Zombiefisert - Del 12

«Ka sa du, sa du, sa du?!» Jennifer gispet hardt etter luft og begynte å skjelve. «Morsan, farsan og Daniel?!»
«Ja. Kor du e? Du kom ikke i går. Elskling, Kami prøvde å kysse mæ.»
Jennifer sank ned på knærne og ville gråte. Hun forsto ikke hva Christian snakket om. Moren, faren og denne mystiske Daniel MacKye var død. MacKye.

Jen mistet mobilen og stirret opp på Andy. Andy MacKye.
Hun ble isende kald innvendig.
Gispet etter luft og reiste seg fort. «Andy!»
«Ja?!» Andy så mildt sagt forvirret på henne et øyeblikk før han sukket. «Ka?»
«Andy MacKye – Daniel MacKye,» Jennifer visste ikke hvordan hun skulle si det, eller hva hun skulle si. «Nå sammenhegn mellom dåkker?»

«Ætternavne og det faktum av at Daniel MacKye va slash e farn min.» Andy blunket og sukket igjen. Han så ganske sårbar ut et øyeblikk og Jen ønsket å gi ham en klem, men det hadde hun ikke kunnet, for det hadde stritt mot den hun var. Jennifer Morissey ga aldri noen gutter en trøstende klem. Hun måtte være og opptre som den perfekte populære jenta/ bitchen hun var.
«De e dræpt,» gispet Jen og holdt på å bryte sammen i gråt. Hun klarte ennå ikke ta inn over seg at moren og faren var drept. Det var så feil i hodet hennes.
«Æ vet,» mumlet Andy. «det e nok min feil.»
Jen stivnet. Hun stirret på ham og så frykten i øynene hans og sorgen. Noe plaget gutten samtidig som han ikke var normal. Han var langt ifra normal. Han var et mysterium.
«Kordan kan det være din feil?»

«Fordi at æ e et monster. Æ dræpte dæm ikke, men æ kan være grunn te det.»
«Det e jo ikke mulig.»
«Trust me, Jennifer.
Alt e mulig.» Andy så helt ærlig og alvorlig ut. Uten noen flere ord gikk han ut døren og tok tak i noe, i neste sekund kom han inn med klærne hennes. Ga dem til henne og sa de måtte dra mens det ennå var dag. 

 * * *

Andy dro Jen med seg til hennes hjem. Han forklarte henne at det var ond magi i lufta og at de måtte være forsiktige. Jennifer sto stille og så på huset. Rundt det var det gule politibånd, to politibilder og noen etterforskere.
«De vil komme te å ha total utspørring på mæ, og æ må ha andre klær,» hvisket hun og så på Andy. «I tillegg må æ ha andre ting å tenke på enn det at morsan og farsan e dø.»
«Ka du mene nu?» Andy så spørrende på henne.
«Du får spille kjæresten min. Æ overnatta hos dæ i natt og blir det seriøst ille, så får vi late som vi går inn i detalj på-»

Andy sperret opp øynene og så overrasket på henne.«Seriøst Jennifer. Vi kjenne ikk-»
«Vi e nødt.» Hun avbrøt ham og smilte. «Overlat snakkinga til mæ da. Æ kan være skikkelig pervers om æ må.»
«Koffer føle æ at dettan ikke kommer til å gå bra?»
«Førdi du e en dust. Prøv nu bare å se passelig nyførelska ut.» Jennifer smilte ertende til Andy som stønnet og la opp et tåpelig ansikt som fikk henne til å bryte sammen i lett og nervøs latter. Han var jo nydelig og perfekt. Hun ville ikke ha noe problem med å spille forelsket i ham. Det var noe som plutselig irriterte henne. Hun ville ikke ha noe problem med å spille forelsket i den dusten.

Mysterygirl   Nordland

 

    bettia
Oida. Dette er braa, men det vet du vel allerede. Jeg har stemt, og skal haste videre straks;D<3

Først må jeg bare enda en gang understreke at dette er BRA!:D Jeg lurer på om de klarer seg gjennom utspørringene, kan det virkelig gå bra? Har mine tvil, men Jennifer virker som hun klarer det hun setter seg for øyet at hun skal klare...:)

Nei, du, nå må jeg lese videre;D
Ønskestemmer siden jeg allerede har stemt;)
Klem^^<3

16/03/2010 23:06

 
    Gi tilbakemelding:

  Du må lese reglene hvis du er ny på Skrivebua.
Kommentarer som kan virke sårende vil bli slettet.
Det samme gjelder førstekommentarer på egen tekst
som ikke er helt nødvendig.

Husk at vi er her for å bli oppmuntret til å skrive.
Du må være registrert bruker og innlogget for å gi tilbakemelding.