Et siste farvel?

Jeg stirret inn i de store hesteøynene. De var mørke og full av tillit og varme. Jeg rygget et skritt vekk fra den rødbrune vallaken. Det hvite blesset lyste opp stallen. Panneluggen var fint børstet, kroppen var i godt hold og han var bare rett og slett nydelig. Jeg kjempet for ikke å gråte.
«Kom nå vennen,» hvisket jeg og festet leietau i vallakens grime. Han stirret på meg med tvil i øynene. Jeg svelget. «vi skal bare ta en sprøyte.»
Hesten rullet med øynene og så på meg. Det var som om at han forsto løgnen min. Bare en sprøyte.

Jeg nappet i leietauet og med tvilende blikk kom han følgende etter meg ut av stallen. Dyrlegen og mamma sto allerede og pratet. Mamma ville ikke se på meg en gang. Hun sto der med rødhovne øyne og en hånd over munnen. Jeg kjente tårene komme snikende, men jeg ville ikke gråte. Ikke foran Helmin.
Dyrlegen holdt sprøyten i hånden. Mamma nikket og jeg tok tak i Helmins grime med begge hender. Jeg kjempet mot tårene. De skulle ikke vise seg. Jeg skulle ikke gråte.
Dyrlegen begynte å klø hesten på halsen.
Helmin sto spent.

Jeg blunket og kjente hvordan det sved på øynene og hvordan underleppen min begynte å skjelve. I et brøkdel av sekund så jeg dyrlegen heve sprøyten. Spissen glinset i lyset på gårdsplassen og en dråpe med gift rant nedover den fæle spissen. Hjertet mitt begynte å slå.
Helmin vendte på hodet og rullet med øynene. Sakte vendte han hodet tilbake mot meg og blikket var vitende. Han forsto hva som kom til å skje. I neste sekund stivnet hesten i det sprøyten kom inn i halsen hans og dyrlegen presset giften ut spissen og inn i hestekroppen.
«Nei,» gispet jeg, men klarte å holde tårene under kontroll.

Dyrlegen fjernet sprøyten og jeg ble stående og se på at stoffet begynte å virke. Helmin sitt blikk ble mer og mer sløvet, og bena begynte å skjelve under ham. Jeg holdt hodet hans inntil meg og klemte han alt jeg kunne. Han stønnet høyt og sank ned på kne. Jeg ville skrike til, men nektet meg selv dette. Jeg lot meg selv synke ned i gjørmen sammen med hesten i det den la seg helt ned. Han pustet tungt og jeg visste at han ikke hadde lenge igjen.
Jeg visste at øynene mine var blanke og jeg fokuserte blikket på hestene i innhegningen. Fakse og Shamir lekte lykkelige, uvitende om at deres leders skjebne. Dick sto noen meter unna Fakse og Shamir. Alle levde som normalt akkurat nå.

Jeg hørte stefaren min starte opp traktoren. Sakte vendte jeg blikket mot Helmin igjen. Han hadde lagt seg helt flat ned.
«Helmin,» hvisket jeg. Hesten spente musklene og løftet hodet med en kraftanstrengelse. Jeg kunne se kjærlighet og anklage i øynene hans. «jeg beklager
Hesten lot hodet falle igjen og ned i gjørmen. Det hvite blesset ble skittent.  Jeg så hvordan livet ebbet ut av den jeg hadde elsket mest av alle i hele vide verden. Endelig kunne tårene komme. Tårene jeg hadde nektet. Nå strømmet de som elver nedover kinnene mine og ned på hestens ansikt. Han trakk et siste sukk og kroppen skalv, før hele hesten ble stille. De varme kjærlige øynene ble tomme og han var borte.

«Det er over,» hvisket dyrlegen trist. Jeg bøyde meg over Helmin sitt vakre hode og boret ansiktet mitt inn i manen hans. Den var ennå varm og luktet så sterkt av ham. De andre gikk inn i stallen. Jeg ble sittende bøyd og hulkende over den døde vallaken.

***

Hullet i bakken var stort. Jeg gikk fram til kanten og så ned i det. Det var mørkt, men likevel lyste det hvite blesset opp, og den rødbrune kroppen var ikke til å ta feil av.
«Heelmin!» hulket jeg sårt.
Han leet ikke et øre, han bevegde seg ikke. Han ville aldri mer gjøre det. Kroppen hans var blitt isende kald og nå ville han endelig finne tilbake styrken. Endelig var han fri, men til gjengjeld hadde jeg mistet min beste venn. Jeg ble stående og stirre ned i hullet.

