.
«Da vet du vel hva som venter dem?» Spurte en svak og myk stemme som kom bærende med vinden. «Er det andre i nærheten?»
«Nei,» Svarte hun og dro en hånd igjennom håret.
«Ok.»
           
Kvinnen med det svarte håret stirret intenst mot skogen, mens hun skimtet konturene av en kjent skikkelse. Sakte kom en nydelig skapning gående ut mellom trærne. Det var en slags kvinne, men hun var unaturlig vakker. Håret var rødt og rammet inn et blekt ansikt. Øynene var grønne og dype med kjempemørke øyenvipper – som alle kvinner ønsket til å ramme dem inn. Ansiktet var nydelig utskåret - som på en statue av Afrodite. Kinnbeinene var tydelige og godt markert i det unge ansiktet. Ørene var litt lengre enn normale menneskeører og rundt venstre øye hadde hun en halvmåne som gikk fra over øyenbrynet og endte cirka to centimeter fra nesebeinet. Det var tydelig i ansiktet hennes og på høyre kinn hadde hun to streker. Det som markerte hva hun var. Fra halvmånen gikk det en tynn strek nedover kinnet hennes og ut på skulderen. Den var mørkeblå og nedover halsen ble streken om til en stilk med blader og torner og på skulderen var det en rose. En rose som markerte hennes skjønnhet.
           
«Aspasie, det er godt å se deg igjen vennen!» Sa Kvinnen med det svarte håret.
«Det er godt å se deg også igjen, Leikny, men du vet hvorfor jeg er her, gjør du ikke?» Spurte hun med den milde stemmen sin. En stemme som hørtes ut som den vakreste musikk i et normalt menneske sine ører.
«Nei, dét kan ikke være derfor?» Gispet Leikny.
«Sofie holder på å våkne igjen,» Sa Aspasie gravalvorlig. «John også.. Du vet hva som vil skje, det er ikke til å unngå. Se på din datter.»
«Men det er ikke hun som har de evnene,» prostesterte Leikny.«La oss dra en tur til Sûrima!» Aspasie snudde seg sakte med grasiøse og lette bevegelser. «Letha venter oss der.»
           
Det så ut som om at hun danset innover skogen. Leikny trakk pusten dypt og løp etter henne inn i Synvä metsä. Hun beveget seg umenneskelig fort og så lett mellom trærne i den mørke skogen, mens hun løp etter den dansende skikkelsen til magiske Aspasie. Reise gikk over stokk og stein. Under skumle greiner som var morderiske og klare til å rive deg i filler, over en skummel bekk.
           
De stanset ved inngangen til en liten dal. Leikny hatet tanken på å gå inn der. Hun visste hva som ville skje. Hun visste at tiden snart var inne. Det kjære barnebarnet hennes. Den lille babyen som nylig var født. Det kunne ikke være henne.
«La oss møte Letha!» Hvisket Aspasie og blunket. Sakte begynte fargen fra øynene hennes å forsvinne, inntil de var helt hvite og lyste i lyseblått. Tatoveringene hun hadde lyset i samme lyse blå farge. « Følg etter meg.»
           
Leikny nikket og fulgte nølende etter Aspasie inn i den lille skremmende dalen. Buskene var så å si døde - eller de levde et hemmelig liv. Mellom den var det tåkedis og lyder av frosker og gresshopper som spilte på bena. Det hersket en mystisk stemning inne i Sûrima. I alle legendene som gikk om kring hos mennesker, kjente de ikke til den virkelige historien. Ingen hadde noen ganger klart å komme seg inn i Sûrima.
           
«Endelig!» En ung kvinne som liknet Aspasie kom ut mellom trærne. Hun liknet sin søster, men var høyere, tynnere og håret var ravnsort og øynene isende blå. Kjolen hun bar hang løst og ledig om henne og var helt hvit og gikk ned til knærne. Den var glatt og nydelig noe Aspasie sin kjole ikke var. Hennes var slitt og lurvete. Den var opprevet og hun hadde trolig vært i en kamp igjen.
           
