Elsker eller venn? Del 3

«OPS!» sa en mørk stemme og et par sterke armer grep om henne og hindret henne i å falle. Amalie blunket vilt og forsøkte å blunke bort tårer som ville fram. Sakte koblet den omtåkete hjernen hennes at en vakker stemme hadde snakket til henne. Hun kjente hjertet hoppe over et slag og hun så opp og rett inn i de varme grønne øynene fra skogen. Dette fikk henne til å gispe og hjertet begynte å slå hardere i brystet. Minnet om en flokk med ville mustanger på flukt fra noe farlig. Hover som dundret bortover prærien og fikk bakken til å skjelve. Bena hennes skalv og hun ble mo i knærne.
«Oj, æ mente liksom ikke å spring rætt i dæ,» hvisket hun og blunket for å få vekk tårene som truet med å begynne å strømme nedover kinnene, takket være Daniel. «men takk før at du redda mæ fra å dætt. Det kunn ha jort ont.»

«Me e glad du ikke falt,» sa han med en stemme som fikk det til å grøsse nedover ryggen hennes. Ikke av redsel - merkelig nok. Smilet hans var så varmt og mystikken med ham satte henne ut. Mustangene som hadde galoppert stanset og sto rolige og normale. De merket ikke noe nå.  Forsiktig løsnet han grepet om henne og hun var litt skuffet. En merkelig varme hun hadde følt i det de sterke hendene hans hadde holdt om henne, hadde gjort henne glad et øyeblikk, og all sorg hadde forsvunnet. Et øyeblikk.
Som om at mannen merket dette rakte han fram hånden sin og tok hennes. Varmen eksploderte i henne og mustangene galopperte av sted igjen.
«Erik,» sa han og stemmen var munter.
«Amalie,» hvisket hun hest og snappet etter luft.

~*~

Erik klarte ikke å ta øynene sine vekk fra henne. Øynene hennes minnet så sterkt om havet. Han så hun var på gråten, men merket seg ikke det så nøye. Det var viktigere å ikke vise henne at han så hvor svak hun var der og da. Han visste hva et knust hjerte kunne føre til. han blunket og granske henne videre. Håret hennes rammet inn det vakreste jenteansiktet han noen ganger hadde sett.

«Amalie vart et fint navn,» sa han og smilte til henne. «Me lika det navne.»
«Oj,» stemmen hennes var full av melodi og fanget ham på en sterk måte. Lys og vakker. Han kunne tenke seg at hun var ei jente som kunne synge også.
«Me så dæ i skogen i går,» sa han rett fram. «du gråt.»
Amalie tok hånden til seg og han slapp den. Hun la hodet på skakke og så på ham med et blikk som sa alt. Som sa mer enn tusen ord, og som nesten tok pusten fra ham.

«Næh, æ gråt ikke. Æ gråt aldri,» sa hun og gjorde et kast med hodet. Håret danset bak henne og Erik så for seg en sky av glitter komme ut av håret.
«Greit,» sa han og smilte varmt til henne. Da merket han seg det. En liten krusning i munnvikene hennes og at øynene gnistret. Sorgen som skjulte seg i øynene gjorde henne bare mystisk. Dette tok pusten totalt fra ham, og han visste det var galt. Han måtte ikke la seg fortrylle av ei ung jente. Likevel falt noen ord ut av munnen hans. «Kor du ska nu da?»

«Butikken,» svarte hun med englestemmen sin. Englestemme. Hvorfor måtte hun ha en så sexy søt stemme?
«Dit ska me å.»
«Skjer me å si me i stede før mæ?» stemmen hennes var ertende nå og krusningen i munnviken ble litt tydeligere. Dette gjorde ham stum et øyeblikk og han ble bare stående og se på detaljene hennes. Hvor myk og vakker hun var.
Hærregud ho e jo bare et barn! Tanken slo ham som et lyn, og såret ham utrolig nok. Han ville ikke det. Han ville bare gå fra henne. Gå før han fikk sjansen til å være den uheldige som såret denne fantastiske jenta.

Mysterygirl   Nordland

 

    koxvig93
Martha da. Dette begynner å bli kinky. Kan fint se for meg en fortsettelse på dette. Spennende:P

Skal selvsagt stemme:D

02/01/2010 21:11

 
    lilly rose
Nydelige Martha, dialekt, beskrivelsene og skildringene.

Stemmer!

02/01/2010 21:19

 
    bettia
<3

Så bra det er!:)
Likte at de krasja i hverandre, selv om det skjedde i forrige del, da...xD
Samtalen mellom dem var bra, og jeg likte at han sa me istedenfor jeg/æ/eg ;D

Stemmer*<3

Stor klem^^<33

03/01/2010 01:18

 
    bettia
Opps...me istedenfor meg...;P

03/01/2010 01:19

 
    Limstiften
Å, jeg smelter snart. Gud så vakkert dette er da!
Du beskriver det så bra at jeg blir helt nummen og borte fra den virkelige verdenen. Og Erik, han virker så snill og god.
Awwee..
Forresten så liker jeg at delene ikke er så lange ^^
Blir mye lettere å henge med da : )

03/01/2010 01:44

 
    Crimson Dreams
Thank youuuuuuu. Jeg ELSKER slik kjærlighet! Ung - gammel. Det fortryller meg (*v*)
Jeg elsker beskrivelsene dine... Ahh *stønner* ;D
«Skjer me å si me i stede før mæ?» Den setningen forvirret meg først, måtte lese den noen ganger x>
Jeg må lese videre nå!!! NÅ.
Stemmer

Crimson Dreams
Klem!

03/01/2010 02:06

 
    Aorta
Dette blir bare bedre og bedre jo! Liker fortsatt dialektene.. Det er skikkelig stilig, og gjør det hele mer levende. Det er utrolig spennende... Er spent på hva som skjer nå, virkelig.

Aorta

06/01/2010 15:16

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.