Elsker eller venn? Prolog

Hay
Nu e det æ som snakke, og det her e en historie som ska være spesielt skreve. Her skrives ting sånn som æ ville sagt det, og sånn som vænnan mine ville sagt det. Det kan bli nån ord og utrykk som ikke e det beste, men sånn e det bare. Fikk liksom dennan idèen da æ va og sang lamme nån vænna. Og det e en go idè e nu mi mening. Bare spørr i vei om det e ting man ikke skjønne i historien. Den har en rar bynnelse, men det e meninga, og man forstår bynnelsen helt i slutten av historien. Det e sant det! Så nu har æ babla nok. Bare sett i gang å les.

 



Elsker eller venn?!


Det lange brune håret flommet nedover skuldrene hennes. De blå øynene så inn i speilet. Øyenvippene var naturlig svarte og kinnbeina var godt markert. Hun hadde hatt litt brun øyenskygge over den vanlige solbrune huden. Leppene var røde og glitret av lip glossen. Hun dro på seg en lang mørkeblå tunika og en svar tights. Forsiktig testet hun om håret var best i strikk eller ikke.
Ikke.
Hun ville se best mulig ut for å kunne gå ut. Endelig skulle hun og gutten hun elsket gå ut. Endelig hadde han spurt henne ut. Kanskje han endelig skulle vise henne at han brydde seg om henne. At hun var verdig forholdet deres.

Mobilen hennes pep. Forsiktig strakte hun hånden etter den igjen.

Koffer får du mæ te å jør ting æ ikke vil? Koffer sku ting være annerledes nu enn før? Syns forholde våres verke bra!

Ordene skar i hjertet hennes.

Førdi æ træng d.

Hun ventet i spenning på svaret. Hun kunne ikke tro at han droppet ut igjen. Etter alt hun hadde gjort. Etter alle gangene hun hadde skulket skolen for å hjelpe ham. Etter at hun ofret den hun var for å kunne være jenten han kunne elske. Hun elsket ham. ELSKET.

D du treng? Ka me mæ? Snakke vi egoist hær?

«Faen!» hun skrek ordene til speilbildet og stirret inn i det. «Faen! Kem trur du du e?»

Egoist? Snakke du om?! Kem som har ofra mest av oss? Æ! Du får d ikke inn i skolten at æ elske dæ!

Hun slapp mobilen ned på gulvet og hylte i frustrasjon. Tårene sved i øynene og hun kunne ikke forstå det. Hun forsto ikke hva hun så i en fyr som ikke gjorde noe for henne. Han hadde bare utnyttet henne.
«Æ hate dæ,» hveste hun til speilbildet ditt. «nu får du før å vær så dum og slepp han inn i ditt skjøre hjerte. Se nu vil det bli knust!»
«Amalie?» morens stemme er bekymret. «E det nå galt?»
«Æ fær ikke ut i kveld!» Roper hun tilbake. «Gutta e nå dritt! Æ går å lægg mæ!»
Hun tok av seg kjolen og tightsen og brettet det pent før hun rastet til rommet sitt og inn.

* * *

Det var neste dag. Amalie var ute av seg og var glad hun hadde fri. Selv om det var en lørdagskveld hadde hun ikke planer om å gå ut. Hun var rasende på Daniel for at han hadde brutt avtalen ti minutter før han skulle plukke henne opp. Det ringte på døra, men Amalie reagerte ikke. Hun ble bare sittende. Det ringte på på nytt.
«Kan nån åpne?!» skrek hun, men ingen svarte. «greit!»
Hun reiste seg og gikk bort til døren.
La hånden på håndtaket og åpnet.
«Amalie, vennen.» stemmen var myk som silke og kom ut av munnen til en slange. Hun sperret opp øynene og så inn i hans brune. Det blonde håret strittet til alle kanter og han var ganske vakker der han sto.

