Lost and found

Dette er min verden.
Det er fire vegger og en utsikt. Derfor sitter jeg her alene. Stirrer rett i veggen. Forvirrer meg selv at mine blandede følelser. Fortviler over valg jeg må ta, og følelsen av at det er noe som mangler i livet mitt.
Men jeg skal lære meg å bli sterk. Selv når veggene nærmer seg og rommet krymper. Mitt hjerte vil slå. Min redsel vil være hard og rive i meg, men det er da jeg skal ta et nytt steg ut i verden.

Du må gjerne si at jeg er tapt. Du må gjerne si at jeg ikke kan bli funnet og er på ville veier. Bare rop ut at jeg rotet alt til. Men dette er første gangen jeg får et hint om hvem jeg vil bli.
Nå blir jeg bare mer forvirret! Vil rope høyt i frustrasjon og dra fortvilet i håret. La tårene strømme. Men så snart bena mine trår ut på en solid grunn, da tror jeg at jeg vet hvem jeg er.

Jeg må faktisk få innrømme at jeg var et vandrende rot. Jeg gjorde alt feil. Kunne aldri forstå. Uansett hvor mye jeg enn ønsket det. Jeg prøvde å skjule hvem jeg var. Ville ikke at noen skulle vite det. Men alle må huske på at vi er like. Alle bærer de samme sorger. Hvorfor ikke bare stå på?
Jeg skal lære meg å bli sterk. Selv når regnet øser ned og mitt hjerte er knust. Da skal jeg stå fram og vise hvem jeg er.

Du kan si jeg er tapt men vil bli funnet. Du kan si jeg er på ville veier. Bare rop ut at jeg roter det til. Men nå trår jeg et steg nærmere en solid grunn, og da vil selvtilliten vokse, og jeg vil bli meg selv. Forvirringen forsvinner litt, og frustrasjonen blir. Likevel er tankene klarer og jeg vet det. Vær så snill la meg få vite hvem jeg er.

Jeg skal ikke se meg tilbake. Skal lære av mine feil og fortiden. Leve livet mitt nå mens jeg ennå kan. Prøve ut ting og leve i nuet.
Jeg ser meg ikke tilbake, men skal beholde minnene. Jeg kan gjøre det. Jeg skal klare det.
Dette er min verden. En mye bedre en. Jeg kan føle meg selv vokse, uten å vite det. Uten å se det. Hva enn som skjedde, og ting ingen skal vite om. Skal jeg løfte hodet, selv hvor flaut det enn måtte bli, eller har vært for meg. Jeg vet nå at med kjærlighet kan jeg se det.

Du kan si jeg har vært tapt og funnet. Du kan si jeg har snudd det opp ned. Dette er likevel første gang jeg med sikkerhet kan si hvem jeg er.
Nå er bena mine på en solid bakke. Før visste jeg ikke hva som var opp og ned. Takk og lov nå vet jeg hvem jeg er!

___________________________________________________________________

Dette er bare noen ord jeg plutselig valgte å smekke sammen! Kanskje dette vil gjøre at mennesker forstår mine valg bedre... Skrevet ut av følelser. Jeg vet også at oppsettet ikke var bra. Det var egentlig ganske dårlig. BEKLAGER : s

Mysterygirl   Nordland

 

    koxvig93
Martha vennen min, dette er det aller beste du noengang har skrevet. Jeg har lest jævlig mye av deg tidligere. Men dette er det beste.

Du er bare best altså

Stemmer selvsagt:D

05/02/2010 23:37

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.