Zombiefisert - Del 3

Følelsen av at noen fulgte etter henne og voktet henne vokste i henne, men hun lot seg ikke drive inn i redselen. Hun ville ikke være den redde, men likevel småløp hun til Milano.
Hun løp bortover og var fast bestemt på å komme seg inn på Milano. Følelsen av at noe, eller noen forfulgte hene vokste. Dette fikk henne til å løpe fortere i de litt for høye hælene. De laget høye klikkende lyder mens hun hastet framover. I neste sekund ga den ene ankelen henes etter og hun falt. Slo knærne hardt i astfalten og kjente en voksende smerte pulsere i ankelen.

~*~

Daniel Mackye stirret skremt opp og gispet etter luft. Det var så alt for lenge siden han hadde sett et slikt ansikt. Sett de konkave formene. Slike øyne med mektig sjel og en person med så mye personlighet. Selv om jenten som hadde passert ham var fremmed var hun ikke fremmed. Hun bar preg av en kjent og kjær person. En person som var i fare.

Nå måtte han søke hjelp hos Amelia Morissey igjen. Han trengte så sårt og høre sannheten. Det var derfor han hadde kommet hit. Han måtte også advare henne. Den jentungen han hadde passert liknet sykelig mye på Amelia, men det kunne ikke være henne. Det kunne være hennes og Erik sin datter? Sakte vendte han seg rundt og gikk etter jenta. Han måtte komme i snakk med henne.

~*~

Sint satte Heidi seg opp og stirret på klokken. Det lange sorte håret hang løst nedover skuldrende. De mørke øynene stirret tomt på klokken og den bleke huden var kald. Hun var en dyster kvinne og kjempet seg opp på bena. Hun kunne føle ondskapen og frydet seg over den i det hun fant fram mobilen. Hun var nødt til å sørge for at de onde vant. Hun visste hun var nødt til å finne de dødelige skapningene før den nye magikeren gjorde det. Hun måtte få dem utryddet. To navn lå på leppene hennes. Ventet på å bli sagt og på å bli drept. Nå skulle hun ikke gi seg. Hun skulle drepe dem. De onde måtte beseires...

~*~

Jennifer satte seg opp og kunne kjenne store tunge dråper komme fallende fra himmelen. Ankelen verket og hun slet med å reise seg. Brått slo følelsen av å bli forfulgt innover henne. Hun kom seg opp på bena og stirret skremt rundt seg. Kjente hvordan smerten pulserte i ankelen, men det skulle ikke kunne stanse henne fra å løpe. Hun var rask, og hun kunne overse smerten. Sakte begynte hun å småhalte seg ned en trang mørk gate. Følelsen av at noen så på henne vokste.
Stillhet
Hjertet hennes slo
Svak lyd av et svisj så stillhet igjen.

Jennifer likte ikke denne knugende stillheten. Hun stanset opp og lyttet. Bare noen få meter lenger fram var et stort smug, så ble veien opplyst og hun kunne nærmest se Milano. Hun begynte å gå framover. Merket ikke de dempede dunkene av skritt som lød i smuget. Kroppen var på vakt og hun var på et bristepunkt i spenning. Minnet om et dyr som ble jaktet på.
Stillhet
Jennifer ble mer spent
Brått skjøt et par armer ut fra smuget og grep om henne. En hånd ble lagt over munnen hennes og den andre holdt rundt henne mens hun sakte ble dratt inn i smuget.

Mysterygirl   Nordland

 

    bettia
:O

Dette er spennende!

Slutten er nesten nervepirrende. Hva vil skje videre? Hmm, vil det gå bra? Håper det, men det virker jo ikke så oppløftende med tanke på tittelen..;P

Men dette er kjempebra, du er så flink!<3

Stor stemme^^<3
Klem <33

17/02/2010 16:13

 
    Crimson Dreams
Whoa, spennende! Jeg må lese videre med det samme! Dette er s bra! Og jeg er så spent på hvordan alt dette skal gå :D
*stemmer*

Crimson Dreams


18/02/2010 22:40

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.