«Letha,» Leikny smilte mot henne og fikk et svakt nikk til svar.
«Gratulere med å ha blitt bestemor til henne.» Letha dro fram en gammel skriftrull og rakte den til Leikny. Hun var alvorlig og så med de isende blå øynene sine på venninnen. «Beklager det!»
Leikny svelget og tok i mot rullen og rullet den sakte opp. Det var skrevet på det urgamle språket og Zedaxon sitt gamle hemmelige alfabete var i bruk her. Leikny lukket øynene og mumlet noen ord. I neste sekund forsvant pupillene hennes og man kunne bare se det grønne i øynene og hvitt der pupillene en gang hadde vært.
           
«Da må jeg bare passe ekstra godt på henne. Jeg har intet valg.» Hvisket Leikny og ristet svakt på hodet.
«Svært godt på henne. Du kan ikke la henne bli forelsket i en Onok imishe. Du kan ikke la henne bli forelsket i en Unela imishe en gang. Hun må leve mest mulig normalt, men kreftene sine fast i bånd.» Letha sendte Leikny et skarpt blikk.
«Den har tatt over Vuristo,» Sa Aspasie sakte. «Den har vært der i mange år. Svedapanene vet det.»
«Ja, vi gjør det!» Svarte Leikny stille.
«Jeg beklager at det er din familie bestandig. Sofie klarte det nesten. Hun og John var det teamet, men det gikk ikke slik det skulle.» Aspasie sine øyne ble normale og hun så inn i Leikny sine.-
«Det er mye du ennå ikke vet, eller?» mumler Letha.
«Som hva da?»
«Mye av framtiden til jenten,» Svarte Aspasie fort.
«Jasså?»
«Vil du se framtiden da?»
«Kan jeg det?»
«Du burde få vite hva som kan vente henne.»
           
Letha og Aspasie vekslet bekymrede blikk. Begge luket øynene samtidig og la en hånd hver på Leikny sine skuldre. Det kom en svak vind innover den lille dalen, og alle tre skalv. Letha og Aspasie av anstrengelse og Leikny av nervøsitet.  Sakte lukket Leikny sine øyne og forsvant inn i framtiden.

Det var et virvar av kaos og forferdelige lyder. Først var Leikny vitne til en forferdelig ulykke som kostet folk liv, og som ble styrt av skjebnen. Men det var bare et kort glimt av den ulykken.
           
Det ene øyeblikket var Leikny i en korridor og så ei jente komme hastende mot en gutt. Hun virket stresset og løp alt hun kunne. Dessverre snublet hun i sine egne ben og fløy rett i gutten. Leikny så rødmen i kinnene hennes og så hvordan begge reagerte når de så inn i hverandres øyne. En dyp kjærlighet - slik bare Svedapaner og Isianere kunne føle.           

I neste sekund ble jenten trukket inntil en høy gutt i en vennskapelig klem, og han dro henne i trygghet. Glad for at hun nå var trygg. Det var ikke den gutten Leikny hadde sett henne med først.           

Deretter oppdaget Leikny at de var ved Tarjom. Jenten gikk mot kanten av klippen mens hun holdt et smykke i hånden og hadde tårer i øynene. En gutt løp fram til henne og la en hånd på skulderen hennes. Han smilte oppmuntrende og nikket svakt. Dette var en gutt som var langt fra de to første.

           Plutselig var Leikny i Vuristo. Det var kaos og mennesker over alt i en vill og hard krig. Jenten virvlet rundt og stirret skremt mot en gutt. Øynene deres møttes i et kort sekund og en eksplosjon av følelser slo innover dem. Hun hevet forsiktig sverdet og hodet sitt mens hun holdt guttens blikk.
«Du behøver ikke gjøre slikt! Det er galskap!»
«Jeg vil ikke gjøre det, men jeg
«Hvis det er så, da kan jeg gjøre det lett for deg,» Svarte hun og slapp sverdet sitt mens tårer begynte å strømme nedover kinnene hennes. «Jeg elsker deg.»