«Pass deg litt,» hvisket mamma og kom opp på siden av meg. Jeg ritet bare på hodet til svar og så ned på den døde hesten min. Stefaren min hadde en spade i hånden. Sakte begynte han og kaste jord ned i hullet. Jeg skrek til i det jordklumpene landet i hullet og skitnet til den rødbrune pelsen. Småsteiner laget dempede dunk mot den myke kroppen. På nytt ble jord sendt ned i hullet.
Mamma så mot stefaren min. «Bruk gravemaskinen. Jeg klarer ikke dette. Jeg går inn.» sa hun med grøtete stemme. jeg knep leppene sammen. Det var hennes feil at dette hadde hendt. Hun hadde drept Helmin!
Stefaren min gjorde som mamma sa, og satte seg inn i gravemaskinen. Sakte begynte han å ha jord over Helmin.

Jeg vet ikke hva som hendte, eller hvorfor jeg gjorde det, men plutselig satt jeg nede i hullet med Helmin sitt hode presset inntil kroppen min.
«Du kan ikke forlate meg,» hulket jeg sårt og presset ansiktet mitt ned i den kalde manen. «Du kan bare ikke!»Innest inne visste jeg det. Helmin ville aldri mer komme til å lange ut i galopp eller trave med lette steg over gjordet. Han ville aldri mer løfte hodet og se med tilistsfulle øyne på meg. Han ville aldri mer være min Helmin.
________________________________________________________________________________
Jeg vet ikke om dette var så bra. Selv klarte jeg bare å skrive og aner ikke om det er skrivefeil her. Her er bare et utløp for følelser og tårer og det vil kanskje bli en serie.  KORT serie full av tårer som er basert på virkeligheten. Det var ikke slik det hendte.
Men dette er et slags lite farvel til min lille ELSKLING
Helmin Todd <3
You are free...

Mysterygirl   Nordland

 

    koxvig93
O.O Martha det er nydelig!! Jeg har ikke ord. Sitter med tårer i øynene og vaet ikke helt hva jeg skal si

Dette er det beste du noengang har skrevet.

Jeg gir egentlig faen i at det er skrivefeil i det for det er uansett nydelig

Jeg har lenge lett etter beviset på at du er den beste forfatteren her på Bua og der fant jeg det

Vennen det er nydelig!

Stemmer selvsagt

04/03/2010 23:22

 
    anna jo
Dette var så vakkert, jeg begynte seriøst å gråte:(
Kjente meg også igjen i denne teksten, for ca. 1 år siden måtte vi også avlive ponnien min.
Han var min første, min kjære Martin...
Jeg husker enda da skuddet smalt...
*Stemmer*
P.S er det greit jeg sjeler ideen din og skriver en tekst om hvordan han døde?

05/03/2010 20:18

 
    Mysterygirl
Stian: Oj, jeg er ikke den beste, det må du nok innse^^ Alle på bua er kjempeflinke^^
Jeg er likevel glad denne teksten rørte i deg og var nydelig. Nydelig var vel egentlig ikke rette ordet.
Jeg vil heller beskrive den som forferdelig, men det er jo fordi den har en forferdelig betydning! :( Men kanskje i andre sine tanker er den fin...
Er dette et bevis?
Vel Takk for stemme og kommentar^^

Anna jo: Oj, det var ikke meningen å få deg til å gråte :'(
Det er bestandig trist å måtte avlive dyr. Jeg har mistet mange i livet. Attack L var vel den første jeg mistet med stor betydning.. Så i år drar min ELSKEDE Helmin. Smeden drar også til slakt, og Soløygutte :(
Det er kjempetrist med ponnien din! Ble den slaktet? Siden du enda husker skuddet...
Det er helt greit at du stjeler ideen min... Det er alltid godt å skrive ut sorgen. Jeg har gjort det før, og jeg vil gjerne lese hvordan det blir =) Har du hest nå foresten?
Takk for stemme ogStooor Klem til deg <33

06/03/2010 20:24

 
    Bliss
Herregud, nå kom bare tårene ut av øynene mine. Dette var utrolig følsomt. Jeg sitter her og gråter nå.
Det minner meg om for 1 1/2 år siden .. Jeg hadde en hest på fôr. Og han ble avlivet. Tårene bare rant og rant.
Hva slags kjærlighet man får til ett dyr, er utrolig spesielt.

