Zombiefisert - Prolog

Amelia Morissey så inni Erik sine øyne. Det hadde gått noen år siden de ble sammen for første gang, og hadde møtt hverandre igjen. Etter den tid hadde de blitt lykkelig gift, og kommet seg unna Heidi som en gang hadde prøvd å drepe Amelia siden hun var klarsynt og tydeligvis var bestemt til noe stort. Det hendte aldri det, så Amelia fikk livet sammen med Erik. Livet hadde blitt bedre da de fikk datteren Jennifer.

«Ho går før langt hele tia,» mumlet Amelia til Erik i det de hørte døren slamre igjen etter at datteren kom hjem fra en fest. Jennifer var rake motsetningen av moren. Amelia hadde vært ei snill og ikke så vill jente da hun var sytten år, men så hadde hun funnet mannen i sitt liv også da. Jennifer var ikke rolig. Hun var både høyt og lavt og gikk med på å gjøre ting i feil miljøer. Hun kunne virke løs, og med første øyekast mot henne kunne hun til og med virke horete.

«Ja, me veit, men me vil la ho være. Nu ska vi sove,» sa Erik med mild stemme og skjøv vekk en hårelokk fra ansiktet hennes før han kysset henne forsiktig. Amelia smeltet slik hun bestandig gjorde og gikk bort til sengen sin. Hun la seg ned i den med et smil om munnen. Erik la seg på siden av henne, og hun smøg seg bort til ham og inntil den varme myke kroppen. Han la armene om henne, og hun lukket øynene. Det tok ikke lang tid før hun sovnet, men rett før hun sovnet hadde hun følelsen av at noe fælt ville skje et eller annet sted. Hun hadde følelsen av at Jennifer var i fare. Hvor rett hun skulle ha for framtiden ante hun ikke.

* * *

Mørket kastet lange skygger i skogen. Månen på den svarte himmelen gjorde trærne synelige, og greinene minnet om døde fingre som ville gripe etter personer. Det var en uhyggelig natt. Stillheten som var i skogen var utholdelig, og varslet om at noe forferdelig kom til å skje. Kråkene som satt på de kalde grenene så seg nervøst rundt. Noe var galt og alle kunne merke det.
Stillhet

Brått ble lyden brutt. Taktiske steg som løp, og den ujevne pusten til noen som var sliten. En mørk skikkelse beveget seg hurtig mellom trærne. I det den passert en lysning kunne man se redselen i blikket. Redselen for det som jaget den.
En forferdelig kulde fylte skogen, og i neste sekund skar et høyt brøl i stillheten. Et brøl som minnet om tusener av sårede sjeler, og lidende dyr. De ville finne ofret sitt uansett hvor skikkelsen løp.

Bena trommet bortover og hjertet hamret i brystkassen på skikkelsen. Den for gjennom et buskkast og skar seg på greiner. Friskt blod pumpet ut av huden og la igjen en søtlig duft i luften. Skikkelsen løp mellom trærne og kunne høre hvordan det knirket i leddene på det som kom etter. Merket at de nærmet seg. Han løp ut på en lysning der en skoleklasse var på telttur. De andre elevene satt rolige rundt et bål og fortalte spøkelseshistorier. De hadde ikke merket den illevarslende stillheten, eller det farlige som kom til å skje, men noen av dem så opp i det en av meddeleven kom brasende ut av skogen. Han kom ut av skogen. Blikket var vilt og viste panikken, og klærne var fillete på kroppen.
«Zombia?! Æ trur nokka fali følle ætter mæ!» skrek han og løp bort til bålet. Munnen var en smal strek i ansiktet, og han blødde fra kutt på armene.

