Elsker eller venn? Del 10


Han løp ut av bygget og så seg skremt rundt. Han ante ikke hvor Amalie kunne være. Redd for å ikke finne henne i tide tok han opp mobilen og slo nummeret hennes. Han la telefonen mot øret og stresset rundt siden Amalie ikke svarte.

Frustrert tok han mobilen vekk fra øret og så seg redd rundt. Hvor ville han ha drept Amalie? Han ville ikke ha drept henne, men hvis han skulle ha gjort det.
Mobilen ringte i lommen hans.
Raskt tok han den opp og så på skjermen.
Amalie
Han tok av røret og var glad for at hun enda levde. «Amalie?»

«Erik, HJELP!» stemmen hennes var høy, grøtete og sår. Han forsto hun var i fare.
«Kor du e?»
«I en brennanes stall. Det e så varmt, og røyken e så tung!» hylte hun og han forsto hun var redd.
«Ok, me kommer. Me ska finne dæ, me love,» sa han rolig og så seg rundt.
«Hva er den røyken?» spurte ei ung jente og pekte nordover. Tykk røyk svevde til værs. Erik nølte ikke et sekund. Han trakk pusten dypt og løpe. Hjertet slo vilt og hardt i brystet hans og han var live redd for å miste Amalie. Han visste av hele sitt hjerte at hun hadde større betyning for ham, enn han burde tillate.

~*~

Amalie buktet og vred på seg. Røyken lå tykt inne i den gamle stallen og hun fikk nesten ikke luft. Brannen tiltok styrke og vokste seg større og mektigere. På et øyeblikk hadde brannen spredt seg til boksene. Den neste veien ut var døren i andre enden. Eller det var den eneste veien som hun kunne komme seg ut på. Det var vinduer i stallen, men de var ganske høyt opp under taket og da hadde Amalie måttet klatre for å komme seg dit. Hun kunne og ville ikke akkurat si at tanken på å klatre opp til vinduene var noe hun ønsket. Hun visste hun måtte ut snart dermed la Amalie all sin vekt på håndleddene og smerten hogg til. Hun kunne kjenne noe klissete renne nedover armene og skrek høyt. Hun håpet Erik ville rekke å komme for å være hennes helt.

Håndleddene verket, og siden brannen spredde seg så fort var Amalie nødt til å prøve  komme seg løs. Hun kjempet seg opp på bena og  kjente hvordan hendene og kroppen skalv. Selv om hun nå snart skulle bli stekt, frøs hun på den ene foten hvor hun hadde fått skoen av. Hun sto og vaklet litt og bena ga etter under henne. Hun skrek høyt i redsel i det håndleddene fikk repet gnissende inn i huden. Hun bet tennene sammen og kjente tårer strømme nedover kinnene. Tårene var ikke bare av smerte, men av røyken som sved i øynene også.

Amalie var kjent for å være sta som et esel og hissig hvis hun ble presset. Nå visste hun at dette var noe som var en god egenskap. Staheten hennes nektet å la kroppen gi opp. Lungene verket og hun hev ofte etter luft, siden flammene hadde brukt mye av oksygenet. Hun kom seg opp i stående stilling og stirret med sjokk på håndleddene. Hendene og armene var dekket av rødt friskt blod. Tauet hadde skåret seg inn i huden og hadde levnet igjen et stygt sår. Amalie krympet seg og grøsset. Når hun bare så på såret og hendene sine, minnet det henne om en grusom grøsser. Febrilsk så hun seg omkring og så etter noe som kunne brukes til å kutte repet.

Mysterygirl   Nordland

 

    Crimson Dreams
wooow, spennende! Må lese videre for dette ble jo bare bedre og bedre! <3 Nå må han komme snart!
Stemmer!

Crimson Dreams

05/01/2010 00:46

 
    koxvig93
Ohh spennende! Nå må han redde henne da. Dette er så fantastisk bra Martha jeg gleder meg til å lese hele
(du får ikke lov til å ødelegge slutten på denne altså!)

Stemmer selvsagt:D

05/01/2010 09:01

 
    lilly rose
Sykt spennede.

Stemmer!

06/01/2010 21:05

 
    Aorta
Dette er virkelig utrolig spennende. Må lese mer...! Er helt hektet nå:)

Aorta

07/01/2010 09:35

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.