Elsker eller venn? Siste del


To år gikk utrolig fort og Amalie brydde seg ikke om det. Hun hadde levd fint de to årene. Et halvt år tilbake i tid hadde hun hatt en visjon om et stort drap som skulle utføres av Magimorderne. Hun hadde anonymt tipset politiet som igjen hadde tipset skjebnens magiske politi. Etter det hadde faktisk alle blitt tatt, og Amalie hadde vurdert om hun skulle kontakte Erik igjen, samtidig var hun redd for at han ikke ville ha henne igjen.

Hun hadde heller ikke hørt noe fra ham. Hun antok at det var et tegn på bare å holde seg unna, og hun hadde ennå minnene fra natten de hadde tilbrakt sammen. Hun visste at begge to hadde vært litt brisen på festen, eller hun hadde i alléfall vært det. Inni seg savnet hun ham. Hun lengtet etter ham. Samtidig visste hun inni seg at det var best at hun forsøkte å glemme ham. Det var ikke meningen at det skulle være dem. Om Erik lette etter henne, skulle han ha funnet henne.

 Det var kanskje ikke rart han ikke fant henne. Hun hadde fått nytt mobilnummer og byttet navn en periode. Nå ville hun tilbake til å være Amalie i stede for Melissa som hun hadde vært etter at hun dro. Håret hadde hun også klippet slik at det bare hang til midt på brystene hennes. Hun hadde ennå bølger i tuppene og hadde gitt det litt mer rødlig skjær. Øynene var ennå i samme farge, men hun brukte grønne linser for sikkerhets skyld.

* * *

Siden Amalie hadde dratt hadde hun valgt å prøve noe hun likte. Hun hadde hele livet brent for å synge og hun husket en gang Erik hadde nevnt at hennes vakre stemme var noe som ville være vakkert å høre.
Hun dro nervøst en hånd gjennom håret og skalv. Gulvet gynget under henne og hun stirret på det store teppet som hang fra taket.

«Vi tenkte vi sku åpne kvelln med en sang. Cryin’ av Aerosmit sunget av Melissa Morissey.»
Amalie trakk pusten dypt og gikk ut på scenegulvet. Hun tok mikrofonen og så utover salen med folk. Plutselig stanset blikket hennes i en person. De grønne øynene så opp på henne, munnen var halvveis åpen og håret sto mørkt til alle kanter. Amalie trakk pusten skjelvende og så vekk fra ham. Det kunne vel ikke være Erik som satt der? Forsiktig trakk hun pusten dypt og tok mikrofonen nærmere munnen sin. Musikk fylte salen og hun talte forsiktig ned inni seg, før minnene strømmet på og hun sang ut i mikrofonen.

There was a time
When I was so brokenhearted
Love wasn't much of a friend of mine
The tables have turned - yeah
'Cause me and them ways have parted
That kinda love was the killin' kind
(so listen)

All I want is someone I can't resist
I know - all I - need to know
By the way I got kissed

I was Cryin' when I met you
Hun husket hvor kraftig hun hadde kjempet mot tårene første gangen hun løp rett i Erik, og at hun hadde gråte i parken den gangen han så henne før første gang.

Now I'm tryin' to forget you
Var det riktig av henne å prøve å glemme han? Var det kanskje feil? Hun visste ikke lenger.

Your love is sweet misery
Kjærligheten hans hadde vært søt. Søt fra starten til slutten. Likevel hadde den vært elendig. Elendig fordi hun hadde hatt hjertesorg.

I was Cryin' just to get you
Om hun hadde grått for å vinne ham, det var hun nå ikke så sikker på det.

Now I'm dyin' 'cause I let you
Ja hun angret noe sinsykt på at hun ikke hadde gjort noe før. At hun hadde ventet så lenge med å ta kontakt med Erik. Nå kunne det hende det var for sent.

Do what you do down on me
Hun sang vidre mens hun kjempet mot gråten og minnene. Inni seg visste hun at hun var nødt til å gå bort til den unge mannen som liknet på Erik. Hun ville vite om det virkelig var ham.

~*~

Erik lot seg ikke fortrylle av jenta på scenen. Selv om hun liknet på Amalie, kunne det ikke være henne. Amalie hadde og ville alltid være vakker i hans øyne. Etter syngingen og alt som hadde skjedd ble Erik sittende alene i en krok. Han hadde det ikke så hyggelig, så han bestemte seg for å dra. I det han hadde reist seg kom jenta som hadde sunget gående mot ham. Håret bølget mykt og rammet inn ansiktet. De grønne øynene så på ham og hun la hodet på skakke.

«E det nåt galt sia du står hær alleina?» spurte hun med en stemme som virket kjent og kjær. Hun blunket og svelget.
«Næi, ka sku være galt?» svarte han rolig og blunket. Hjertet slo i brystet og han visste han ville dø om han ikke fikk Amalie.

«Det e nåt som ikke stæmme, men du får se sjølv. Kansje det e nån du savne. Æ vet ikke. Men man ser det i øyan dine,» sa hun og dro på smilebåndet. En liten krusning i munnvikene.
«Åå?»
«Det e nåt kjent me dæ, men æ vet ikke ka. Men Melissa Morissey.» forsiktig strakte hun hånden fram

«Ska me følle dæ heim?»
«Ja!» Amalie strakte fram hånden sin og tok hans. Han merket hun var isende kald. Hun stirret på hånden sin i hans og deretter så hun han inn i øynene. «Det hær e mærkli. Føle du det?»
«Føle ka?» Erik trakk skjelvende pusten og så ned på hendene deres. Han kunne kjenne hvordan hjertet begynte å hamre i brystet og at han ble varm innvendig.

