Zombiefisert - Del 11

«Nåkka jaga mæ i skauen,» svarte han nervøst og rettet en dirrende hånd mot skogen. De andre elevene fra klassen hans så nervøst på han, og de bestemte seg alle for at de skulle gå inn i lavvoen. De hadde alle merket en forferdelig kulde som fylte skogen, og det var varmere inni lavvoen. Alle kom seg inn, og de ble sittende og prate. Andy skulle til å fortelle om hva han hadde opplevd da et høyt brøl flerret skogen og fikk alle elevene til å fare sammen og inn mot midten av lavvoen.

«Ka va det?» gispet den Janet og i neste sekund hørtes det grusomme skrik fra nabolavvoen. Tydelige lyder av noe som revnet og andre elever fra parallellklassen som skrek. I neste sekund senket stillheten seg over stedet. Elevene skalv og stirret rundt seg. Andy kjente hvordan hjertet slo i brystet sitt. Redd for hva som kom til å skje.
«E det nån som tør se ka som skjer?» De blå øynene til James så skremt på medelevene. Andy ville ikke. Han visste hva det var.

«Æ kan,» hvisket Janet og smilte selvsikkert. Andy ønsket å stanse henne, men rakk ikke det før hun hadde gått framover. Brått skjøt noen hender fram fra under lavvoduken og la seg om bena hennes. Hun skvatt og skrek høyt. Forsiktig vendte hun blikket ned og så et par blodige hender holde rundt anklene. Hendene rykket til og hun falt. Sakte ble hun dratt ut av lavvoen og hun tenkte det var bra spill av meddeelevene.
Elevene skrek i redsel. De hørte ikke lyden av noe som revnet og noe som rant. Andy forsto at noe var alvorlig, men han forsto ikke hva han hadde dratt med seg til klassene. Plutselig ble lavvoen åpnet og noe rundt ble kastet inn på ei jente med svart hår. Hun skrek og kastet det runde opp i luften. Alle elevene hoppet unna med en gang det runde landet på bakken med et dempet dunk. Viddåpne grønne øyne stirret på dem. Blikket var tomt munnen åpen. Håret var rødt av blod, og av den naturlige fargen. Resten av kroppen til jenta med det røde håret og de grønne øynene var borte.

Elevene skrek og i neste nå brøt helvetet løs. Alle ble slaktet grusomt ned. De rakk bare å se blodige hender, røde øyne med et sultent blikk i seg og kjenne en grusom smerte, før de grotesk ble drept. Alle unntatt èn ble slaktet.
Andy løp alt han hadde innover skogen. På netthinnen hvilte bildet av vennene som innvollene revet ut av seg. Skrikene. Blodet. Alt det forferdelige. Han forsto ikke hvordan han hadde kommet seg ut av lavvoen, men det hadde ikke noe å si. Han var nødt til å komme seg vekk. Bena trommet bortover og han var redd. Musklene jobbet hardt og blodet jobbet på spreng for å sørge for nok oksygen til musklene som arbeidet på høygir. Hva hadde han brakt med seg til dem?

Brått skar noe mørkt ut framfor. En rytter på en stor svart hest. Rytteren vendte på hodet og de røde øynene boret seg inn i hans.
«Skjebnen har valgt deg,» sa noen, og i neste sekund rev noe ham i bakken og han kunne kjenne en grusom smerte pulsere gjennom kroppen.

Jennifer stirret inn i Andys øyne. Hun kjente kroppen skalv og hun eide ikke ord. Redselen skyllet gjennom henne, og hun var et øyeblikk svært kvalm. «Har du virkeli opplevd det hær?»
«Opplevd ka?» Andys å spørrende på henne.
«Det æ så.»hvisket hun. «Den ondskapen?»
Andys blikk ble fjernt og han ristet på hodet mens han sakte rygget et steg unna henne. Jennifer kjente det gå en svak skjelving gjennom kroppen og hun studerte ham med et kritisk blikk. Han var utrolig vakker og Jen klarte ikke la vær å se på ham.
Now I can’t behave. I feel it in my feets on the streets. But don’t you know...

Jennifer så bort mot bordet og så den rosa mobilen ligg å vibrere der. Hun så skremt mot Andy før hun nærmest løp fram og tok mobilen opp. Så på skjermen og blunket overrasket.
«Yo, Christian.» Sa hun dempet.
«Jen. Kordan har du det?»
lød det i telefonen og Christian hørtes oppriktig redd ut.
«Bra. Kordan det?» Jennifer så opp og møtte Andys blikk. Hun så ned og rødmet.
«Massakre hjemme hos dæ! Ane du kor redd æ va slash e før dæ.»
«Ka e det du snakke om?!» Jennifer tok ordene inn over seg. «Ka
e det du snakke om?»
«At mordi, fardin og en eller annen Daniel MacKye e drept

Mysterygirl   Nordland

 

    bettia
:O:O

Dette er grusomt, men kjempebra!;D
Syns synd i Jennifer.
«Massakre hjemme hos dæ! Ane du kor redd æ va slash e før dæ.»
«Ka e det du snakke om?!» Jennifer tok ordene inn over seg. «Ka e det du snakke om?»
«At mordi, fardin og en eller annen Daniel MacKye e drept.»

Hoff og hoff, det er jo grusomt! Men sykt spennende..:)

Du får skynde deg å legge ut mer til meg, du talentfulle menneske!:D<3

Stemme^^
Klem <33

13/03/2010 19:50

 
    anna jo
Ja, skynd deg!
Synes slutten er bra, og det at du bruker musikk i teksten din, og at du får til å flette det inn så det nesten er som om den er en skikkelig del av historien, bra:)
Gleder meg til neste del:)
*Stemmer*

13/03/2010 22:50

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.