Men tilbake til teksten, for nå skal jeg ikke fortelle deg livshistorien om meg.
Teksten var så nydelig. Selv noen skrivefeil, så gjør det ingen ting. Elsket rett og slett oppsettet også.

Tommel opp for deg, altså stemmer. Du skrev helt nydelig.

Kan jeg legge deg til som venn, forresten? <3

- Bliss <3

06/03/2010 20:53

 
    Mysterygirl
Tusen Takk Bliss :D <33
Jeg vet det er noen skrivefeil, men klarer ikke rette det akkurat, for da begynner jeg bare å gråte selv. Det vekker for mange minner!
Det er bestandig trist når et dyr blir avlivet, men slik er bare verden :( Desverre!
Det er bare koselig at du forteller^^ :)

Tusen hjertelig takk skal du ha :D <3
Du får legge meg til som venn, om jeg får legge deg til ;) <3

Klem fra Mysterygirl :D <3

06/03/2010 21:28

 
    bettia
Denne er forferdelig trist. Jeg gråt da jeg leste den. Og jeg kjenner jeg får vondt i magen, bare ved tanken på at noe slikt skjer. Jeg vet det er slik livet er, men det blir liksom så brutalt.

Det er ikke mange skrivefeil i denne. Ikke som jeg la merke til ihvertfall...:) Syns du forteller kjempegodt, og syns det er fint du skriver om det. Det blir forhåpentligvis litt lettere for deg da.

Ehm. Jeg vet ikke mer å si. Annet enn at den er vond å lese. Men den er kjempebra, det er den!<33

Jeg stemmer<3

Kjempestor klem^^<33

07/03/2010 00:25

 
    Bliss
Ja, jeg har lagt deg til ;)

Ahaa, jeg leste den en gang til, og tårene rant like mye denne gangen også.
Vakkert<33

07/03/2010 00:30

 
    Abstract
Jeg finner ikke adjektiv fine nok for å beskrive
denne teksten med ord. Jeg gråt fra første
stund, tårene rant nedover kinnene mine. Det
minte meg om når forhesten min døde for noen
år siden, det vekte mange minner som har
ligget døde i noen år nå. Tårene rant fordi
denne teksten var fantastisk, vakker, trist og
vakkervond. Beskrivelsene dine er utrolige og
alt fra første setning var følelelsesladet.
Fantastisk er dette!
Du burde gi ut noe av det utrolige du har
skrevet Martha! Jeg har ikke flere ord igjen, og
tårene renner fortsatt.

*Stemmer uten tvil*

Lime Perle <3

07/03/2010 00:51

 
    anna jo
Takk Misterygirl, da blir det et dikt:)
Som svar på det spørsmålet ditt så avlivet vi ham hjemme, og begravde ham et stykke unna huset:(
Jeg går ditt nesten hver dag for å minnes ham, for det er hele tiden noe spesielt med den første ponnien...
Men, nei, jeg har ikke fått meg noen ny enda, pappa maser om at jeg må få meg en så jeg har noe å gjøre, men jeg klarer det fortsatt ikke, det er nesten som jeg riper opp i minnet hans.
Men, takk:)

07/03/2010 15:55

 
    I'm one
Åhh. Tårer. i . øynene.

det har jeg ikke ofte av tekster , men :

OMG , dette heeer altså ! :O

Eier ikke ord

08/03/2010 13:17

 
    anna jo
Ok, bare sier ifra, da har jeg lagt ut diktet, det heter Jeg savner deg fortsatt...