«Andy, ka som e skjedd?» spurte ei jente med rødlig hår og grønne øyne.
«Nåkka jaga mæ i skauen,» svarte gutten nervøst og rettet en dirrende hånd mot skogen. De andre elevene fra klassen hans så nervøst på han, og de bestemte seg alle for at de skulle gå inn i lavvoen. De hadde alle merket en forferdelig kulde som fylte skogen, og det var varmere inni lavvoen. Alle kom seg inn, og de ble sittende og prate. Gutten skulle til å fortelle om hva han hadde opplevd da et høyt brøl flerret skogen og fikk alle elevene til å fare sammen og inn mot midten av lavvoen.
«Ka va det?» gispet den rødhårede jenta, og i neste sekund hørtes det grusomme skrik fra nabolavvoen. Tydelige lyder av noe som revnet og andre elever fra parallellklassen som skrek. I neste sekund senket stillheten seg over stedet. Elevene skalv og stirret rundt seg.

«E det nån som tør se ka som skjer?» De brune øynene til en gutt så skremt rundt.
«Æ kan,» hvisket den rødhårede jenta og smilte selvsikkert. Elevene i parallellklassen hadde planer om å skremme dem, og hun var med på det. Hun gikk framover. Brått skjøt noen hender fram fra under lavvoduken og la seg om bena hennes. Hun skvatt og skrek høyt. Forsiktig vendte hun blikket ned og så et par blodige hender holde rundt anklene. Hendene rykket til og hun falt. Sakte ble hun dratt ut av lavvoen og hun tenkte det var bra spill av meddeelevene.

De andre skrek og var live redd og skrek. De hørte ikke lyden av noe som revnet og noe som rant. Gutten som hadde vært i skogen forsto at noe var alvorlig, men han forsto ikke hva han hadde dratt med seg til klassene. Plutselig ble lavvoen åpnet og noe rundt ble kastet inn på ei jente med svart hår. Hun skrek og kastet det runde opp i luften. Alle elevene hoppet unna med en gang det runde landet på bakken med et dempet dunk. Viddåpne grønne øyne stirret på dem. Blikket var tomt munnen åpen. Håret var rødt av blod, og av den naturlige fargen. Resten av kroppen til jenta med det røde håret og de grønne øynene var borte.

Elevene skrek og i neste nå brøt helvetet løs.  Alle ble slaktet grusomt ned. De rakk bare å se blodige hender, røde øyne med et sultent blikk i seg og kjenne en grusom smerte, før de grotesk ble drept. Alle unntatt èn ble slaktet.

Gutten løp alt han hadde innover skogen. På netthinnen hvilte bildet av vennene som innvollene revet ut av seg. Skrikene. Blodet. Alt det forferdelige. Han forsto ikke hvordan han hadde kommet seg ut av lavvoen, men det hadde ikke noe å si. Han var nødt til å komme seg vekk. Bena trommet bortover og han var redd. Musklene jobbet hardt og blodet jobbet på spreng for å sørge for nok oksygen til musklene som arbeidet på høygir. Hva hadde han brakt med seg til dem? Brått skar noe mørkt ut framfor. En rytter på en stor svart hest. Rytteren vendte på hodet og de røde øynene boret seg inn i hans.
«Skjebnen har valgt deg,» sa noen, og i neste sekund rev noe ham i bakken og han kunne kjenne en grusom smerte pulsere gjennom kroppen.

Det er sjelden det skjer, men det skjer. Mørket bryter gjennom og slipper fri ondskapen sin i mennesker. De som får dette vil bli mordere og får et sterkt behov for å drepe mennesker med spesielle evner. De som er synske, klarsynte, sjamaner, seere og alle de med mystiske og uforklarlige krefter. Det finnes også en annen magisk kraft. En kraft som kan rive ut det onde i et menneske. Få mennesket til å glemme alt om å ville drepe… Men det koster å gjøre det.

Det finnes mer mellom himmel og jord enn det mennesker tror. En ting som kan hindre ondskapen i å spre seg er at en person med de utvalgte evnene finner sin kjærlighet, og klarer å vinne det den vil bli satt på prøve til. Det er vanskelig å klare, men det kan man klare, men med en gang de onde finner ut av det, vil de gjøre alt for å drepe personen med disse kreftene.