«DÆ?!» gispet hun. «Ha dæ vekk! Du har svikta så jævlig mange gang! Nu e æ fette lei! Æ hate dæ!»
«Amalie da.»
«Kjæften!»
«Æ elske dæ!» Daniel smilte. Et smil som var falsk og ekkelt. Dette fikk Amalies hjerte til å blø. Hun elsket ham jo, men dette smilet han smilte var rett og slett falskt.
«Det e slutt! Over. Finish, Finito, End!» hun kjente tårene svi i øynene i det hun sa ordene og slamret døren igjen i et sjokkert ansikt. Rett etter sank hun ned i gulvet og la en hånd over munnen. Mest av alt ville hun løpe ut av huset og gripe etter ham, men det sa hjertet hennes nei til. Det var han som hadde sviktet henne. Ikke hun som hadde sviktet ham. Hun dro frustrert en hånd gjennom håret og ristet på hodet.

«Æ ska aldri mer stole på en gutt så lenge æ leve!» hvisket hun hest og skjulte ansiktet. Hjertet var totalt ødelagt og hun visste det ville ta lang tid å helbrede skaden Daniel hadde påført henne. Et knust hjerte brukte tid på å leges, men hun hadde aldri opplevd det før og hun hadde hørt at det var en vond prosess. Hvor rett folk skulle ha ante hun heller ikke, og at skjebnen der og da febrilsk lette etter en ny person som kunne komme til å bli den rette.

Mysterygirl   Nordland

 

    Mysterygirl
Yeeee :D
Ho e bare litt som mæ (a) Du vet kor sint æ kan bli på Marstrander og de der (a)
Takk for stemme :D

Stooor klem <3

02/01/2010 13:40

 
    bettia
Oi.

Jaah...Dette var veldig bra!:) Gleder meg til denne serien ja;)
Kursivene likte jeg kjempegodt. For av en eller annen merkelig grunn så liker jeg tekster der man har dratt inn naturlig dialekt...:P

Men...Nå skal jeg lese videre!;)
Men først skal jeg trykke på min venn stemmeknappen!;D<3

Klem^^<3

02/01/2010 13:51

 
    Limstiften
Dødsbra! : D
Jeg rett og slett elsker at du bruker dialekt! Det ble MYE mer levende da! ^^

Nå skal jeg lese neste del <3

02/01/2010 14:09

 
    lilly rose
Dødsbra prolog skal så les serien^^. Gjerne sjekk min profil, siden det kommer også ny serie hos meg snart:)

Stemmer;)

02/01/2010 15:10

 
    Mysterygirl
Oj, takk for kommentarene :D

Bettia: Er glad du liker kursiv og dialekt :D Takker så meget for stemme og kommentar :D <3

Limstiften: <3 Jeg er glad du føler slikt :D Er meningen å prøve å få det mest mulig levende^^ Glad du leser vidre^^ <3
Takk for stemme og kommentar^^

Lilly rose: Takker :D Vi får senre jeg har tid, så skal jeg det;) takk for stemme og kommentar ^^

02/01/2010 15:28

 
    Crimson Dreams
Jeg må ha et problem, for jeg liker bedre å liksom følge med på serier fra de begynner å bli sendt ut. Derfor har jeg desverre ikke helt begynt med DBV serien din, selv om jeg skal det når jeg tar meg god tid til det! (^,^')
Som plaster på såret skal jeg lese denne serien din ;3, og jeg elsker det til nå! Liker dialekten din, og fikk lyst til å lese videre^^! Det var sterkt, og noe jeg kan kose meg med. Skal lese videre nå:3
Stemmer på

Klem fra meg
Crimson Dreams

02/01/2010 19:02

 
    Aorta
Det her var utrolig bra skrevet. Nå begynte jeg nesten å skrive på dialekt på grunn av deg, her i kommentaren, hehe:) Likte spesielt at du har skrevet replikkene på dialekt og at du har tankene i kursiv. Veldig bra skrevet:) Har forresten lagt deg til i vennelista mi, slik at jeg kan følge med på seriene dine.

Aorta

06/01/2010 15:08

 
    Lady Elisabeth
Dette likte jeg veldig godt!
Det med og skrive på dialket når de snakker er genialt! Det blir veldig levende. Så hele historien veldig godt for meg^^
Synds så synd i Amalie, for en dust han er-.-
Skulle ønske jeg kunne stemme, men knappen har sagt opp.

~Lady Elisabeth

01/04/2010 12:53

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.