10/03/2010 16:03

 
    Mysterygirl
Bettia:
Livet er brutalt og grusomt. Det er bare slik det er. Jeg beklager at jeg fikk deg til å gråte, de var ikke meninga, men kanskje det var positivt at denne teksten fikk folk til å gråte?
Jeg er glad det ikke er mange skrivefeil i teksten. Men de som må ha lurt seg inn er nok de der jeg nærmest ikke har sett. Ikke at jeg har sett mye, for jeg så bare tåke siden jeg gråt xD
Jeg skriver det egentlig bare for å ha noe å skrive om, og for at andre skal kunne se sorgen og den brutale virkeligheten. Men det er vel egentlig lettere å skrive ut sorgen..
Tusen takk for stemme og kommentar : ) <33
Kleeem <3

Bliss:
Ok, så koselig : )
Såppas, da er den visst ganske trist Oo
Takk ^^ <33

Lime Perle:
OJ, Oj!
Såppas, da er det visst bra, tror jeg : )
Det er ikke meningen å få deg til å gråte : (
Det er trist at jeg vekket minner om forhesten din. Og generelt er det trist når et dyr dør. Men det er bare slik det brutale livet er. Noen ting bør være vakkervond, og jeg likte den beskrivelsen på teksten ^^ Det var meningen å skildre litt, og at det skulle være følelsesladet, det er det ut tvil sikkert på at det skulle være. Virkeligheten er brutal og trist og det er det jeg prøver å få fram, men den har også mange positive sider. Minner og lykke.
En dag håper og tror jeg at jeg vil komme til å gi ut DBV og andre ting, men slik det er nå vet jeg ikke ; )
Tårer kan være en god ting =)
Takk for stemme og kommentar ^^ <3
Klem <3

Anna jo:
Det er ingen problemer og jeg leser diktet. Ja nå er det lest btw^^
Oj, jeg beklager. Det er så trist at det skjedde. Det er alltid noe spesielt med den første ponnien og generelt det første. That’s how it is.
Du burde skaffe en ny ponni / hest. Det kan være lurt for deg selv med tanke på det psykiske. Jeg forstår hva du mener, men du må også la de gode minnene strømme fritt i deg og ta vare på dem. Jeg tror ikke at ponnizen din hadde villet at du skulle sørge! : )
Prøv å skaffe en ny ^^
NP <3

I’m one:
OJ!
Det er vel egentlig positivt?
Tårer er vel egentlig bra for denne teksten, eller er det dårlig?
Well Anyways tusen takk =)

tusen takk for kommentarer og stemmer :D
Klem <3

14/03/2010 13:03

 
    ixikoi
Fikk tårer i øynene =''{
Veldig trist men vakkert.

20/03/2010 12:24

 
    Twilightwannabee
Jeg er virkelig rørt!
Har tårer i øynene mine.Dette var virkelig
bra,men trist skrevet!
Likte denne lille historien veldig godt!

Stemmer så klart!

Likte veldig godt dette avsnittet:

Jeg vet ikke hva som hendte, eller hvorfor jeg
gjorde det, men plutselig satt jeg nede i hullet
med Helmin sitt hode presset inntil kroppen
min.
«Du kan ikke forlate meg,» hulket jeg sårt og
presset ansiktet mitt ned i den kalde manen.
«Du kan bare ikke!»Innest inne visste jeg det.
Helmin ville aldri mer komme til å lange ut i
galopp eller trave med lette steg over gjordet.
Han ville aldri mer løfte hodet og se med
tilistsfulle øyne på meg. Han ville aldri mer
være min Helmin.

Nydelig!<3

08/04/2010 19:14

 
    RikkeVD
Dette er veldig bra og trist, sitter her med tårer i øynene.

Jeg er enig med Twilightwannabee, likte det avsnittet jeg også.

Stemmer

-Rikke<33

09/04/2010 19:09

 
    Kooricha
Den var kjempebra og trist. Jeg sitter her med tårer i øynene. Jeg har ikke opplevd noe slikt selv, i hvertfall ikke med et kjært dyr - jeg har aldri hatt et..

18/04/2010 20:04

 
    Aila May
O_O
Dette var utrolig trist! Jeg begynte seriøst å
gråte!
Det minner meg om da jeg måtte avlive katten
min, selv om jeg tror det er litt vondere med en
hest enn en katt, men jeg hadde hatt katten
siden jeg var to år, så jeg kunne ikke huske noe
av livet uten den. Det skjedde for to år siden så
det var utrolig trist.
Men det er jo ikke noe gøy å se at et dyr man
er glad i lider heller da, så det er vel den beste
løsningen når man tenker nøye gjennom det?
Men å avlive en hest må være enda verre enda
jeg ikke kan forestille meg det vet jeg at det er
det.
Jeg synes du har skrevet det på en fin måte.
Det er fint at du har fått en ny hest nå da :)
Sender deg en ønske stemme

~Aila

21/06/2010 23:59

 
    Limstiften
Åh, Gud. Dette var utrolig trist.