 
Leikny sperret opp øynene sine og stirret skrekkslagent på Aspasie og Letha. Hun gispet etter luft og kjente kroppen begynte å skjelve.
«Dette kan ikke være seriøst!» Sa hun høyt. «Det var alt for mange gutter inne i bildet!»
«Men noe av det er framtiden,» Svarte Letha sakte og med uhyggelig stemme.
«Men,» Begynte Leikny. «Hun er så ung, og de har ennå ikke funnet navn til barnet. Det kan ikke være henne. Jeg vil ikke at det skal være henne.»
«Hun har et navn!» Aspasie blunket og så på Letha.
«Ja, hun har dét,» medga Letha stille og sendte Aspasie et lidende blikk og nikket svakt.
«Hva er det dere holder skjult for meg?» Gispet Leikny.

            «Hvis ikke du kan passe og oppdra Tia, kan ingen det.» Hvisket Letha og la en trøstende hånd på Leikny sine skuldre. Hun forsto hvor mye som måtte hvile på skuldrene til Leikny.
«Tia?»
«Hør hva Aspasie skal fortelle deg,»Hvisket Letha og så på søsteren sin.
           
«Det skjedde for mange, mange år siden og er i ferd med å skje igjen. Generasjon, etter generasjon har forsøkt å unngå at deres barn hadde forbannelsen. Men nå er personen fra den forbannede familien født. Ei lita jente med mektigere krefter enn en normal Svedapan og Isianer kan drømme om. Hun har evnen til å styre litt i tiden. Men bare litt.
           
Demonen vil jakte på henne. Han trenger hennes blod. Mørket klarte å stanse den forrige familien og bryte noen i den ned, men ikke hele. Siden noen i familien klarte seg gir skjebnen dem en ny sjanse. Men denne gangen er det ikke bare Svedapanene og Isianerne som er i fare. Denne gangen er hele Zedaxon og menneskeheten i fare.
           
Den forrige men evnene ble mislykket. Ble brutt ned, ble sviktet og bedratt. Den stakkars jenten fikk sjelen sin låst nede i havets dyp sammen med den hun elsket. Derfor er nå Isianerne under demonens kontroll.  De kan ikke gjøre noe annet enn å la demonen lede dem inn i ondskapens verden. Dette skal den nye utvalgte hindre.
           
 Man trenger noen til å elske seg, men det må være den rette. Hun vil møte sin utkårede i en alder av femten eller seksten år. Så snart hun møter han, vil kampen være i gang. Bedrag og alt det verste hun vil kunne tenke seg kommer til å skje henne. Marerittene vil begynne og kreftene viser seg mer og mer. Jenten fra fortiden vil innhente henne. Blodbad og kjærlighet om en annen. Drømmer og mareritt om hverandre i et eneste kaos. Demonen er på knærne etter hennes blod..
           
Tia – Mari Karsten vil bli satt på en hard og mulig dødelig prøve nå…»

____________________________________________________________________________________

 Dette er da prologen til historien Drømmer blir virkelighet. Det er en serie som mest sannsynlig vil bli delt inn i tre bøker.
      Bok 1 Drømmer blir virkelighet – Den utvalgte
      Bok 2 Drømmer blir virkelighet – Isprins
      Bok 3 Drømmer blir virkelighet – Sorgens timer
DBV er en forkortelse for Drømmer blir virkelighet
      Håper folk vil lese dette, og synes det høres interessant ut ^^
Det er en del fremmedord i historien, er bare å spørre om jeg glemmer å skrive hva diverse ord betyr, siden de har sitt egent magiske språk i Zedaxon- som er landet i denne historien^^

Mysterygirl   Nordland

 

    Eowyn262
"Sa Aspasie granalvorlig." Gravalvorlig* ^^

"Buskene var så å si døde - eller de levde et hemmelig liv."
Det var en av mange setninger jeg fikk gåsehud av O.o Du er så sykt flink til å skrive :D

Hva er en Onok imishe og Unela imishe? O.o Jeg er nysgjerrig (å)

"En dyp kjærlighet - slik bare Svedapaner og Isianere kunne føle."
Også her fikk jeg gåsehud O.o Og jeg lurer på hva Svedapaner og Isianere er.

