DBV teaser fra bok 2 kappløp med tiden

 Kappløp med tiden

Tia satte seg dypere ned i salen og så seg skremt rundt. Hun merket hvordan flankene hevet og senket seg på Nimleh. Hesten hadde virkelig gitt mye for henne i dette løpet, og de var ennå ikke framme. De var nødt til å komme seg i sikkerhet. Desperat så hun seg rundt. Det var bare en sikker vei nå. Hun var nødt til å forlate den trygge stien sin. Hun og Nimleh måtte bare klare å komme seg til Vuristosa. De var nødt til å komme seg dit. Hvis ikke kunne døden hvile over dem. Hun dro i tøylen og svingte ut av den breie opplyste veien. Bevisst  på at dette måtte være riktig valg. Mørket i skogen kunne være både en fordel og en ulempe.

Bakken var ujevn, og skogen var stille. Det eneste som kunne høres var den myke taktiske pusten til en hest som jobbet, og hovene som traff bakken med dempede dunk. Det var som om at hesten var nøye med hvor den plasserte hovene.  Tia forsto ikke hvordan Nimleh kunne være så stødig i denne kulden. Dampen sto som en sky rundt neseborene. Hun kunne ikke kjenne fingrene eller tærne lengre, og var sikker på at hun snart ville kunne knekke av kroppsdeler som var stygt nedkjølt. Hun kunne ikke stanse heller. Da ville hun komme til å drepe både seg selv og Nimleh. Hun måtte finne Jesper.

Et stykke lenger ned i skogen kunne Tia høre mennesker ri forbi. Høre prustingen til de sorte hestene og kjenne hvordan bakken ristet.  Hun bet tennene sammen og drev hesten hardere oppover skogen. Hun visste hun snart ville komme ut på en skogsvei, og at det ville være trygt å følge den. Trygt i den grad at hun kunne ri med fart.
«Sporene går ikke videre,» skrek plutselig noen. «hun jukser oss!»
«Skogen. Hun rir rett gjennom skogen. Vil komme til å ta en skogsvei. Vi må skynde oss!» skrek en annen. Tia sto i salen og kjempet med å få litt varme i de nedkjølte leddene. Kroppen hennes var spent og hun var live redd for at dette kunne komme til å gå galt. Nimleh prustet høyt og Tia hørte hovslag oppover skogen.

Hun trakk pusten dypt og lot Nimleh slå over i lett trav oppover det ujevne terrenget. Det ble skreket til de sorte hestene og bakken ristet. Tia kastet et blikk over skulderen og kunne se konturene av de sorte hestene lenger ned i skogen. De fulgte en smal sti, og ville dermed komme ut på veien i en nedoverbakke. Det kunne være store fordeler for dem. Hun kvalte et skrik og ga Nimleh beskjed om galopp. Den vakre kobberbrune hesten slo lydig over i galopp og galopperte stødig over stokk og stein.

Nimleh gjorde et hopp og de landet på en bred skogssti. Hun så seg skremt rundt og nappet hardt i venstre tøyle. Hadde helt glemt at det var Nimleh hun red. Rimash taklet slike brå svinger, men han hadde vært en liten og lett ponni. Ikke en stor kraftig kaldblods. Nimleh skled i det han prøvde å gjøre en skikkelig brå sving. Hesten stønnet og samlet seg fort og hindret akkurat et fall. Tia satte seg dypere ned i salen og støttet den galopperende hesten. Trærne suste forbi. Greinene strakte seg etter dem. Ønsket å fange Tia og Nimleh. På himmelen skinte tusenvis av stjernen og månen lyste skogen litt opp. Lyden av knasende snø og prustingen til Nimleh var det eneste som kunne høres.

De galopperte videre og Tia kjente håpet for at de ville klare seg vokse. Hun drev Nimleh hardere og kjente hvordan blodet begynte å prøve å varme kroppen. Det begynte å gjøre vondt  i kroppsdelene hennes, og hun skalv. Brått bråstanset Nimleh og fnøs. Tia holdt på å falle ut av salen, og det var så vidt de kalde og verkende fingrene klarte å gripe om manen og dra henne på plass i salen. Hun kjente hvordan hesten under henne skalv. I neste sekund kunne hun skimte svarte skikkelser komme mot seg lenger ned i mørket. Hun kunne ikke ri den veien. De ville drepe henne og Nimleh.
«DER!» skrek en.
Tia ville skrike og Nimleh virvlet rundt.

Musklene spente seg og hesten suste av sted. Tia klarte bare så vidt å henge med i det hesten stakk. De suste innover og hesten jobbet bestemt mot et mål. Et mål Tia ikke forsto. Hun jobbet med å klamre seg fast til den løpske hesten og håpet på et mirakel mens de suste rett mot det som hadde forfulgt dem fra starten av. Ville det hun hadde strevd for gå tapt? Ville alt håp dø med henne og den tapre hesten hun red? Hun visste at det måtte skje et mirakel for at hun ikke skulle ri rett inn i den sikre død.

_______________________________________________________________________________

Bok 2 i serien DBV skulle egentlig hetet Isprins, men det kommer den ikke til å hete. Den kommer til å hete kappløp med tiden, og det vil dere forstå når den kommer ut ;D

Mysterygirl   Nordland

 

    bettia
SPENNENDE!:D

Dette er kjempebra, og jeg gleder meg virkelig til bok to kommer ut også;)<3

Skildringene dine er kjempegode, og du språket ditt har så flott driv. Du forteller kjempegodt!:D

Nimleh, for et nydelig navn!!

Du er utrolig, kjempeflink! <3
Stolt av deg!;)<3

Stor stemme^^<3
Klem^^



24/01/2010 13:04

 
    koxvig93
Dæven du er flink altså :D Dette skal jeg helt klart fvølge med videre på. Du har et språk som en profesjonell og alt flyter så bra.

Liker navnene og alt.

Kjempebra Martha:D

Stemmer selvsagt her:D

24/01/2010 22:06

 
    anna jo
Gleder meg skikkelig til du legger ut den, jeg er sikker på at jeg kommer til å elske den:)
Stemmer.

26/01/2010 02:25

 
    Eowyn262
O.o Så utrolig spennende!
Jeg kan virkelig ikke vente med å lese ferdig den første boka å begynne på den andre :D Navnet på den andre boka var skikkelig bra :D "Kappløp med tiden" <33

Elsket alle beskrivelsene :D Det var som om jeg befant meg bak Tia på hesteryggen og så hele handlingen utspille seg foran øynene mine :D Beskrivelsene dine er så utrolig fantastiske og levende :D

*gir deg et tonn med ønskestemmer* ^^
Stooor klem fra Therese ^^ <33

26/02/2010 23:37

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.