Zombiefisert - Del 10

«Navnet mitt e Andy og æ hengte klærn dine te tørk. Du blei ganske våt i går, og det beklage æ.» Stemmen var mild og varm.«Åh. Åh,» Jennifer blunket og så ned på de bare bena sine. Den rosa neglelakken på tærne var perfekt, men det var egentlig ikke noe Jennifer brydde seg om lenger. «Ka e ætternavne ditt?» Hun så opp og møtte igjen guttens blikk.
«Andy MacKye e hele navne mitt. Men ka e ditt?»
Jennifer så ned på tåneglene sine igjen. «Andy MacKye,» Hun smakte på navnet hans. «Andy MacKye.» Det var fint på leppene hennes og hun likte smaken av det. Hun glemte helt av at Andy hadde spurt om navnet hennes. Glemte alt.

Andy lo. Latteren var munter og boblet i rommet. Dette fikk Jennifer til og se på ham. Forvirringen lyste av øynene hennes og hun forsto ikke hvorfor han lo slik. Det var ganske merkelig det.
«Ja hei frøken Andy MacKye,» lo Andy og Jen så opp og møtte blikket hans. Ertende og varmt. Da førstnatt gikk det opp for henne at han hadde spurt om hennes navn. Hun ble rød i kinnene og så ned på tærne sine igjen.
«Jennifer Morissey.»
«Jennifer Morissey?!» Andy ble likblek og smilet han hadde hatt forsvant fra ansiktet. Brått ble det mørkere inne i hytten. Jennifer kjente hjertet hoppe over et slag og hun så opp og møtte Andys blikk. Han stirret på henne. «Dæ?!»

«Ja, mæ. Æ e Jennifer Morissey. Kordan det?» Nå var de rosa tåneglene mye bedre enn alt annet å se på. Hun hadde for et øyeblikk siden faktisk følt seg litt lykkelig. Nå var hun dyster og redd. Hun visste ikke hvordan hun skulle reagere på noen ting.
«Off, men da e det jo over!» Andy slo en hånd for pannen og sukket. «Å æ som ikke skulle finne dæ.»
«Ka du mene?» Jennifer så opp og møtte blikket hans. «E det nå galt?»
«Næi, det e vel ikke det...» Andy så ganske så forvirret ut, og det var tydelig at det var noe han skjulte for henne.
«Jo,» sa Jen. «si det!»

«Kan ikke,» mumlet Andy og så skyldbevisst på henne. «Du vil bare bli redd å stikke fra mæ .»
Jennifer så på ham. Han så ganske sår ut der han sto, og han var det kjekkeste/ hotteste hun noen gang hadde sett. Hun tok et steg fram og strakte seg etter ham. «Koffer skulle æ det?»
Andy så på henne og de vakre brune øynene hans lyste. «Fordi æ ikke e som alle andre.»
«No shit sherlock,» mumlet hun. «du e jo ikke nå av det hotteste eller kanskje kjekkeste æ har sett før.»
Andy ble alvorlig og kom med lette bevegelser mot henne. «Hves du e den Jennifer Morissey æ leite etter så vil du kunne se nån mærkelige ting i hode ditt av og til. Kanskje du da vil se ka æ e. Se at æ e farlig før dæ!»
Jennifer trakk pusten dypt og lukket øynene.

Andy løp alt han maktet gjennom skogen. Det blonde håret var fuktig av svette og øynene lyste av redsel. Han var opprevet og flyktet i full fart fra det som jaget ham. Stillheten i skogen ble bare brutt av hans taktiske steg og den ujevne pusten. En forferdelig kulde fylte skogen, og i neste sekund skar et høyt brøl i stillheten. Et brøl som minnet om tusener av sårede sjeler, og lidende dyr. De ville finne ofret sitt uansett hvor skikkelsen løp.

Han løp ut på en lysning hvor en skole var på lavvotur. De andre elevene så skremt opp på ham. Forsto ikke hva som feilet ham. Han kom ut av skogen. Blikket var vilt og viste panikken, og klærne var fillete på kroppen.
«Zombia?! Æ trur nokka fali følle ætter mæ!» skrek han og løp bort til bålet. Munnen var en smal strek i ansiktet, og han blødde fra kutt på armene.
«Andy, ka som e skjedd?» spurte ei jente med rødlig hår og grønne øyne. Janet var navnet hennes og Andy hadde en gang vært forelsket i henne.

Mysterygirl   Nordland

 

    bettia
«Andy MacKye e hele navne mitt. Men ka e ditt?»
Jennifer så ned på tåneglene sine igjen. «Andy MacKye,» Hun smakte på navnet hans. «Andy MacKye.»

Hahah xD

Dette er kjempebra, og jeg liker som tidligere nevnt at du forteller fra flere sider, det gjør historien MYYE mer levende, BRA!:D<3

Men nå skal jeg lese neste del;)

Stemmer^^<3
Klem <33

13/03/2010 19:44

 
    anna jo
Helt enig med bettia her, alt er så levende her, å du "over beskriver" liksom ikke helle, noe som er skikkelig bra, for det kan i lengden bli kjedelig å lese.
*Stemmer*

13/03/2010 22:44

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.