"«Dette kan ikke være seriøst!» Sa hun høyt. «Det var alt for mange gutter inne i bildet!»"
Haha xD Det var litt komisk egentlig xD

Denne prologen var kjempebra, Martha :D <33 Jeg ville gitt den milliarder av stemmer, men kan dessverre bare gi én. ^^
Navnene på stedene var helt <33 og det samme med navnene på personene :D Igjen, du er så utrolig flink :D

Stooor stemme og klem fra Therese som kommer til å mase 24/7 hvis det ikke kommer en ny del snart (6) ^^ <33

06/08/2009 12:13

 
    Mysterygirl
Therese: Takk for at du så det, jeg og mine dumme skrivefeil Oo
Wii, var meningen at du skulle få gåsehud der ja ;)

Onok - og Unela imishe er noe du får vite hva er i bok 1 i alléfall ^^

YAY mer gåsehud på deg xD
Svedapaner og isianere er noe du også vil få vite hva er ;)

Ja, du vet meg, jeg må jo ha noe genialt xD

wii jeg er glad, du likte prologen Therese :D
Wii, jeg er glad du syntes det^^

takk for stemme og kommentar vennen^^ <33
like stor klem tilbake^^

Rikke: Takker :D

11/08/2009 15:57

 
    Mysterygirl
Redaksjon: Jeg har vært litt slurvete, slik Therese sa, jeg har skrevet granalvorlig der det skal være gravalvorlig Oo

I sjette avsnutt står det : " «Sofie holder på å våkne igjen,» Sa Aspasie granalvorlig. "

Kan dere være så snill å redigere granalvorlig til gravalvorlig?

Også lurer jeg på om jeg etterhvert, når det er en forfatter som har sans for fantasy, om jeg kan få forfatterkommentar?
Eller er det kanskje litt tidlig for det?

uansett på forhånd takk, når det gjelder rettingen^^

11/08/2009 16:04

 
    Mona (red.)
En skrivelurv retter vi så gjerne, og du kan få forfatterkommentar i september, mysterygirl. Kommentaren legges ut mandag 14. september =0)

12/08/2009 09:11

 
    Iza-chan
omg o.o
JEG MÅ LESE VIDERE!
Har ikke serr ord til og si alt jeg tenker akkurat nå!
Jeg MÅ lese videre :D
Eowyn tok alle ordene mine ._.
Men PYTTPYTT!
Da fikk jeg bare mer tid til og lese neste del :D
baybay <3

kleeeeem <3

10/09/2009 21:50

 
    Mysterygirl
Takk Mona :D
Oj et spørsmål til, jeg ser at det er blitt noe tull i teksten, plutselig er det bare store tomrom i teksten, og der de er, skal det være avsnitt, kan dete være så snille å fikse det for meg? :D
Takk på forhånd ^^

Iza-chan! :D
Jeg er gad du vil lese videre^^
Du er så snill^^
STOOOOOOR klem <3

10/09/2009 22:06

 
    Mona (red.)
Det var noe Word-greier, ja, mysterygirl =0
Når du sa avsnitt, mente du dobbelt linjeavstand?

11/09/2009 08:29

 
    emmern
hei.
Mystery.
vikrelig bra skrevet.
ja da så klart jeg (som så flere andre over hær) er interesert i å lese videre.:D
kjempe bra skrevet, ser at dette vilbli spennende.:D

Emilie

13/09/2009 10:02

 
    Mysterygirl
Mona:
Det var det ja =S
Det går greit, egentlig var det bare innrykk i teksten der de to hakkene i teksten var, men sånnsett er det jo avsnitt nå, og om det er innrykk, eller bare å hoppe over linje, har ikke så mye å si :D

