Elsker eller venn? Del 8


Amalie dro på smilebåndet og kastet et blikk ut av vinduet før hun forsiktig reiste seg og gikk inn på badet. Hun så seg i speilet og så at hun så mer voksen ut. Mer moden ut. Erik måtte jo bare like henne også. Hun fikset fram mobilen og begynte å skrive.

Erik, æ e gla i dæ. Kan vi møtes nu?

Hun sendte meldingen og var fornøyd med seg selv. Hun visste Erik mest sannsynlig ikke ville like helt at hun skrev til ham på den måten, men hun kunne ikke dy seg. Hun lengtet etter ham hvert sekund. Hun syntes følelsene var litt vel sterke, men det betød ikke noe. Så lenge hun fikk se Erik ville alt være bra. 

Sakte lukket hun øynene sine og så for seg hvordan Erik dro henne inntil seg. Hun var lav og han måtte bøye seg bare for å kysse henne oppå hodet. Han humret og de sterke armene holdt rundt henne, mens han kysset pannen hennes, nesen og deretter leppene.
Telefonen vibrerte i hånden hennes og hun tok den fram og åpnet meldingen.

Me kan ikke nu. Men me kan møte dæ om en time eller to?Me e gla i dæ å.

Hun smilte og svarte at hun så fram til å møte ham. Hjerte dunket i brystet og hun lukket øynene igjen for å fantasere videre om å kysse ham, men hun ble avbrutt av at det ringte på. Hun la telefonen i lommen på buksen hun hadde på seg og gikk for å åpne.

~*~

Kvinnen hadde sett gutten hun plukket ut som hjelpemiddel forlate huset. Erik var tydeligvis glad i denne jenten. Det gjorde det bare bedre. Hun gikk over gaten og ringte på. Etter ei lita stund åpnet døren seg. Jenta var nydelig. Øynene var klare og blå. Øyenvippene var lange og mørke og hadde ikke mye maskara – hun så ikke ut til å trenge det. Leppene var lepper en hver mann ville kysse. I alléfall Erik. Håret hennes var langt og hang løst og mykt nedover skuldrene. Kvinnen forsto hvorfor Erik virket så oppover ørene forelsket i henne, men han visste antakelig ikke ennå at hun var Amelia Morissey.

Fort la hun en klut mot jentas munn. Hun sperret opp øynene og forsøkte å dytte kvinnen vekk, men da trykket hun bare kluten tettere om Amelias ansikt. Hun hørte jenta trekke pusten dypt og så øynene gli inn i hodet hennes.
«Beklager, men sia du har de evnan du har, så må me,» sa hun rolig og kneblet jenta sine hender. Hun tok opp en telefon og tastet inn nummeret til noen andre. «Jæh, me har hu.»
«Drep hu. Hu vil bety trøbbel. Sida hu e ei av de som e klarsynt, vil hu i fræmtida kunne se oss.» svarte en kald stemme.

«Greit. Me tar hu me mæ og drep hu.» mumlet kvinnen og la på røret. Hun smilte for seg selv og betraktet jenta. Det var synd ei jente av hennes kaliber ikke fikk vokse opp, men slik var det bare. Amelia var en trussel for dem hun arbeidet sammen med, og dermed måtte de kvitte seg med henne. Hun tok på jenta et par sko og løftet henne over skuldrene. Hun var overraskende lett og dette frydet kvinnen seg over. Hun bar jenta med seg bort til en svart bil og la henne inn i baksetet før hun selv satte seg inn og kjørte av gårde.

~*~

Erik satt rolig og hørte på hva de andre snakket om. Han lengtet etter Amalie. Hun hadde så uskyldig spurt om de skulle finne på noe sammen etter møtet. Han kunne ikke noe for det. Han gledet seg, og han ønsket virkelig å kysse henne. Den blonde kvinnen som hadde gitt ham oppdraget, rev ham tilbake til virkeligheten. «Me trur Heidi vil angripe fortere enn vi trur. Amelia e klarsynt og e derfør en trussel før dem.»

«Me ska beskytte ho, men me veit ikke kem ho e,» murret Erik.
Den blonde kvinnen så på ham og nikket med hodet. Forsiktig dro hun fram et bilde av ei jente med langt brunt hår som bølget i tuppene. Huden var solbrun, munnen var krummet i et mystisk smil og  øynene var full av sjel og klare blå. Erik gispet.
«Amalie,» åndet han. «mi Amalie.»

Mysterygirl   Nordland

 

    lilly rose
Spennede, fint besrekvet og mystikk.

Stemmer:)

04/01/2010 08:29

 
    Crimson Dreams
OMG xD Dette er så spennende! Det har den perfekte mengde romantikk og mystikk som kan trollbinde meg fast forran skjermen. Ah! Herlig!

Stemmer :D Klem!

Crimson Dreams

04/01/2010 12:26

 
    koxvig93
ohhh I like it:D Martha du må skrive mer da:D

Stemmer selvsagt for dette er råbra:D

04/01/2010 12:45

 
    jøken
elske serien!!!
får frysninga langs ryggen
fortsett å skrive så usansynli bra

04/01/2010 13:33

 
    Aorta
Åh, jeg elsker dette! Det føles som at jeg er Amalie og er forelsket i Erik. Herlighet, man skulle ikke tro det men det kribler i hele meg. Og for en sjarmerende dialekt han har. Er spent på hvordan dette ender.

Lurer på om han finner henne igjen:/

Aorta

07/01/2010 09:30

 
    bettia
Dette er bra!:D <3

Det er kjempespennende!
Du skriver flott om kjærligheten mellom dem, og "krydrer" serien fint med dialekt. Mi laik.;)

Jahh...Jeg stemmer, og leser resten av serien;D <3

Klem^^<3



10/01/2010 22:06

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.