Elsker eller venn? Del 6

Amalie lo og dultet Erik vennlig i siden. «Seriøst?»
«Ja, me måtte det,» mumlet Erik og kjent han ble varm i kinnene. Amalie satte seg nærmere ham. De satt på en gammel stubbe i utkanten av lysningen og snakket. Det var noe av det koseligste Erik noen ganger hadde gjort. Han forsto at han likte jenta litt for godt. Hun var nydelig, og han var ikke den rette for henne.

«Det e ganske lætt å snakk me dæ, Erik.» Amalie vendte det vakre ansiktet sitt mot ham og det gnistret i øynene hennes. «det e længe sia æ har stolt på en gutt, men faktisk så stole æ på dæ. Det e litt mærkelig, men-» Hun avbrøt seg selv og smilte et søtt smil som fikk hjertet hans til å smelte.
«Me har sett det i øyan dine. Sorgen, smerten og at du har vært redd.» sa han dempet og blunket. Amalie stivnet og så vekk. En svak rødfarge blusset fram i kinnene hennes og hun blunket for å skjule at hun ble flau. Erik syntes det var søtt og snudde seg vekk for ikke å vise henne at han smilte av det.

«Kordan kunne du se det?» spurte den vakre stemmen hennes svakt.
Erik vendte på hodet og så inn i øynene hennes og smilte svakt. «Me e litt eldre enn dæ,» sa han ertende. «og me kan se sånt.»
«Da kan du væl se at æ ikke stole på gutta?»
«Du kommer te å finn den rætte en dag. Me veit det!» Sa han med varm øm stemme.
«Sekkert,» mumlet hun og ristet på hodet.
«Hadde me vært yngre hadde med kyssa dæ no,» humret Erik og gransket reaksjonen hennes.
«Really?» hun så på ham med store øyne og blunket i sjokk. Erik lo og rufset henne kjærlig i håret. Han syntes hun var den vakreste.

«Yep, I mean it.»
«Åh,» stønnet Amalie og blunket. Hun så på armbåndsuret sitt og reiste seg forsiktig. Hun sendte Erik et sørgmodig blikk. «æ må gå.»
«Ska me følle dæ heim?»
«Ja!» Amalie strakte fram hånden sin og tok hans. Han merket hun var isende kald. Hun stirret på hånden sin i hans og deretter så hun han inn i øynene. «Det hær e mærkli. Føle du det?»
«Føle ka?» Erik trakk skjelvende pusten og så ned på hendene deres. Han kunne kjenne hvordan hjertet begynte å hamre i brystet og at han ble varm innvendig.
«Åh, ingenting.» Amalie så på ham og rødmet.
«Du e kald, la oss gå,» mumlet Erik og slapp ikke hånden hennes mens de begynte å gå. Det var for godt å holde den.

~*~

Amalie sank ned i sofaen hjemme og kjente hvordan hjertet slo. Hun hadde vært ute med Erik en gang til. Dette hadde vært tredje gangen hun møtte ham i parken, men denne gangen hadde han også tatt henne med på en kafé og spandert mat på henne. Hun kunne ikke forklare det. Hun hadde vært usikker på gutter siden Daniel hadde såret henne. Hun hadde elsket Daniel, men nå var hun sikker på at hun ikke brydde seg så mye mer om han. Hver gang hun vær nær Erik var hullet i brystet borte. Hun følte seg hel og lykkelig. Hun var sikker på at det var noe der. Hun kjente igjen disse følelsene. Hun var redd hun var forelsket i Erik.

Det ringte på døren, og siden foreldrene ennå vær på jobb og søsteren ikke lengre bodde hjemme måtte hun åpne døren. Lett reiste hun seg og håpet det var Erik, men i det hun åpnet ytterdøren var det noen andre som sto der. Noen hun ikke hadde ventet å møte.

Mysterygirl   Nordland

 

    koxvig93
Wow wow wow wow wow! Jeg trenger neste del NÅ!

Martha jeg digger det. Helt rå bra. Kom igjen nå. Jg vil ha mer:D<3

Stemmer selvsagt:D

04/01/2010 00:55

 
    Crimson Dreams
Ahhhh! Måten følelsene er så ferske og ekte får meg til å sitte å knise her! x'D Jeg elsker det! Jeg kan ikke rive øynene vekk fra skjermen!
Vil lese videre! <3<3
Stemmer :D

Klems!!
Crimson Dreams

04/01/2010 02:10

 
    lilly rose
Det er spennede, søt og kanskje bedre om det holder seg til vennskap, pga knust hjerte?Jaja,men sykt bare beskrevet og hele serien lyser. Bra!

Stemmer!

04/01/2010 08:26

 
    bettia
:)

Slutten gjør meg nysgjerrig. Jeg må lese videre..;)

Men først; dette var en kjempebra del. Du skildrer utrolig godt, og får frem følelsene veldig, veldig bra!:) Dialogen mellom Amalie og Erik er kjempesøt, og velig ekte. FLOTT!:D<3

Stemmer^^<3
Klem^^<33

06/01/2010 09:50

 
    Aorta
Åh, spennende... Lurer på hvem det var som stod der.

Men herlighet, det virker som at jeg ser film... Og enda bedre: Jeg er nesten forelsket i Erik.. Åh, vil ha ham :) Karakterene i historien din er så levende at det ikke er måte på, har ikke ord for det. Det er helt utrolig. Serien din er utrolig bra=)

Aorta

07/01/2010 09:22

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.