Elsker eller venn? Del 1

Et halvt år senere


Amalie kastet et langt blikk mot et par som satt på en benk og klinte. Hun rynket brynene og kjente det sved i brystet. Hun angret bittert på at hun hadde gjort det slutt med Daniel. Han hadde tatt hennes hjerte. Hun hadde latt seg sjarmere av ham. Usikre henne hadde gitt slipp på seg selv et øyeblikk, og han hadde tatt henne med storm. De hadde aldri sovet sammen. Aldri gått ut sammen. Alt hadde bare vært et spill fra ham for å underholde kjæresten. De få kyssene han hadde gitt henne hadde ikke betydd noe for ham eller kjæresten hans. Hun hadde villet måtte kjempe for ham. Bare for å føle at hun vant, og dermed hadde de plukket ut Amalie.

Det hadde betydd mye for henne hver gang han hadde kysset henne. Hjertet og kjærligheten vokst for ham. Nå sto hun igjen alene uten noe annet enn et hjerte som ikke klarte å la seg selv helbrede, og usikkerhet overfor hvordan hun skulle være sammen med gutter. Hvorfor måtte ting være så vanskelig? Hvorfor måtte gutter såre?
Sakte gikk hun inn i parken og beveget seg rolig. Det var høst og bladene var i alle slags farger. Røde, brune, gule, oransje og noen var ennå i en utvasket grønnfarge. Det var et år siden Daniel hadde kysset henne første gang. Han hadde kysset henne på høsten og sagt hun betydde mye for ham. Han hadde gitt henne så mange falske løfter. Tungen hans var giftig.

Frustrert dro Amalie en hånd gjennom det lange håret og gikk vekk fra stien hun fulgte i parken. Hun løp inn til en lysning og så på den. Bakken var dekket av blad, og lysningen hadde ikke noe søppel eller noe i seg. Forsiktig så hun seg rundt. Det var ikke spor etter noen folk eller noe. Sorgen sto skrevet i ansiktet hennes i det hun satte seg ned mot treet og lot tårene og smerten få overhånd et øyeblikk.

~*~

Erik gikk inn i parken og så seg rundt. Frustrert så han på de store fargerike trærne og følte seg nedfor. Han forsto ikke hvorfor han av alle i den gamle jobben hadde blitt flyttet hit. Han ville ikke jobbe her. Han ble flyttet hit fordi Josh ikke ville forlate sin elskede og barnet deres. Han forsto selvsagt det, men det hadde endt opp med at han selv hadde måttet flytte fra Heidi. Samtidig hadde ikke forholdet deres vært helt stabilt. Heidi var eldre og krevde mer. Hun var fem og tjue år og var avhengig av sex og å feste. Han for sin del var alltid utslitt etter arbeidsdagene og maktet ikke alt hun ville.

En fugl satte seg på en grein noen meter unna ham og fulgte hver bevegelse han gjorde med blikket. Den laget noen små pipelyder og lettett fra greinen. Erik smilte av den og fulgte stien videre. Da merket han det. Fuglen kom tilbake og landet noen meter unna ham og så på ham og pep.
«Me forstår ikke hva du vil,» sa han til fuglen. Den lettet og fløy til en grein litt lengre inn i skogen. Erik trakk på skuldrene og gikk videre. Da kom fuglen etter ham og gjentok sin prosedyre. Dette fikk Erik til riste på hodet og gå etter fuglen inn i skogen.

Han fulgte etter fuglen mellom trærne og ut på en lysning. Han stanset i skogkanten og ble stående og stirre framfor seg. Det var noen der, og vedkommet fanget oppmerksomheten hans med en gang. Det var ei jente. Øynene hennes var blåe og ville vanligvis ha vært klare som havet, men nå svømte de i tårer. Huden var solbrun og munnen som så ut som noe som kunne vær herlig å kysse, var trukket ned i en trist vinkel. Håret var brunt og hang løst og mykt nedover skuldrene hennes og var bølgete i kantene. Hun hadde knærne trukket opp inn under seg og var noe av det tristeste Erik hadde sett noen gang. Hun kunne ikke være gammel, og hun hadde alt opplevd noe hardt. Blikket hennes sa det høyt og tydelig. Hjertet mitt er knust! Dette fikk ham til å føle med henne. Hvilken dumskalle ville finne på å såre, eller knuse hjertet til ei jente som henne? Erik ble stående og betrakte henne. Det var noe med henne som sendte varme støt inni ham.

Han innså der og da at kanskje dette var skjebnen. Jenten foran ham trengte en skulder og gråte på, men hun hadde ikke det, og blikket fortalte alt om redselen hun følte. Redselen for å stole på noen. Han ble stående og studere trekkene hennes. De var vakre og hun var en skjønnhet i hans øyne. Plutselig løftet hun hodet og de blå øynene hennes så rett inn i hans. Hun stivnet der hun satt og stirret ham videre inn i øynene et øyeblikk før hun fort om seg på bena, hev seg rundt og løp. Erik ble stående igjen med hjertet i halsen og synet av redselen hennes hvilende på netthinnen. Han var glad han hadde fått prentet inn alle detaljene hennes for det var ikke sikkert han ville komme til å få se henne mer.

Mysterygirl   Nordland

 

    Mysterygirl
Jeg håper det blir det^^
Jeg prøvde så godt jeg kunne å skildre vakkert^^
Tak for stemme :D
Stooor kleem <3

02/01/2010 13:42

 
    bettia
Dette kommer ikke bare til å bli veldig interessant..det er veldig interessant..!;D

Skildringene dine er kjempefine! Og resten av språket..xD<3

Stemmer<3
Klem^^<3

02/01/2010 13:55

 
    Limstiften
Åååå! : D
Legg ut neste del! : - D

Dette er kjempenydelig! <3

02/01/2010 14:18

 
    koxvig93
Ohhh dette liker jeg Martha. LEgg ut mer så fort som mulig:D

Dette er kjempenydelig<3:D

Stemmer selvsagt

02/01/2010 14:24

 
    lilly rose
Dødsnydelig og vakkert.

Stemmer helt klart:)

02/01/2010 15:12

 
    Mysterygirl
Takk for kommentarene alle sammen :D Jeg blir glad og som dere lengtet etter er det kommet ut mer ;)

02/01/2010 15:31

 
    Crimson Dreams
Jeg satt og klappet og heiet. Dette er deilig! Ahhh!!! Jeg må lese videre, dette var rett og slett det beste! (*w*) Nydelig! Du greide så visst å skildre vakkert! Ah! <3 Stemmer! Jeg elsker slike historier! wow
Klemmer fra meg

Crimson Dreams

02/01/2010 19:14

 
    Aorta
Dette blir spennende... Nå er jeg veldig nysgjerrig altså=) Blir de venner...eller noe mer?=)

Gleder meg til å lese neste del.

Aorta

06/01/2010 15:12

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.