Elsker eller venn? Del 2



Amalie satt ved skrivepulten sin med en blyant i hånden. Forsiktig la hun skygge på tegningen og gransket den unge mannen på den. Han hadde hatt nydelige trekk da hun så ham i skogen. Håret hadde vært mørkebrunt, øynene grønne og varme og munnen hadde hatt et mystisk smil om seg. Han så tynn ut og ganske kjekk ut egentlig. Forsiktig la hun skygge rundt øynene hans og hun ble fanget. Tegningen var så levende og sendte henne rett tilbake til lysningen.

Hun fikk følelsen av at noen så på henne. Forsiktig løftet hun hodet og snufset. Det var da en skikkelse fanget oppmerksomheten hennes. Høy og tynn. Mørkt hår og et par øyne som gnistret som edelsteiner i et mystisk ansikt. Han fascinerte henne, men så begynte hjertet å slå i brystet hennes og hun hadde ikke kunnet annet enn å flykte.

Redselen for at hjertet skulle bli knust igjen skremte henne. Smerten drev henne til vannvidd. Hun ville elske igjen. Hun ville stole på noen, men hvem?
«Amalie, kan du gå på butikken før mæ?» ropte moren.
«Jææ,» svarte hun og så på tegningen og noe inni henne sa at hun aldri mer ville komme til å se denne mystiske mannen. Hun slukket lyset på skrivebordet og reiste seg.

~*~

Erik forsto ikke hva som var galt. Han hadde følelsen av at noe kom til å skje. Ennå hadde han ikke fått begynt i den nye jobben, og dermed hadde han fri i dag. Han sto og så ut av vinduet da noe slo ham. Han ville ha frukt. Han ville på butikken.
Han reiste seg og gikk ut i gangen. Forsiktig dro han på seg jakken og skoen. Han passet på å få med seg pengeboken og gikk ut døren. Den kalde friske høstluften slo mot ham og gjorde han nesten yr av glede. Hvorfor må ikke folks spørre om. Det svarer han nemlig ikke på.

Erik smilte for seg selv og låste døren etter seg. Med lange skritt gikk han ned på fortauet og bestemte seg for å gå til butikken i stede for å kjøre. Dette var noe han ikke ville komme til å angre på.

~*~

Amalie knurret for seg selv og hastet bortover fortauet. Hun kastet et sint blikk over veien og ville gå usett forbi. På andre siden sto Daniel og så spørrende på henne. Noe med blikket hans forvirret henne og fikk hjertet til å slå. Dette irriterte henne og fikk henne til å begynne å løpe. Hun rundet et hjørne og krasjet rett i noen.

Mysterygirl   Nordland

 

    koxvig93
Du veit du eier ja? xD

Fantastisk. Ohh jeg gleder meg til å lese fortsettelsen så bare skriv!*morsk*

Du er best altså. Måten du skriver å skildrer på er helt rå. Du er en stor forfatter Martha:D

Stemmer selvsagt:D

02/01/2010 15:25

 
    Mysterygirl
Tydeligvis så prøver du å printe det inn i hauet mitt xD

Jeg er glad du liker det, men å være morsk hjelper ikke, for da legger jeg meg bare opp en utrolig sta mine xD

Takk for stemme og kommentar^^

02/01/2010 15:30

 
    lilly rose
Nydelig:)<3

Stemmer:)

02/01/2010 15:37

 
    Crimson Dreams
Ahh, ja ja ja! Da jeg leste at begge skulle på butikken utbrøt jeg faktisk Yes! <3 Herlig! Også vet jeg bare at det var han hun krasjet inn i <3<3<3<3<3<3 Jeg vil lese videre(*u*)
Gleder meg til neste del!!
Stemmer;D

Crimson Dreams

02/01/2010 19:18

 
    bettia
Denne serien er HERLIG xD mer skildrende ord fant jeg ikke...;*
Du skildrer veldig godt, som vanlig, og kursivene er utrolig, veldig gode! (Har visst en viss tendens til å like kursivene dine..:D<3)

Så det var mer ute, så nå skal jeg lese videre;D

Stemmer;*
Klem^^<3



03/01/2010 01:10

 
    Limstiften
Å, dette er gøy, gøy, GØY! : D
Haha, jeg likte avslutningen : D

03/01/2010 01:33

 
    Aorta
Åh, jeg liker dette! *roper*
Du skriver på en utrolig fin måte som jeg liker veldig godt. Dette må jeg jammen meg lese mer av.

Aorta

06/01/2010 15:14

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.