Elsker eller venn? Del 11


Et høyt smell flerret luften og et av vinduene eksploderte. Oksygenet som ble tilført flammene ga dem mer energi og gjorde dem større. Amalie så ikke noe som kunne hjelpe henne. hun trakk pusten dypt og angrep knuten med tennene. Smaken av jern var utholdelig i munnen hennes og hun spyttet rødt, men likevel fortsatte hun å bite i tauet. Hun måtte komme seg fri. Samtidig eksploderte et nytt vindu og det regnet gasskår. Det var som om at vinduene eksploderte et etter et. Amalie skrek hver gang et glasskår traff henne, og hun innså at tennene ikke hjalp. Hun hørte et smell rett over hodet og bøyde seg litt framover for ikke å få glass i øynene, samtidig som hun forsøkte å fange et av de store skårene.

«Yes,» jublet hun i det en grusom smerte boret seg inn i begge hendene i det hun klarte å gripe om et skarpt glasskår. Vill og klar for å komme seg ut av den brennende stallen begynte hun å skjære seg løs. Konsentrert som hun var, merket hun ikke hvor farlig nær flammene var og at hun snart ville være drept.

~*~

Erik kunne se den brennende stallen. Han syntes det var merkelig at ikke brannvesenet ennå hadde kommet og han var redd det var for sent for Amalie. Likevel var det ennå håp. Selv om det så svært lite ut. Flammene slikket seg oppover veggene og han hørte vinduer som eksploderte. Så raskt han kunne løp han framover og lette etter en inngang. Det eneste han fant var en megastor dør. Forsiktig presset han døren opp og en grusom varme slo mot ham.

Han bannet og ga fra seg en skotsk ed som ingen skulle få høre, for ordene han sa var ikke egnet for siviliserte mennesker. Han trakk pusten dypt og beveget seg inn i mørket. Det som møtte ham var en vegg av flammer.
Skrekkslagen stirret han forover.
Hjertet stanset i brystet.
Røyken sved og kom inn i lungene hans. Amalie måtte være en sterk person om hun ennå var i livet.

«Amalie,» skrek han for full hals. «AMALIE!»
«Erik?» var det noen som svarte. Stemmen var hes og gråtkvalt og det var så vidt han kunne høre henne, men han at det var henne.
Han så seg rundt etter hvor han kunne på fortest mulig vis nå henne. Han merket seg og visste at røyken var svakest nede ved gulvet. Dermed la han en hånd over munnen, bøyde seg og løp innover stallen. Tårene sved i øynene hans og han hostet. Han hørte Amalie hoste og fulgte lyden av henne.

Gjennom flammene og røyken kunne han se konturene av en person som lå på gulvet. Tydelig hørte han hosting og så kroppen på gulvet skjelve. Han ga faen i seg selv og løp gjennom flammene og bort til henne.
Hjertet stanset i brystet hans.
Redselen sto skrevet med store bokstaver i ansiktsutrykket og han var vettskremt og fryktet det verste.
Hun lå på gulvet. Hendene var bunnet sammen og repet var kuttet over litt over knuten. Øynene var lukket og hun hostet kraftig. Han så at hun manglet en sko og han merket mobilen hennes. Forsiktig tok han på henne skoen og la mobilen i jakken sin.
«Amalie?»


«Mmm,» hun hostet og kroppen skalv. Han visste han pinte henne, og dermed tok han henne opp i armene sine og løp. Flammene brølte etter dem og Erik innbilte seg at de var rasende på ham for at han stjal verdens vakreste jente fra dem. Han hørte et brak og løp fortere. Han kastet seg ut av døren akkurat i det taket på stallen raste sammen.
Amalie lå og gulpet i seg oksygen. Erik så på henne og var rask med å få vekk repet. Huden hennes var ganske så svart nå og der repet hadde vært lyset et stygt sår mot ham.  Forsiktig åpnet hun de vakre øynene sine, og Erik var glad øyenvippene hennes ikke var svidd vekk. Det var noe av det som gjorde henne så vakker.

De blåe øynene fokuserte på ham. «Takk, Erik.»
«Me e gla med rakk å redde dæ,» svarte han og betraktet henne.
«Få mæ vækk hærfra. Æ ser jo ikke ut. Kan vi fær te dæ?»
Erik grøsset, men visste det var det eneste som var tryggest i første omgang. Han visste han var nødt til å få en lege til å se på henne også. Forsiktig tok han henne opp i armene sine og begynte å gå. Han visste det tryggeste var å gå gjennom skogen som var i parken.


Vet jeg har gått fort fram i denne delen, men nå tror jeg serien begynner å nærme seg en slutt ;) Jeg var nødt til å skrive litt fort her og unnlate noen detaljer. Hvorfor finner man kanskje ut senere en gang ;)

Mysterygirl   Nordland

 

    Crimson Dreams
:) Han kom han ja. Men etter all slossingen hennes var jeg en smule skuffet over at ikke HUN kunne være den skikkende ridderen som SELV reddet seg ut ^^, Jeg syns du var så godt på vei.
Jeg liker veldig godt måten du skriver. Og jeg er spent på hvordan du skal greie å ende denne :-) (selv om jeg håper på at den aldri ender, fordi det er så deilig å lese^^)

Stemmer jeg!
Crimson Dreams

05/01/2010 00:53

 
    koxvig93
Der ja:D Dette er kjempebra Martha:D Du sitter med så mye talent som man ser her. JEg er ekstremt spent på hvordan du skal ende denne. Tror dessverre jeg blir litt skuffet over det.

Stemmer selvsagt:D

05/01/2010 09:04

 
    lilly rose
Dødsbra, les resten.

stemmer^^

06/01/2010 21:08

 
    Aorta
Er enig med lilly rose, dette er dødsbra! Liker serien utrolig godt! Synd det nærmer seg slutten. Jeg vil ha en god tykk bok full av dette:(

Aorta

07/01/2010 09:38

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.