________________________________________________________________________

Dette er da en spøkelseshistorie og for de som ikke liker skumle ting så er den ikke anbefalt...
Ellers kan det være lurt å ha lest Elsker eller venn for å finne ut hvem Amelia og Erik er! ^^
Håper den faller i smak :D

Mysterygirl   Nordland

 

    Crimson Dreams
n(Oo)n *meg limt til skjermen*

Whoa, jeg vet ikke helt hva som skjedde med meg nå. Alt jeg vet er at jeg kjente at jeg fikk gåsehud bak på nakken og at det kom uventete lyder ut av meg mens jeg leste x-D
Slik som da hodet til den rødhårede jenta kom dalende inn, jeg gispet faktisk xD Og ved andre anledninger satt jeg og måpte så det lyste. Jeg gravde meg skikkelig inn i denne historien din og jeg er sjokert! Positivt altså! >:-D Woooow.
Jeg har aldri lest en skrekkhistorie her på bua før, og jeg må bare få si at det var SÅ verdt det at din var den første. Dæven altså. *Brr*

Jeg leste først om min kjære Amalie og Erik^^ Og syns alt gikk så fint, så kom det at de hadde en tennårings datter :D og jeg ble gledelig overrasket (om hun så var en spesiell en) xD Og så kom jeg til den Zimbiefisert delen av dette, og, ja, du hadde meg limt til skjermen.

Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan si enn at denne digget jeg! Jeg gleder meg noe sinnsykt til neste del! *vifter seg i ansiktet med PC skjermen* Ooooooooog
*hopper opp og ned på stemmeknappen* ^^

Crimson Dreams
Klemmer fra meg <3 You rock!

09/02/2010 23:22

 
    bettia
OI!:D<3

Ny serie= <33

*Være enig med Crimson Dreams i at man er limt til skjermen*

Dette her var bare kjempebra! Det er kjempespennende, og jeg bare vet at dette kommer til å bli råbra;)

«Ja, me veit, men me vil la ho være. Nu ska vi sove,» sa Erik med mild stemme og skjøv vekk en hårelokk fra ansiktet hennes før han kysset henne forsiktig. Amelia smeltet slik hun bestandig gjorde og gikk bort til sengen sin. Hun la seg ned i den med et smil om munnen. Erik la seg på siden av henne, og hun smøg seg bort til ham og inntil den varme myke kroppen. Han la armene om henne, og hun lukket øynene. Det tok ikke lang tid før hun sovnet, men rett før hun sovnet hadde hun følelsen av at noe fælt ville skje et eller annet sted. Hun hadde følelsen av at Jennifer var i fare. Hvor rett hun skulle ha for framtiden ante hun ikke.

:D:D Ikke mer å si, annet at jeg liker når du drar inn dialekter. Det gjør teksten mye, mye mer levende;) Og at det bygger på "Elsker eller venn" er bare supert...!

Bare sånn om du ikke har skjønt det; jeg gleder meg til å lese videre!;D<3
Men først skal jeg naturligvis smadre den knappen borti her...!;D

Stor klem^^<33



11/02/2010 19:05

 
    maudrage
det svir i øynene og hjernen klarer ikke å roe seg selv om jeg hører på musikk.
stol på meg, vis denne serien blir lagd til en film (den har en veldig god sjangse) ville jeg sett den! eller.. hehe.... *nervøs latter*
men bare ta det rolig, den her serien kommer til å bli en hit for zombieelskere og thrillerfolk.
jeg har en klump i halsen og var nesten glad jeg ikke trengte å lese hvordan resten av klassen ble slaktet for du har gode beskrivelser. men... vel, la oss bare si, det hjelper ikke at jeg er på hytta og om noen timer blir det mørkt.... *Grøss* :D:D:D
-Maudrage

02/07/2010 19:00

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.