Det er utrolig hvor sterkt man knytter seg til dyr. Jeg knytter meg nesten mer til dyr enn til mennesker.
Du er utrolig sterk, hvis du klarte å være der da hesten din døde. Det hadde jeg aldri i verden klart.

Ønskestemmer <3

22/06/2010 00:30

 
    Lindapinda
fy søren:O dette var ein trist og sterk historie :(
meen utrulig bra skreve :)
veit ikkje ka meir eg kan sei

22/06/2010 00:42

 
    Lindapinda
er det greit eg legger deg til som venn?:)
syns du skriver så utrulig bra ^^

22/06/2010 00:47

 
    reddi
argh alle er bedre enn meg till å skrive :S men fint skrevet ^^

22/08/2010 15:53

 
    Repitsu
Veldig trist, men av og til oppkvikkende. Ja, du kan
legge meg til som venn:)... Kunne du ha funnet på
et navn? et spessielt et... du ska få æren til å stå i
enden av tekstene, for å ha funnet ut navn:)

20/09/2010 22:27

 
    Mysterygirl
Ixikoi: Oj beklager. Eller? Hmmmm Jeg tror ikke det. Meningen med teksten er å få folk til å gråte :( Takk =)

Twilightwannabe: Tusen takk =) Jeg har forsøkt å gjøre alt så trist som mulig =p

RikkeVD: Takk Rikkemor <33

Kooricha: Awww, det er veldig trist og oppleve og det er veldig trist når det hender, men til det beste for dyret bør man la dem slippe.

Aila May: Ops. Du kan ikke sammenlikne en hest og en katt på en slik måte. Er man glad i et dyr, uansett dyr, så er det like trist. Mennesker er forskjelige og alle reagerer forskjellig. Dermed er det normalt at man blir triste. Takk =))

Limstiften: Aww, takk =)) <3 Det er helt utrolig hvordan man knytter seg. Jeg så jo selv hvor sterkt bånd jeg hadde til Smeden(han endte opp med å bli min), Attack L, som enda er hos meg og Helmin min som for alltid vil være i mitt hjerte og vil vær den hesten jeg kunne stole 210% på. Takk =)

Lindapinda: Oj, takk ^^ Ja det er greit ^^

Reddi: Nei slik får du ikke låv å si!

Repitsu: Awww, takk ^^ =) Har sendt liste ;)

Alle samman: tusen takk for hyggelige kommentarer og alt =) Jeg setter utrolig stor pris på det =)

~Mystery

24/09/2010 23:10

 
    Anne Marthe
kjempe bra denne likte jeg godt av di fleste jeg har lest
stemmer innvendig i meg
håper du vil komme til meg å

-anne marthe

11/10/2010 20:00

 
    Titanic
flike søss du er flink og jeg har akurat lest mange tekster som hele serien sjokko og jeg og del1 av elementsteinen av min fadder=)

16/11/2010 19:45

 
    Titanic
jeg har tårer i øynene selv om det ikke var sån han døde så passet det bra.

16/11/2010 19:56

 
    rydningen91
Hei: )
det var utrulig bra skreve, det var både fin og rørende historie. Eg fik tårer i øynen. Det er den mest rørande historien eg har lest. :)

23/12/2010 14:09

 
    Irwa
Vakkert !
Du er flink til å skrive !!
Rir, jeg også :)

14/01/2011 21:42

 
    sofiaminic
det var en kjempebra tekst.
: D

08/02/2011 19:38

 
    Emtonie
Ohhhh...Du er dritflink til å skrive! Jeg vedder på at du kommer til å bli en profesjonell forfatter en dag!

Dette var nydelig skrevet...Sitter her med tårer i øynene, og dette var bare..Vakkert! <3

~Emtonie

13/02/2011 17:16

 
    Eowyn262
Jeg sitter her rett og slett uten ord. Bare én eneste gang tidligere har jeg grått når jeg har lest en tekst. Og det var i slutten på den første boka i Darren Shan serien. Allerede i det første avsnittet ble synet mitt tåkete av tårer. Resten av delen bare strømmet de nedover kinnene mine som elver.