Han kjente hjertet begynne å spille tromme inni brystet sitt og ble varm innvendig.
«Føle du det?» spurte hun.
«Føle ka?» svarte han usikkert og så på henne. Trekkene var så like Amalies. Forsiktig så han ned på hånden og oppdaget hvordan håndleddet hennes var. Huden var brun, men det rundt hele håndleddet gikk det en hvit stripe som på et gammelt arr. Han gispet etter luft og stirret hardt på hendene.

«Ja,» sa hun rolig. «Nu spille vi igjæn, En elsker eller vænn. Skjebnen gjer og tar. Det andre ikke har. Æ spelle mitt spill igjæn. Velle at du skal være Elsker istede for venn.»
Erik gispet etter luft og så på henne. Forsiktig tok hun den ledige hånden opp til øynene og tok bort noen linser. De blåe øynene så inn i hans og det vakreste smilet- som Erik hadde savnet bredte seg i ansiktet hennes.
«Amalie,» hvisket han hest og dro henne inntil seg i en varm klem. «me trodde aldri me sku se dæ igjen.»

«Erik, æ ga næsten opp, men hær e vi,» hvisket hun grøtete og han visste at hun gråt av glede. «Ka du sir da?»
«Elsker eller venn?» lo han og kysset henne på kinnet.
«Definitivt elsker?»
«Ka du trur?» mumlet han og kysset henne ømt. Hun smøg armene om halsen hans og boret fingrene inn i det mørke håret. Han kysset henne dypt og lidenskaplig, lot henne få vite hvor mye han hadde savnet henne. Amalie visste at Erik ennå elsket henne like høyt som hun elsket ham. Hun merket det i kysset hans og hun lot ham få vite at hun elsket ham.




Dær va den historia færdi. Vet at siste del blei litt lang, men æ gidda ikke å dele den. Da ville folk forstå, og æ ville bare bli færdig nu på slutten. Håpe ikke nån blir før skuffa over kordan historia slutte, og at det kanskje ikke kommer nå oppfølgar. Skulle æ det ha jort det, så ville det  nok ha tatt tid, men kæm vet? Håpe den va grei å læs : )

Mysterygirl   Nordland

 

    Crimson Dreams
Wooooow. Denne scenen på slutten var noe av det beste jeg har lest på lenge! En perfekt avsluttning på noe så vakkert!! Jeg skal ikke si jeg ikke er lei meg fordi det hele er over, men jeg må så absolutt gi deg Creds over hvor strålende avsluttningen din var! Ahhhh!!!<3
And they lived happily ever after!!! :"D

Jeg likte hvordan hele denne feiden ble ordnet og at vi fikk se dem litt i fremtiden. Ååååå det var så herlig alt sammen!

Jeg bare elsket hvordan tittelen hang sammen med historien, og det var det du endte med var bare strååålende. Ah, dette var så deilig :") *snufs*

Nei, nå må jeg stemme og legge meg x"")
Takk for en herlig liten serie!!
Klemmer fra meg<3<3<3

Crimson Dreams

06/01/2010 01:37

 
    anna jo
Dette var bare helt fantastisk, jeg elsker den:):):)
Og den sangen er en av favorittnen mine, så jeg er glad ud valgte den, ofr den gar en utrolig tekst, og den passer perfekt til denne siste delen:):)
Jeg stemmer, for jeg bare elsker den(som jeg har sagt før)!!!

06/01/2010 20:04

 
    lilly rose
Jeg likte den veldig godt, god ending og ja perfekt.

Stemmer^^

06/01/2010 21:12

 
    Aorta
Den var helt utrolig. Jeg tror det er den beste serien jeg har lest noen gang. Du er utrolig flink til å fange leseren, og for ei handling! Den var helt utrolig. Håper virkelig at du kommer med en oppfølger.. Virkelig. Jeg kjenner at jeg lengter etter å lese mer om Erik og Amalie. Jeg vil jeg vil. Det er så vakkert.. Så jeg sitter her og krysser alle mine fingre og tær i håp om at du tar til fornuft og skriver en oppfølger.

Du er utrolig talentfull. Dette kunne det ha blitt bok av dersom du hadde bygd litt mer på det, og det tuller jeg ikke med heller. Det var helt utrolig. Du skriver på en måte som virkelig fenger meg. Den setter meg helt ut fra virkeligheten.. For å si det sånn, det jeg har lest nå har jeg lest i skoletima, og hver gang det kommer noen inn døra hopper jeg til. For jeg er helt opphengt i histortien. JEG MÅ HA MER. PLIIIS=)

*krysser alle fingre og tær en gang til*

Men serien din var utrolig godt skrevet og utrolig godt gjennomført. Du burde virkelig være stolt av den :D

Ble kanskje litt lang kommentar, men likevel. Du blir vel ikke sur, kan jeg tenke meg.

Aorta

07/01/2010 09:56

 
    bettia
Denne serien var bare nydelig!:D <3
Jeg likte denne kjempegodt, du bygget den opp veldig, veldig godt;)

Har lest alle delene, selvsagt, men ikke kommentert alle. Derfor sier jeg det her; jeg ELSKET hver eneste del.:D Du skildrer så utrolig kjempegodt, og det var veldig kjempespennende. De passer bare kjempegodt sammen!:D (oi. Ble mye kjempe her, understreker vel bare at denne virkelig var kjempebra...;)

Hmm..Mer vet jeg ikke å si. Men jeg likte den, som sagt;) tror jeg bare avslutter her, med en gigastemme;D<3

Klem^^<3

10/01/2010 22:33

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.