Takk for at du fikset det Mona^^

Emilie:
Takker, glad for at du vil lese videre :D

14/09/2009 08:49

 
    Blom, Kirsti (forf.)
Denne teksten er innledningen til den første boken i en tenkt serie på tre. Hvis fortellingen skal puttes i bås må det være i fantasy-sjangeren og slektskap med Ringenes Herre og andre. I innledningen risses det opp et stort univers hvor det gestaltes personer innenfor et utrolige universet som i sjangeren er en blanding av mytisk stoff, Bibelen og åpenbaringen og andre religiøse skrifter, og moderne fantasy, slik jeg oppfatter det. Det er de klassiske temaene som omhandles, kampen mellom det onde og det gode, her er det også kjærlighet på vent, og vi blir kjent med de edle, r"idderne", de som kanskje må ofre seg for å redde menneskeheten, slektninger av Jesus så og si. Disse står opp i mot en ondskap så svart, det endelige slaget nærmer seg, og de mørke kreftene har intet formildende ved seg, deres råskap er uten ende.

Det er en stor utfordring å skrive innenfor fantasy-sjangeren, siden det er gjort såpass mange ganger før, og med slikt hell som Ringenes Herre. Da gjelder det å bygge opp et orginalt univers og bygge opp en rekke troverdige personer, det er personenes egenart som vil skape dynamikken og annerledesheten i historien. Jeg synes forfatteren er godt i gang, kvinneskikkelsene står fram for meg, og det er en fin variant dette med forvandlingen av øynene. Mitt råd er at den som skriver må tenke på orginalitet hele veien, og slik skille seg fra andre som har skrevet innenfor sjangeren, ta i bruk egen fantasi og egenart, og egne erfaringer.
Det går an å jobbe litt mer med språket og variere ordbruken. særlig i starten er det noen gjentagelser: "Folket og skapningene i dalen grøsset. Folket kom seg til leiren og malte leire i ansiktet osv." "Lukten ble ført med vinden igjennom dalen og dro videre ut av den for å fortsette sin vindferd. Vinden fortsatte nordover osv.." Her er det gjentagelser ov ordet folket, og leiren og leire ligner for mye på hverandre, og gjentagelse av vindord. Let gjennom teksten etter slike repeteringer. Slå ofte opp synonymordbok for å variere. Det beste rådet for å erverve et godt språk er å lese mye god litteratur, hele tiden.

Det er flott gjort å gå i gang med en så stor fortelling hvor så mange personer og figurer skal holdes gående. Prologen er godt tenkt og godt skrevet, og jeg ser fram til fortsettelsen!

Beste hilsener fra Kirsti Blom

14/09/2009 10:17

 
    koxvig93
ok. Wow!!! Dette skal jeg helt klart lese mer av. Fy flate så fantastisk. Dette gleder jeg meg ti lå fortsette å lese av:D

Også ble jeg blank p¨å hva jeg skal skrive:P

FANATASTISK:D

14/10/2009 21:33

 
    Crimson Dreams
Jeg er en dust, det er jeg virkelig x} Jeg har liksom ikke tillat meg å lese denne serien din før, fordi jeg syns den så så lang og slitsom ut. men det er bare egoismen min som snakker. Fordi du skriver så utrolig bra, og det var akkurat som å lese en god bok. Jeg skal suuuuse videre før egoismen min sparker inn igjen, men jeg vil du skal vite at du skrive fanastiskt, og jeg digger det altså <3
*ønskestemme*

Crimson Dreams

25/02/2010 13:50

 
    Gullhår og Englejenta
Hrm hrm... Sa jo jeg skulle kommentere DBV!!
Trodde du kanskje ikke på meg?

Menne, dette var veldig spennende!! Veldig
sånn.. prolog aktig^^, Ja, det jeg mener med
det er at det var en veldig spennende prolog,
med masse spørsmål, som får deg til å ville
lese videre!! Får MEG til å ville lese videre<3
Også gir den hint om kjærlighet og kamp og
demoner... Jeg er solgt<3 Skal se hvor mange
deler jeg rekker før mamma oppdager at jeg
ikke har gjort franskleksene mine enda:3 Eller
engelskleksene... Tihi, men jeg suser videre til
neste del;)

Stor klem fra Gullhår

07/02/2011 18:00

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.