Det er rett og slett umulig å være konstruktiv på en tekst som er skrevet på denne måten. Man merker rett og slett sårheten i den og at du har lagt en del av sjela di i den.

Hele teksten satt jeg med frysninger nedover ryggraden. Det var herlig å lese selv om dette er en utrolig trist tekst. Alt ble liksom levende foran øynene mine (slik det alltid blir når jeg leser noe av deg, du er så utrolig flink til å skrive levende og detaljert :D). Jeg kunne se for meg denne sprøyta og hvordan hun senere plutselig befinner seg nedi graven sammen med Helmin. Det er rett og slett en ubeskrivelig følelse jeg sitter igjen med. Hvis det ikke blir en forfatter av deg, så er det noe alvorlig galt med verden <3

Jeg vet dette mest sannsynlig ble en litt rar kommentar, men sånn går det når man skriver med tårer i øynene også xP
*Ønskestemmer*
Stooor klem fra Therese ^^ <33

16/04/2011 18:42

 
    Irwa
*Snufs,snufs ...* Jeg så meg akkurat i speilet, etter å ha lest. De var fulle av tårer ...

16/04/2011 18:52

 
    Alexo-Magic
Veldig vakkert... håper Helmin nyter den evige friheten sin, for dette var utrolig bra skrevet! Mange ønskestemmer! Dette gjorde seg veldig godt å lese med varm sjokolade og stearinlys! :-)
~Am :)

02/11/2011 21:41

 
    Air
Nå gråt jeg litt. Jeg hater virkelig å lese så
beskrivende, levendes og triste tekster om hester
som dør.

Utrolig bra Martha. Utrolig bra. :)

14/09/2012 22:51

 
    Ompabop
Jeg liker hvordan du får hesten til å virke som en person og ikke bare et dyr i avsnittet hvor han dør. Du skriver at Helmin stønnet og pustet tungt i stedet for at han prustet, vrinsket eller snøftet, i tillegg til at du ofte bruker betegnelser som han eller Helmin i stedet for hesten i dette avsnittet. Alt dette gjør at han blir mer som en kjær venn som hovedpersonen har delt noe nært og spesielt med enn bare et dyr.

Samtidig føler jeg det blir litt vel dramatisk til tider. I et brøkdel av sekund så jeg dyrlegen heve sprøyten. Spissen glinset i lyset på gårdsplassen og en dråpe med gift rant nedover den fæle spissen. Hjertet mitt begynte å slå. Slike høydepunkt som dette er kjempefine å ha med, men det er viktig at det ikke blir for mange av de. På et vis føler jeg at dette er tekstens høydepunkt, men så kommer det flere scener hvor hovedpersonen gråter, tårene strømmer, hun hikster og roper dramatiske nei!, og det hele blir rett og slett litt for mye for meg.

Jeg ser at det er mange som har funnet denne teksten veldig rørende, og jeg er ganske sikker på at de aller fleste av dem er jenter som har hatt eller har en hest de er veldig glade i. Det nærmeste jeg kommer et nært forhold til et dyr er til den feite katten til mamma som jeg har vokst opp sammen med. Jeg er glad i den og setter pris på å kose med den når jeg er på besøk, men da søsteren hans forsvant i høst ble jeg ikke ulykkelig. Dermed skulle jeg ønske at du hadde litt mer skildringer av hvordan dette føltes. Ikke bare at det var trist eller at hovedpersonen gråt, men skildringer av hvor vondt det føltes. Jeg kan skjønne at det kan ha vært vondt for deg å skrive denne teksten, men nettopp derfor skulle jeg ønske at du klarte å få meg til å kjenne på litt av den samme smerten. Jeg har aldri vært glad i en hest eller behøvd å ta farvel med en, og derfor blir alt dette veldig fremmed for meg. Du beskriver fint hva som skjer i historien, alt det ytre, men jeg ønsker meg mer av det indre følelseslivet - for jeg ser jo at det er mye følelser her.

Jeg håper virkelig du skriver denne en gang til. Teksten er to år gammel, og jeg har stor tro på at du kan gjøre den enda bedre nå.

14/12/2012 12:07

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.